– DET KOSTER Å VÆRE LYKKELIG: 83 år gamle Helge Svedal er, etter 20 år med ulike operasjoner og sykdommer, innstilt på å være like blid.
– DET KOSTER Å VÆRE LYKKELIG: 83 år gamle Helge Svedal er, etter 20 år med ulike operasjoner og sykdommer, innstilt på å være like blid. Foto: Erlend Daae/VG

Helge (83) nominert til Norske helter: – Han er drivkraften i lokalmiljøet

INNENRIKS

TRONDHEIM (VG) 83 år gamle Helge Svedal har vært gjennom over 20 år med operasjoner og sykdommer. På Saupstad i Trondheim er han solstrålen i lokalmiljøet.

Publisert:

– Da jeg ble pensjonist, bestemte jeg meg for at nå skal jeg ha det artig.

På Saupstad bydelskafé i Trondheim, blant bord og stoler i furu, duften av vafler og en dunk med kaffe står en eldre mann med kritthvitt hår, adidasdress og joggesko.

– Er det Helge Svedal?

– Det stemmer! Velkommen!

– Jeg skal gi dem bakoversveis

Helge er nominert til Norske helter av barnebarnet Kristian.

– Farfar har til tross for å ha mistet de fleste nære, i tillegg til både kreft og hjerteinfarkt, hatt en enorm livsgnist i alle år, forteller han.

Kristian beundrer farfaren, som ble kreftoperert første gang for over 20 år siden. Siden har flere operasjoner kommet. Siste sykehusopphold var for tre år siden.

– Da feiret vi 80-årsdagen hans på sykehuset. Han lå der et halvt år, og var ganske dårlig den perioden, men var likevel sitt positive jeg hele tiden, forteller Kristian.

Etter noen minutter med Helge gir vi barnebarnet hans rett; en mer sprakende livsgnist skal du lete lenge etter.

– Nå skal jeg ha det artig, tenkte jeg

Han prøvde å slappe av da han ble syk. Det varte ikke lenge.

– Jeg prøvde å ta det rolig, men så sa jeg nei, skal jeg på beina.

Han har vært frivillig i rundt 20 år.

– Jeg var med og startet opp Domus på Lade første gang det åpnet. Det er vel Coop det heter nå.

Senere gikk han over til byggebransjen, hvor han ble sjef i trondheimsselskapet Opus bygg. Da pensjonistlivet sto for døren, var han forberedt.

– Jeg begynte å tenke på pensjonisttilværelsen før den begynte. Det er viktig. Du har jo alle kameratene på arbeid. Så jeg bestemte meg for at da skal jeg ha det artig, og være med på ting.

Timeplanen er stappfull, syv dager i uken. Han starter med morgenkaffen hvor han sammen med kameratene løser verdensproblemer, som han selv kaller det.

– Også er jeg med på noe artig! Hver tirsdag! Vi er en gjeng som pleier å gå tur. Da går vi til Kattem og kjøper oss en kaffe, og går tilbake igjen.

Beskjedent nok unngår han å si at det er han selv som har dratt i gang gruppen, og tar med seg de som trenger selskap.

– Jeg elsker å hjelpe folk. Jeg ser liksom at folk blir glade!

– Han står for så mye positivt

Ved morgenkaffen møter vi kameratene Bjørnar, Bjørnar, Alf, Kristian og Jack. Helge annonserer etterslepet som VGs utsendte utgjør.

– Jeg fikk telefon her om dagen. Det var fra VG. Du er nominert til Norske helter, sa de. Også var det som lynet slo ned i meg. Først mista jeg telefonen. Også velta jeg vaskebøtten. Så ville de komme og møte meg. Og da fant jeg ut at dette funket fint, for her er jo bare folkehelter.

Gjengen ler. Ingen er overrasket over at Helge av både barnebarn og andre omtales som helt.

En av Helges nærmeste frivilligmedarbeidere, Knut, kommer inn døren.

– Det har skjedd noe, Knut. De ringte meg fra VG og fortalte meg at jeg er en helt.

– Jaså, det er ikke noe nytt for meg, sier Knut.

Kameraten beundrer livsgnisten til Helge.

– Han ser så mye positivt. Det synes jeg er godt gjort, for han har jo hatt en del fysiske plager som har vært ganske alvorlige.

Helge blir brydd, men ler.

– Jo mer dere snakker om meg, jo mer strekker jeg meg frem, advarer han.

Det er tid for ukens trim; Seniorspretten. Den foregår på et klasserom i Saupstad bydelshus. Rundt femten menn og kvinner møter opp. Det er en sprek time de går inn i, med slager på slager spillende i bakgrunnen.

Etterpå møter vi leder i Saupstad Frivilligsentral, Camilla Gerhardsen. Hun omtaler Helge som unik i Saupstadmiljøet.

– Vi har mange engasjerte her, men Helge er drivkraften bak veldig mye av det som skjer. Han drar litt i folk, liksom, tar de med seg. Det er det mange som trenger her oppe. Det synes jeg er beundringsverdig, sier hun.

Her kan du lese mer om