SJELDEN SAMLING: Kvalitetsdirektør Inge Erlend Næsset i NorgesGruppen (t.v.), direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Rema1000, Mette Fossum Beyer, og konsernsjef Geir Inge Stokke i Coop Norge. Foto: Frode Hansen VG

Matvaregigantene samles mot gen-mat

Vanligvis kriger de mot hverandre. Men nå går de tre matvaregigantene Rema, Coop og Norgesgruppen sammen – for å hindre at du får genmodifisert mat.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Vi er sterkt bekymret over at Miljødirektoratet anbefaler at en genmanipulert maistype (mais 1507) kan importeres til Norge, sier Coop-sjef Geir Inge Stokke.

Derfor går de tre store dagligvarekjedene nå sammen og anbefaler klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) å si nei til denne maisen.

– Norske forbrukere er svært skeptiske til genmodifisert mat. Vi mener den aktuelle maisen egner seg dårlig på det norske markedet, sier kvalitetsdirektør Inge Erlend Næsset i Norgesgruppen.

Les også: Trygge på norsk mat

Kronikk: Tør regjeringen si ja til GMO i maten vår?

Ny vurdering

Sammen med Rema 1000-sjef Ole Robert Reitan har de skrevet en kronikk i VG torsdag, hvor de redegjør for farene.

– Hvis statsråd Helgesen støtter Miljødirektoratet, går de baklengs inn i fremtiden når de vil innføre et produkt som er designet for å tåle enda mer av sprøytemidler. En slik utvikling er det få av oss som ønsker. Kundene våre blir mer og mer opptatt av hva de spiser og hvordan maten er produsert, og vi har et ansvar for at maten vi selger er trygg, sier Remas kommunikasjonsdirektør Mette Fossum Beyer.

Husker du? Ikke lenge siden de kranglet

I dag er det ikke gitt godkjenning til bruk av genmodifiserte organismer (GMO) i Norge – hverken til dyrking eller import som mat til mennesker eller dyr.

Men i høst skal regjeringen gjøre en ny vurdering.

– Vi håper at regjeringen stopper dette. I vinter sa de at de skulle levere før sommeren og nå er signalene at de kommer før jul. Utsettelsene forteller at de sliter, sier Fossum.

Les også: Fusjon kan gi EU gen-press

Gen endres

GMO er betegnelsen på genmodifiserte organismer. Dette er mikroorganismer, planter og dyr hvor den genetiske sammensetningen er endret ved bruk av moderne gen- eller celleteknologi.

Leder Aina Bartmann i Nettverk for GMO-fri mat og fôr, forklarer hvorfor Norge må stoppe noe som norske fagetater mener er greit.

– Hvis vi åpner opp for denne maisen, så kan det åpnes for stadig flere produkter, sier hun.

– Kan du forklare hva dette betyr for den norske forbrukeren?

– Mais 1507 vil i første omgang komme som fôr til kyr, sauer og kylling, slik at det er norsk kjøtt som bli tilført genmanipulert mais.

ENIGE: Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Rema1000, Mette Fossum Beyer, kvalitetsdirektør Inge Erlend Næsset, NorgesGruppen og konsernsjef Geir Inge Stokke i Coop Norge. Foto: Frode Hansen VG

– Før jul selges det store røde epler som nesten varer til påske: Mange tenker at de er genmanipulerte?

– Nei, det skal ikke finnes genmanipulerte produkter i Norge i dag. Myndighetene og kjedene kontrollerer det.

– Det fremstår som lite å frykte når bøndene ikke vil bruke det og dere ikke vil selge det?

– Poenget er at det ofte gir lavere kostnader. Det betyr at mindre produsenter kan la seg lokke til å bruke eller importere genmanipulerte produkter, sier Bartmann.

– Hvorfor er genmanipulering farlig?

– Det er først og fremst skadelig for økosystemene og for arbeiderne som sprøyter giftige sprøytemidler på mais og andre produkter. Men vi risikerer også at sprøytemiddelrestene til slutt havner på middagstallerkenen vår. Når det gjelder mais 1507 så har den fått tilført to egenskaper: maisen skiller ut en insektgift, som dreper insektene. Det andre er at den tåler sprøytemidler med virkestoffet glufosinat-ammonium. Det dreper planter rundt maisen, men ikke maisen, fordi den er genmodifisert til å tåle giften glufosinat-ammonium.

– Dere kjemper mot en mais som tilføres et gen som dreper innsekter?

– Ja, den er genmodifisert til å skille ut en egen gift som dreper skadeinnsekter.

Hun mener poenget er at genmodifiserte organismer som er sprøytemiddel- og insektresistente gjør oss mer og mer avhengige av kjemiske sprøytemidler i landbruk og oppdrettsnæring.

– Det er en utvikling vi kan si nei til i Norge. Og da er nei til mais 1507 den store testen.

Erkjenner skepsis

Statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartement, svarer på vegne av statsråd Vidar Helgesen.

MINISTER: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Her sammen med Oslo-ordfører Marianne Borgen under åpning for fiske i Akerselva i sommer. Foto: Terje Pedersen NTB scanpix

– Vi tar sikte på å sluttbehandle flere av sakene i løpet av året.

Han sier at de merker seg motstanden:

– Jeg oppfatter at en stor gruppe forbrukere i Norge er skeptiske til genmodifiserte organismer, med mindre bruken fører til en helse- eller miljøgevinst. Dette inntrykket blir ytterligere forsterket ved at Rema, Coop og Norgesgruppen varsler at de nå vil samarbeide om å holde genmodifiserte varer borte fra hyllene, sier Lunde, og påpeker at Norge lenge har hatt en restriktiv holdning til genmodifiserte organismer.

– Ikke helserisiko

Miljødirektoratet mener det er grunn til å anta at det vil bli svært beskjeden etterspørsel etter maisen 1507 i Norge.

– Vår samlede vurdering er at denne maisen ikke er mindre samfunnsnyttig eller bidrar mindre til bærekraftig utvikling enn annen mais. Dette, sammen med at det ikke er påvist helse- eller miljørisiko ved bruk av maisen i Norge, gjør at vi ikke anser at det er grunnlag for å nedlegge et særskilt norsk forbud, fremholdt Ellen Hambro da Miljødirektoratets anbefalinger ble sendt.

Miljødirektoratet baserer sin helhetlige vurdering blant annet på vurderinger fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), Mattilsynet og Bioteknologirådet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder