BOLIG PÅ KREDITTKORT: - Det er et generelt problem at man bruker kredittkort for å finansiere forbruk og her boligkjøp. Det er ingen heldig praksis, sier administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge. Foto:Markus Aarstad,VG

Eiendomsmegler
om desperate boligkjøpere: - Ringer tanter og onkler for å låne penger

Eiendomsbransjen er kjent med at folk strekker seg langt for å få skrapt sammen nok penger til å kjøpe bolig: - Folk ringer tanter og onkler, sier en eiendomsmegler.

  • Jonas Tjersland

Artikkelen er over fem år gammel

Eiendomsmegler Christian Wahl ved Aktiv Eiendomsmeglings Grünerløkka-kontor i Oslo opplever stadig desperate boligkjøpere:

– Vi får ikke sjekket hvor pengene eventuelt kommer fra. Men noen er kapable til å strekke seg ekstra langt. At noen ringer til tanter, onkler og nesten naboen for å låne penger, er noe vi hører om rett som det er, sier Chistian Wahl som har fulgt utviklingen i et av Oslos pressområder i snart femten år.

– Vi kan ikke si at det er kredittkortgjeld. Men at det forekommer, er helt sikkert. Dersom regjeringen velger en mer rigid modell for egenkapitalkrav, er det ingen tvil om at folk vil finne nye måter å tilegne seg penger på, sier Wahl.

VG skrev i går om at OBOS-sjef Martin Mæland kjenner til desperate boligkjøperesom som tar opp forbrukslån og kredittkortgjeld for å skaffe nok egenkapital til drømmeboligen.

Regjeringen vurderer nå om et krav på 15 prosent i egenkapital skal bli absolutt, men OBOS mener dette kan få uheldige konsekvenser dersom det fører til at flere tar opp dyre, usikrede lån.

Regjeringens nye regler:Slik blir 2015 for deg økonomisk

- Generelt problem

Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge, bransjeforeningen for eiendomsmeglingsforetak, kjenner fenomenet:

– Vi kjenner til at det skjer, men jeg er usikker på i hvor stor grad det skjer. Men vi har tidligere fremmet forslag om at et gjeldsregister er et viktig tiltak for å begrense kredittkortgjeld blant unge. Det er noe vi har etterlyst ganske lenge, sier Christian Dreyer til VG.

– Det er et generelt problem at man bruker kredittkort for å finansiere forbruk og her boligkjøp. Det er ingen heldig praksis, sier Dreyer.

Også han deler bekymringen til OBOS.

– Det handler egentlig om hvor rigid egenkapitalkravet er. Hvis vi har et strengt praktisert egenkapitalkrav, vil denne typen finansiering av egenkapital bli mer vanlig. Har man fleksibilitet som i dag, blir det mindre vanlig. Et av våre ankepunkter mot et rigid egenkapitalkrav, er at man vil skape et klasseskille. De som ikke har hjelp hjemmefra, har større behov for denne typen låneopptak, sier Christian Dreyer.

Les også:Avviser frykt for norsk boligboble

Eiendomsmegler Christian Wahl mener imidlertid at opptak av usikret gjeld først og fremst er et Oslo-fenomen i de attraktive områdene.

KREVER REGISTER: - Vi har ikke noe gjeldsregister i Norge, og det innebærer at dersom kunden går inn for å skjule informasjon for banken, er det vanskelig for oss å kontrollere opplysningene, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til VG. Foto: DNB,

– Betalingsvilligheten har økt, og det ser du på prisene også, sier han.

Kundens opplysninger

Uten gjeldsregister er bankene henvist til kundens opplysninger om annen gjeld.

– Vi har ikke noe gjeldsregister i Norge, og det innebærer at dersom kunden går inn for å skjule informasjon for banken, er det vanskelig for oss å kontrollere opplysningene som gis når det gjelder gjeld. Vi har ikke adgang til å innhente tredjepartsinformasjon fra andre banker om eventuell gjeld eller kredittkort, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til VG.

Les også:Kan sette tak på boliglån

Kan få konsekvenser

DNB er ikke kjent med at dette er en utbredt praksis.

– Vi har ikke noen indikasjoner hos oss på at dette er et utbredt problem. Det er muligheten som er problemet, og regjeringen har lovet å komme med et gjeldsregister som de nå har utsatt igjen, sier Even Westerveld.

Dersom kunder unnlater å opplyse om reell gjeldssituasjon, kan det få konsekvenser, ifølge Westerveld:

– Hvis det oppdages, kan det jo få konsekvenser for låneavtalen. Det er absolutt ikke noe man bør gjøre. Oppgir man mindre gjeld enn man reelt sett har, blir låneavtalene inngått på gale premisser, sier Even Westerveld.

Kommunikasjonssjef Unni Strømstad i Nordea sier banken ikke har grunnlag for å si at folk tar opp usikrede lån for å få nok egenkapital.

– I dag er det fleksibilitet knyttet til femtenprosenten. Men vi tror det hadde vært gunstig med et gjeldsregister i Norge. Vi har informasjon om våre kunder, men det gir ikke oversikt over hvilken type gjeld man har hos andre instanser, sier Unni Strømstad til VG.

DESPERATE BOLIGKJØPERE: - At noen ringer til tanter, onkler og nesten naboen for å låne penger, er noe vi hører om rett som det er, sier eiendomsmegler Chistian Wahl i Aktiv Eiendomsmegling. Her er et visningsskilt fra en konkurrent i Bygdøy allé på Oslo vest. Foto:Helge Mikalsen,VG

Gjeldsregister på vent

I revidert nasjonalbudsjett skrinla barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne et offentlig gjeldsregister.

Begrunnelsen var at forslaget ikke var godt nok utredet. Statsråd Solveig Horne tar imidlertid til orde for et gjeldsregister i privat regi.

Politisk rådgiver Ronny Røste (FrP) sier det jobbes med flere tiltak.

– Vi ser på en rekke ulike tiltak for å forebygge den gjeldssituasjonen som mange havner i. Et gjeldsregister er en av mange muligheter, sier Ronny Røste som ikke vil kommentere hvorvidt et gjeldsregister kommer eller ikke.

– I dag har ikke bankene lov til å dele informasjon om usikret kredittgjeld. Ergo har de heller ikke mulighet til å samle dette i et register. Formelt må man åpne opp denne tilgangen gjennom en lovendring, og det er en del utfordringer med hensyn til personvern, sier Røste.

DNB mener et gjeldsregister må være offentlig – ikke i privat regi.

– Det viktigste er at vi får på plass et register som sikrer at alle aktører innrapporterer - og at det er oppdatert, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB.

Ekspert: - Trenger ikke være problem

Ansvarlig redaktør Rune Pedersen i Smarte Penger er ikke overrasket om folk tar opp vanlige forbrukslån for å finansiere toppen av boliglånet.

– Det trenger ikke å være et problem hvis du har god råd. Er du i andre enden av skalaen og tar opp lån du ikke har råd til, får du ekstremt dårlig råd. Det er å skyte seg selv kraftig i foten, sier privatøkonomieksperten Rune Pedersen.

Redaktøren viser til at et forbrukslån som regel har en rentesats på rundt 15 prosent, men at det også kan være på over 20 prosent.

– Låner du 100.000, blir det dyrere i forhold til å ta det som et vanlig boliglån. Men du må nedbetale på kortere tid. Hvis det er spørsmål om å få boliglån eller ikke, er det et spørsmål om det er verdt å betale 1000 rentekroner ekstra i måneden, sier Pedersen.

Rune Pedersen er spent på hva regjeringen vil legge frem av tiltak. Men han er klar på at jo større innstramminger det blir, jo mer vil det bli av praksis hvor folk tar opp annen gjeld for å sikre nok egenkapital.

Mer om

  1. Boligmarkedet

Flere artikler

  1. Kortene du ikke bruker, kan bli regnet som gjeld

  2. Gjeldsregister i det blå - kan bli drakamp: Støttepartiene krever gjeldsregister

  3. Pluss content

    Alt du må vite om de nye boliglånsreglene: Fire måter Sivs nye grep kan ramme deg: Sjekk om du får boliglån

  4. VG mener: Alarmerende gjeldsøkning

  5. Pluss content

    Slik gikk hun selv i luksusfellen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder