KLASSEFORSKJELL: Fritt skolevalg fører til delvis store forskjeller mellom klasser med jevnaldrende elever i Osloskolen, viser en ny studie. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Lærere i ny rapport: Presses til å ta inn de beste elevene

Fritt skolevalg fører til store forskjeller i Osloskolen, viser en fersk forskningsrapport. Lærerne oppgir at de føler seg presset til å ta inn de beste elevene.

– De fleste som benytter seg av fritt skolevalg er privilegerte foreldre og elever, og disse finner sammen. Lærere forteller at en skole blir brunere og brunere, en annen blir hvitere og hvitere, sier professor Cecilie Rønning Haugen om sin ferske forskningsrapport.

Hun er forsker innen pedagogikk og spesialpedagogikk ved NTNU.

Forskningen hennes tar for seg Oslo-læreres erfaringer både på grunnskolen og i den videregående skolen.

I videregående er det fritt skolevalg. Det er det i utgangspunktet også i grunnskolen, men elever bosatt innenfor skolens inntaksområde har prioritet.

Haugen viser til forskning som har dokumentert at fritt skolevalg og resultatstyring bidrar til å forsterke forskjellene mellom skolene i Oslo. Også OECD peker på at fritt skolevalg er spesielt sårbart for allerede sårbare elever.

SKOLEFORSKER: – De fleste som benytter seg av fritt skolevalg er privilegerte foreldre og elever, og disse finner sammen, sier Cecilie Rønning Haugen, professor i pedagogikk og spesialpedagogikk ved NTNU. Foto: Esben Kamstrup / NTNU

Tilfredsstiller hvite og høytpresterende

Det er også inntrykket som beskrives av lærerne Haugen har snakket med.

– Fritt skolevalg øker forskjellene mellom skolene i Oslo og ifølge lærerne i undersøkelsen også internt på skolen, sier hun.

Lærerne i studien sier ifølge Haugen at bevegelsen mellom skolene skaper en utfordring for skolene.

les også

Falleferdig skole arbeidsplass for 92 elever: – Sjokkerende lav standard

– For å bli mer populær eller holde på populariteten i fritt skolevalg er skolene avhengig av å rekruttere en viss type elever. Gjerne hvite, og gjerne de som presterer høyt. Derfor handler mye om å gjøre- og holde dem fornøyd, slik at de snakker med andre om at de har det bra, sier Haugen.

REKRUTTERINGSSTRATEGI: Hvite og høyt presterende elever holdes ifølge lærerne ofte i samme klasse. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Går ut over elevene

At elever oppfattes som mer og mindre attraktive for skolene å rekruttere, betyr ifølge forskeren at elevene har ulik verdi i fritt skolevalg, og at de forskjellsbehandles i systemet.

– I stedet for at skolen tenker på hva de kan gjøre for eleven, blir det en strategisk tenkning om hva denne eleven kan gjøre for den skolen. Dette går nesten ikke an å si, men jeg ser at det er funnet i internasjonal forskning også, sier hun.

En lærer i studien beskriver hvordan systemet tillater privilegerte elever å kjempe seg inn selv om skolen er full.

Ifølge Haugen er minoritetselever og deres foreldre ekstra sårbare i møte med stengte dører.

les også

Høyre kan svelge skolemat – flertall i partiutvalg

Én lærer snakker om A, B og C-elever:

«Vil ha A-elevene, produserer resultat, gir penger, mens BC-elever, får penger for de, men resultatene går ned. ..Resultatene er utstillingsvinduet vårt»

En annen lærer påpeker at en elev med store behov vil «ta av» skolens ressurser, noe som ikke er populært:

«Så de som får mange fremmedspråklige elever, behov for tilrettelegging, sosioemosjonelle, der vil det bli lite ressurser til..tiltak for de andre elevene..»

Ikke bare de populære

Noe av det mest oppsiktsvekkende Haugen fant, var at utvelgelsen av de beste elevene, så kalt «cream skimming» (skumming av fløten), ikke bare skjer på de mest populære skolene.

– Helt uten at jeg spør om det, snakker lærerne om at elevene blir vurdert før de tar dem inn, uavhengig av om skolen er full eller ikke. Også på skoler som ikke er populære, sier hun. Haugen kaller det en skjult seleksjon av elever, noe hun mener var et overraskende funn.

BEKYMRET: Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), her fotografert ved en tidligere anledning på Manglerud skole i Oslo. Foto: Frode Hansen, VG

Basert på 12 lærere

Haugen har snakket med til sammen 12 lærere på barne- og ungdomsskoler og videregående skoler.

– Er du redd for at det lave utvalget ikke er representativt for lærerne i Osloskolen?

– Styrken er at den er bred, og handler om å undersøke mekanismene i systemet ved fritt skolevalg, ikke tendenser. Hvor mye det er av dette, vet jeg ikke, jeg prøver å beskrive hvorfor det skjer, sier hun.

Studien er fagfellevurdert, det vil si vurdert og godkjent av to eller tre upartiske, anonyme eksperter innenfor fagfeltet.

Bekymret skolebyråd

– Det er bekymringsfullt store forskjeller i denne byen, også mellom skoler, sier skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) til VG.

– Vi vet at det finnes både grunnskoler og videregående skoler som er inne i negative spiraler. De opplever tidvis at relativt mange elever søker seg til andre skoler, noe som også har store økonomiske konsekvenser for skolene.

Byråden har også registrert at ved noen skoler er det mange som benytter seg av retten til skolebytte.

– Men det generelle bildet i byen er at nærskoleprinsippet står sterkt. En del skoler har likevel betydelige problemer som bekymrer meg, og jeg synes Hauges funn om «cream skimming» er alvorlig. Jeg mener vi må se på sider ved systemet blant annet når det gjelder skolestruktur, inntaksområder, konkurransekultur og finansieringssystemer, sier Thorkildsen til VG.

– På videregående skole, er det åpenbart at kombinasjonen av karakterbasert opptak og stykkprisfinansiering der 95 prosent av tildelingen til skolene følger enkeltelever, slår svært uheldig ut, sier SV-byråden.

Byrådet har nedsatt et ekspertutvalg som skal vurdere dagens modell og alternative modeller for inntak til videregående skoler.

KAN BLI ORDFØRER: Saida Begum er Oslo Høyres skoletalsperson. Hun er også partiets ordførerkandidat foran høstens kommunevalg. Hun har stor tro på at fritt skolevalg fortsatt er den beste inntaksordningen i Osloskolen. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

– Fritt skolevalg fungerer

Saida Begum er Høyres skoletalsperson og ordførerkandidat i Oslo. Hun har lenge vært en av bystyrets fremste tilhengere av fritt skolevalg.

– Jeg mener dessverre det er lite lærdom å trekke ut av denne studien. De gangene fritt skolevalg har blitt vraket og erstattet med andre inntaksordninger av venstresiden, så har det ført til mer segregering og mindre sosial mobilitet fordi faktorer som elevenes bakgrunn låste elevene til utvalgte skoler, sier Begum.

INGEN KVIKKFIKS: Lektor og forfatter Simon Malkenes sier at det ikke finnes noen kvikkfiks som gjør at dagens system kan skiftes ut over natten. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Mangeårig lærer i Osloskolen og forfatter Simon Malkenes, synes i motsetning til Saida Begum at funnene i Haugens studie er verd å merke seg. Han har lenge vært opptatt av de negative sidene ved fritt skolevalg.

– Det er oppsiktsvekkende funn som kommer frem i denne studien. Det ser ut til at fritt skolevalg i Oslos skoler medvirker til at det blir «brunere» og «hvitere» skoler og større ulikheter mellom skoler med høyt og lavt karaktersnitt, sier Malkenes til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder