Frykter misbruk av egenmelding

Dobling av antall dager du kan bruke egenmelding gir økt fare for misbruk. Det mener Bedriftsforbundet - og krever egenandel på sykefravær.

Artikkelen er over 18 år gammel

- Vi er i utgangspunktet positiv til en mer fleksibel løsning. Men når det åpnes for flere egenmeldinger, gir det også økt adgang til misbruk, sier fungerende næringspolitiske leder Marit Graff Hagen i Bedriftsforbundet.

- Øker dette behovet for egenandeler?

- Ja, dette gjør det enda viktigere med egenandeler som redusert sykelønn eller karensdager. Det er nødvendig med mer dramatiske tiltak for å få ned det høye fraværet, sier Hagen.

Ønsker karensdager

Bedriftsforbundet vil helst innføre karensdager ved sykdom, men er villig til å slutte seg til Sandman-utvalgets kompromissforslag om 80 prosent lønn de første 16 sykedagene, og full lønn deretter.

- Mye tyder på at det er en del misbruk allerede, og vi får melding fra våre medlemsbedrifter om frykt for at man vil fortsette å tøye grensene for sykemeldinger, sier Hagen.

- Tror du sykefraværet vil gå opp eller ned når det blir mulighet for flere sykedager uten legeattest?

- Det er vanskelig å si på forhånd, men dette er ikke nok for å få til en reduksjon på 20 prosent, slik målet er, sier Hagen.

Bestemmes i bedriften

Planen som åpner for opptil 24 sykedager uten legemelding, skal gjelde for arbeidstagere som jobber i såkalte IA-bedrifter. IA er en forkortelse for «inkluderende arbeidslivsbedrift».

- Dersom både arbeidstagere og arbeidsgivere er enige, kan alle bedrifter som ønsker det kontakte sitt lokale trygdekontor og bli en IA-bedrift, forteller medisinsk fagsjef Magnar Kleiven i NHO.

Da forplikter bedriften seg til følgende:

Arbeidstager har rett til å skrive egenmelding uten sykemelding i åtte dager sammenhengende (lege må først kontaktes den niende dagen).

Arbeidstager kan ha inntil 24 fraværsdager pr. år.

Det inngås en forpliktende samarbeidsavtale mellom de ansatte og bedriftens ledelse om å tilrettelegge arbeidsmiljøet best mulig for økt arbeidslyst og -glede.

Lokker med hjelp

Trygdeetaten har laget flere «gulrot»-ordninger som skal lokke bedriftene med i ordningen, forteller Kleiven:

Fast kontaktperson i trygdeetaten. Denne personen vil sørge for at de riktige midlene utløses når en arbeidstager er syk. Arbeidsgiver skal ikke behøve å kontakte arbeidstagers lokale trygdekontor, og bruke tid på å få utløst trygdepenger.

Frivillige avtaler om aktiv sykemelding: Dersom arbeidsgiver og arbeidstager mener det er gunstig, kan de avtale seg imellom at arbeidstageren kan være aktivt sykmeldt (gå på jobb i sykemeldingsperioden og gjøre tilpasset arbeid).

Bedriftens egen helsetjeneste skal få betalt av det offentlige for den tiden den bruker på å få den sykmeldte tilbake i jobb.

- Arbeids- og administrasjonsdepartementet anslår at bedriftene i dag bruker mellom 50 og 100 millioner kroner på slik tilrettelegging, sier Kleiven.

Han forteller at bare halvparten av dem som er borte fra jobb i mer enn åtte uker, kommer tilbake til sitt tidligere arbeid.

Den nye sykelønnsordningen vil ikke koste arbeidsgiverne noe ekstra, ifølge NHO.

- Arbeidsgiver skal fortsatt betale de første 16 dagene av sykefraværet, som tidligere, sier Kleiven.

Les også

  1. Tror på ordningen

    Folk kommer til å være mer på jobben. Tilliten mellom arbeidstagere og arbeidsgivere forsterkes.
  2. Delte meninger på grasrota

    BERGEN (VG) Diskusjonene gikk høyt på landets arbeidsplasser etter at nyheten om den nye sykemeldingsordningen ble kjent…

Flere artikler

  1. Tassen bitt ihjel av polarhund

  2. Ruika ble årets nyttårsbarn

  3. Full strid om ekspertvitne

  4. - En avtale om skyld

  5. Utvider letingen etter 17-åring

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder