KJØPEPRESS: Mange ungdommer sliter med privatøkonomien, fordi de ikke har opplevd fattigdom eller finanskrise. Foreldrene og skolen har et ansvar for å lære de opp, mener fagfolk. Illustrasjonsbilde.

KJØPEPRESS: Mange ungdommer sliter med privatøkonomien, fordi de ikke har opplevd fattigdom eller finanskrise. Foreldrene og skolen har et ansvar for å lære de opp, mener fagfolk. Illustrasjonsbilde. Foto:Helge Mikalsen,VG

Gjeldskrisen: 18.000 unge svartelistet

Norske ungdommer:

Vi har dårligere råd enn unge i Europa

En av tre kan for lite om personlig økonomi

Fire av ti foreldre hjelper til

Norske ungdommer under 24 år har en halv milliard i svartelistet gjeld. Fagfolk mener ungdommer kan for lite om personlig økonomi.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

18.000 unge mellom 18 og 24 har betalingsanmerkninger, og skylder en halv milliard kroner per april 2014. Det viser en gransking VG har foretatt av 236.000 svartelistede nordmenn.

85 prosent av de svartelistede mellom 18-20 år hadde 0 - 100.000 i årsinntekt.

De siste årene har flere fagfolk ropt varsku om stadig flere unge som havner i gjeldsproblemer.

ROPER VARSKU: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl syns det er veldig bekymringsfult at unge kan så lite om personlig økonomi. Hun ber foreldrene bli flinkere til å lære barna om hva ting koster og hvor penger kommer fra. Foto:DNB,

– Ungdom lærer altfor lite om personlig økonomi på skolen. Den økonomiske forståelsen hos mange unge er derfor fraværende. Foreldrene må også ta sin del av ansvaret. Dagens foreldre inntar ofte en misforstått rolle som en Sareptas krukke, sier seniorrådgiver Jan W. Græsvik hos inkassobyrået Intrum Justitia AS

Nettmøte: Er du ung og sliter med betalingsproblemer? Se hva eksperten svarte

Foreldrene trår til

VGs gransking avslører at unge ikke er verstingene. Andelen unge som blir svartelistet har ligget jevnt på cirka 4,5 prosent. Siden 2009 har andelen faktisk gått et par prosent ned.

Til sammenligning har andelen over 60 år som er svartelistet økt med 32 prosent.

Dette kan skyldes at norske foreldre trår til og hjelper barna økonomisk. En fersk undersøkelse utført av Intrum Justitia viser at fire av ti foreldre gjør nettopp det.

– Høye boligpriser og studielån som ikke strekker til, er nok to viktige årsaker til at foreldre støtter sine voksne barn økonomisk, sier administrerende direktør Reidun Korsnes i Intrum Justitia.

I enkelte kommuner er så mange som 19 prosent av alle svartelistede unge under 25 år.



-Skremmende

Samtidig viser undersøkelsen at en av tre ungdommer mener de kan for lite om personlig økonomi. Her svikter også enkelte foreldre. Bare litt over halvparten sier de prøver å lære barna sine å håndtere sin egen økonomi.

– Privatøkonomien er bærebjelken i livet, og å se at ungdommer har så lite kunnskap er rett og slett skremmende. Økonomien er roten til mye vondt. Her har foreldrene et stort ansvar, fordi vi har en ny generasjon som ikke har erfart fattigdom og finanskrise slik generasjonene før har gjort, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB.

Sandmæl trekker frem enorm kjøpepress og rike foreldre som en av grunnene til at ungdommer går på en smell når de flytter ut. Da må forbruket strammes inn, men for enkelte blir det vanskelig.

– Man er redd for å skille seg ut, redd for mobbing. Derfor skal alle ha det naboen har, sier Sandmæl.

Intrum-lederen mener det burde være både foreldrene og skolens ansvar å lære barn om personlig økonomi.

– Hvis dette hadde vært et obligatorisk fag i grunnskolen, ville nok enda flere foreldre tatt dette på alvor, mener hun.



Lærer lite på skolen

Norske skoler deltar i den internasjonale PISA-undersøkelsen årlig. Her kartlegges elevers ferdigheter i matematikk, lesing og naturfag. Men Norge har aldri meldt seg på kartleggingen av elevers kompetanse i personlig økonomi, financial literacy på fagspråket. Årsaken er enkel:

– Financial Literacy er ikke et fagområde som undervises i norsk skole, sier Marit Kjærnsli, prosjektleder for PISA i Norge.

Hun understreker at det er mange tilleggsundersøkelser i PISA. For at undersøkelsen ikke skulle bli for omfattende, deltok Norge bare på det som var obligatorisk.

– Privatøkonomi og gjeld må på timeplanen for alle. I dag er det veldig tilfeldig hva slags tilbud man får avhengig av hvor man bor, hva slags linje og fag man velger, sier Lars Arnesen, fra Gjeldsgruppa i Juss-buss, et studentdrevet rettshjelpstiltak.

De reiser rundt på videregående skoler for å gi opplæring til elever fordi de mener lærerplanen ikke er god nok.

– I vår saksbehandling er det stadig flere unge under 25 år med betydelige gjeldsproblemer. De kommer ofte til oss når det er for sent, sier Arnesen.

FÅR KRITIKK: Ungdommer lærer for lite om personlig økonomi, sier kritikerne. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har fulgt med på VGs dekning om nordmenns betalingsproblemer og mener årsaken ligger et annet sted. Ikke hos skolen. Foto:Patrick Da Silva Sæther,VG



Ikke mer personlig økonomi på skolen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er ikke enig i at det er for lite personlig økonomi på skolepensum.

– Personlig økonomi er godt ivaretatt på skolen. Det er ikke dermed sagt at ungdommer vet nok. Det er rom for forbedringer i undervisningen på feltet, men jeg er veldig skeptisk til at vi legger enda mer inn i lærerplanen, sier kunnskapsministeren.

Han viser til at tiendeklassinger blant annet lærer å gjøre beregninger om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, sette opp budsjett og regnskap ved å bruke regneark.

– Grunnen til at man ser den situasjonen som VG har avdekket de siste dagene, handler om andre ting enn personlig økonomi på skolen. Den handler om fremveksten av aggressive kredittselskaper, sier Isaksen

Dårligere råd enn spansk ungdom

Flere norske ungdommer mellom 15–24 år mener at pengene ikke strekker til, sammenlignet med ungdommer i finanskriserammede Spania, ifølge European consumer payment report for 2014.

Arbeidsledigheten blant spanias unge er på massive 54 prosent per oktober i år.

– Det er et paradoks. Vi bor faktisk i verdens rikeste land, og så føler vi selv at vi har dårlig råd. Dette setter ting litt mer i perspektiv. Vi bør lære av spansk ungdom. Man lever etter det man har. De fleste ungdommer gjør det, men mange gjør det ikke, sier Silje Sandmæl.



Les også

  1. Gjeld - et samfunnsproblem

    Er vi helt sikre på at størrelsen på husholdningenes gjeld er helt uproblematisk?
  2. Rekordmange nordmenn svartelistet: - Ikke hver dag jeg spiser middag

    Aldri før har så mange nordmenn blitt økonomisk svartelistet. En av dem er Torfinn Strandvik (45).
  3. Gjeldskrisen: Eksplosiv økning i svartelistet gjeld

    Det har aldri vært flere, og de har aldri skyldt mer penger: I underkant av en kvart million nordmenn er svartelistet.
  4. Solveig Horne om gjeldskrisen: Veldig bekymringsfullt

    Både bankene, finansieringsselskapene og fagfolk krever gjeldsregister for å oppdage søkeres forbruksgjeld.
  5. Stor guide: Rådene for å komme deg ut av inkasso-fella

    Sliter du med inkasso? Her kan du få råd som passer for din økonomi.
  6. Gjeldskrisen: Kemner: Jeg har sett at folk som har ubetalt restskatt drar på
    Sydenferie

    ÅRSTEIN (VG): Denne mannen er en av 91 svartelistede personer av totalt 1 100 innbyggere i lille Gratangen kommune.
  7. Gjeldskrisen: Vestlendinger best til å betale regninger

    Nordmenn med alvorlige betalingsproblemer bor spredt over hele landet - bortsett fra Vestlandet.
  8. Gjeldskrisen: – Jeg fikk kredittkort på flekken

    I løpet av bare noen måneder fikk kvinnen i 30-årene flere hundre tusen kroner i kredittkortgjeld.
  9. Alltid i minus

    Det er flere viktige vendepunkt og merkedager i livet. Et av dem er når det er igjen penger på lønnskontoen når neste…
  10. Gjeldskrisen: Derfor går vi i inkassofellen

    Gjeldsproblemer starter ofte med fristelser og kan ende med skam, angst, frykt og selvmordstanker, sier fagfolk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder