Har fjernet Breiviks utstyrskoffert fra 22.juli-senteret

Gjerningsmannens utstyrskoffert ble tatt bort fra utstillingen, fordi den ikke hadde nok fortellerkraft.

Artikkelen er over fire år gammel

Onsdag åpner det nye informasjonssenteret om 22. juli-terroren i Høyblokkas første etasje.

Restene av bombebilen som den terrordømte massedrapsmannen Anders Behring Breivik brukte for å sprenge Høyblokka for fire år siden, er en del av utstillingen.

Også Breiviks falske ID-kort og politiemblemer er blant de øvrige gjenstandene som folk kan få se i utstillingen som offisielt åpner 22. juli.

Anders Behring Breiviks utstyrskoffert, som han hadde med seg til Utøya 22. juli 2011, er derimot fjernet fra utstillingen.

Kofferten var en del av utstillingen i forrige uke, men ble fjernet i løpet av helgen.

– Vi trodde den var nødvendig for fortellingen. Da vi startet monteringsarbeidet, så vi i vår helhetlige tenkning at den var unødvendig og ikke hadde nok fortellerkraft, sier prosjektleder for utstillingen, Tor Einar Fagerland, til VG.

– Er den fjernet på grunn av kritikken eller reaksjoner fra pårørende?

– Nei, det er en faglig beslutning.

Prosjektleder for 22. juli-utstillingen, Tor Einar Fagerland. Foto:Hampus Lundgren,VG

Les denne: Breiviks bombebil stilles ut

– En del av historien

Leder for støttegruppen for Regjeringskvartalet, John Hestnes, er overrasket over at utstyrskofferten ikke lenger er en del av minneutstillingen.

– Jeg ble veldig overrasket! De sa de ikke så behov for den, men den er en del av historien, og den faktiske hendelsen. Det var den han brukte, med all den dritten som lå oppi, sier Hestnes til VG.

Støttegruppelederen omtaler utstillingen som sterk, og mener den er preget av fakta.

– Det er sterkt, veldig sterkt. Vi setter veldig pris på at den er faktaorientert, og at man ikke finner spor av synsing, sier han til VG.

Leder for Regjeringskvartalets støttegruppe, John Hestnes. Foto:Hampus Lundgren,VG

Senteret inneholder også en stor tidslinje, som starter med meldingen fra vakten i Regjeringskvartalet om en feilparkert bil. I tidslinjen beskrives hendelsesforløpet detaljert, og det vises også til Twitter-meldinger. Også daværende statsminister Jens Stoltenbergs notater fra fredagskvelden er avbildet.

Det finnes også et rom med bilder av 69 av de 77 ofrene. Fagerland opplyser til VG at alle familiene er kontaktet, men at noen ikke har ønsket at bildene skulle være en del av utstillingen.

Kommentar: Den viktige fortellingen

AUF: Et informasjonssenter

AUF-leder Mani Hussaini var også til stede på senteret under pressevisningen tirsdag.

Han mener at kritikken mot senteret er uberettiget, og støtter Fagerland i hans uttalelse om utstyret som er blitt fjernet.

BOMBEBILEN: Her står resten av bilen som eksploderte i Regjeringskvartalet 22. juli 2011. I bakgrunnen henger et bilde tatt av Utøya natt til lørdagen etter terrorangrepet. Foto:Hampus Lundgren,VG

– Dette er et informasjonssenter. Dagen skal fortelles slik den var, og jeg synes resultatet er brutalt og ærlig. Det er utrolig sterkt å se bildene og å være her, sier Hussaini.

AUF-lederen opplyser at de er orientert om og har fått uttale seg om senterets bruk av bilder og Breiviks eiendeler.

VISES FREM: Emblemene og det falske politi-identifikasjonskortet Anders Behring Breivik hadde på seg, er en del av utstillingen. Foto:Hampus Lundgren,VG

– Vi har diskutert det med dem, og jeg mener vi har kommet frem til et riktig bilde av det som skjedde den dagen. Bilvraket symboliserer hans hat mot vårt demokrati som han ikke klarte å overvinne. ID-merkene symboliserer det politiske tankegodset som motiverte ham til å gjennomføre angrepet. Det er viktig å få utstilt, for å få diskusjonene rundt ideologiene hans, sier Hussaini.

Sanner: – Ble litt skjelven

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mener bilvraket som er utstilt er en parentes, og sier at den faglige vurderingen har vært at det er riktig å vise den frem.

– Jeg synes det er veldig sterkt å se utstillingen. Man blir satt tilbake til timene 22. juli da det hele skjed

de. Den er ærlig og presenterer hva som skjedde. Jeg må innrømme at jeg blir litt skjelven når jeg går rundt, fordi det er veldig sterkt. Samtidig mener jeg det er riktig å åpne senteret.

Advokat John Christian Elden har tidligere uttalt til VG at han er svært kritisk til utstillingen, og mener ansatte som har vært forsøkt drept, bør slippe å minnes om gjerningsmannen daglig.

– Hva tenker du om kritikken og motstanden åpningen av senteret har møtt?

– 22. juli er fortsatt et åpent sår, og det gjør vondt. Samtidig mener vi at det er viktig og riktig å fortelle historien om hva som skjedde. Jeg håper de som har vært mest kritiske, besøker utstillingen, sier statsråden, og utdyper:

– Noe av kritikken som har vært fremsatt, har vært basert på ting som ikke vært riktig, og det knytter seg til hva utstillingen viser. Dette er først og fremst en historie om konsekvensene av den grusomme terrorhandlingen 22. juli.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder