RYSTET: Bent Høie (H) sier han tar de siste tids alvorlige ulykker i Kommune-Norge på største alvor. Foto: Cicilie S. Andersen

Badeulykken i Fredrikstad: Bent Høie (H) innrømmer at nødvendige tiltak ikke er iverksatt fort nok

2011: På talerstolen i Stortinget lover Bent Høie at han ville kjempe for bedre oppfølging av utviklingshemmede i Norge.
2017: Tiltakene er ikke en del av regjeringens politikk.

På to måneder har tre personer blitt alvorlig forbrent ved bading eller dusjing i kommunale avlastningsboliger.

Fredag ble en beboer i Fredrikstad kraftig forbrent etter dusjing med glovarmt vann.

Søndag 24. februar skjedde en lignende hendelse på en institusjon i Færder kommune i Vestfold. En mann i 50-årene ble badet i så varmt vann at han døde av skadene.

Noen dager senere, 27. februar, fikk en kvinne i 70-årene forbrenningsskader etter dusjing på et helse- og velferdssenter i Trondheim.

les også

Beboer forbrent under dusjing ved avlastningsbolig i Fredrikstad

Helseministeren: «Rystet»

– Disse sakene ryster meg. Det er veldig alvorlig, og viser at ganske grunnleggende retningslinjer er blitt brutt eller ikke fulgt opp, sier helseminister Bent Høie (H) til VG.

I 2011 sto han på talerstolen i Stortinget og fremmet forslag om at fylkesmennene og helsetilsynet bør gis sanksjonsmyndighet til å følge opp kommuner som bryter loven. Se selv:

Siden har det vært stille. Etter at Høie ble helseminister, har ikke forslaget blitt løftet på nytt.

– Da jeg forslo dette i 2011 var det en del av Høyre sin politikk. Men dette er ikke en del av regjeringens politikk nå, sier Høie.

– Hvorfor ikke?

– Vi har gjennomført en rekke andre tiltak. Fra januar 2017 er lederen på hver virksomhet pålagt å gå gjennom styringssystemet for sin virksomhet en gang i året. Vi har også utvidet varslingsordningen til å gjelde kommunesektoren. Denne ordningen trer i kraft 1. juli. Før gjaldt den bare sykehusene, sier Høie.

– I lys av hendelsene den siste tiden, burde disse tiltakene vært iverksatt før?

– Noe av dette kunne vært gjort før, men jeg har tro på at tiltakene vil bidra til økt kvalitet. Men vi må la tiltakene virke.

les også

Alf Johan Halvorsen begravet: Den fineste latteren i verden

Helsetilsynet: – Det kunne ikke vært verre

I januar advarte direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, at kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede i verste fall kunne være livstruende.

– Det kunne ikke vært verre, sa han til VG.

I 2016 ble det gjort et landsomfattende tilsyn med flere titalls kommuners helse- og omsorgstjenester til voksne med utviklingshemming. Det ble avdekket svikt i fire av fem kommuner.

«De alvorlige forholdene som dette tilsynet har avdekket gir grunn til å stille spørsmål om dagens rammer og ressurser for kommunenes tjenestetilbud er tilstrekkelige til å sikre gode og trygge tjenester til alle brukerne,» står det i rapporten.

Helsetilsynet løfter flere problemstillinger:

  • Har kommunene nødvendige forutsetninger for å etablere og drifte forsvarlige tilbud – også til brukere med store og komplekse tjenestebehov?
  • Gir staten tydelige nok krav, føringer og faglig støtte til kommunenes oppgaveløsning?
  • Og videre – kan det tenkes alternative måter å organisere (deler av) tjenestene på som på en bedre måte kan ivareta kravene til forsvarlige tjenester?
les også

Alf Johan Halvorsen døde i badekarulykken: Færder kommune siktet for brudd på helsepersonelloven

Leder for Norsk forbund for utviklingshemmede, Jens Petter Gitelsen, sier til VG at han er overrasket over at ingen ting er gjort etter at Helsetilsynet slo alarm i 2016 og senere i 2019.

– Bent Høie henviser til kommunens ansvar, som kommunen ikke tar. Når det er grove avvik og gjentatte avvik, der kommunen får pålegg om å rette og ikke retter, bør de få bøter, mener Gitelsen.

– Jeg er skuffet over at regjeringen ikke har gjort noe.

Til dette svarer Høie:

– Jeg har forståelse for standpunktet, men vi har altså utført en rekke andre tiltak for å bedre pasientsikkerheten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder