Kystverket: Vil vurdere å gjøre engelsk til trafikkspråk

INNENRIKS

Kystverket ser det som naturlig å vurdere en endring av regelverket for loser og trafikksentraler – i retning av å bruke bare engelsk i kommunikasjonen til og mellom fartøy.

Publisert:

At kommunikasjonen under fregattkollisjonen 8. november foregikk på norsk og til dels på lokal dialekt har vært kritisert – blant annet forsto ikke en engelsktalende skipsfører i nærheten noe av det som foregikk.

Bruker mest norsk

Praksis til nå har vært at losene og trafikksentralen på Fedje kun benytter engelsk som språk når det er engelskspråklige skip involvert. Ellers kommer henvendelsene over arbeidskanalen på norsk. Dette kan det nå bli en endring på.

– Gjeldende praksis er å bruke engelsk i alle trafikksituasjoner som involverer engelskspråklige fartøy. I takt med at stadig flere fartøy bruker engelsk, vil Kystverket vurdere behovet for å innføre krav om at alle fartøy skal bruke engelsk når de seiler i tjenesteområdene til sjøtrafikksentralene. Dette vil i så fall innebære en endring i sjøtrafikkforskriften og vil følge standard prosesser for dette med blant annet offentlig høring, sier sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen i Kystverket til VG.

Endret trafikkbilde

– Vil du også si at fregattkollisjonen bidrar til at dette er naturlig å vurdere? Her snakket alle norsk, dels lokal dialekt, og det var skip i nærheten som ikke forsto?

– Jeg ønsker ikke å kommentere fregattkollisjonen, men trafikkbildet på fjorden viser at det er naturlig å vurdere en regelverksendring, sier sjøsikkerhetsdirektøren.

Han presiserer imidlertid at denne endringen i sjøtrafikkforskriften først kan tre i kraft om drøyt et år.

Han sier at en vurdering av behovet for å innføre bruk av engelsk vil være en naturlig del av neste revisjon.

Sjøtrafikkforskriften ble revidert tidligere i år, og revidert utgave vil tre i kraft 1. januar 2019.

– Neste versjon vil dermed tidligst tre i kraft i 2020, opplyser han.

Sjøoffiserene ønsker norsk

En overgang til engelsk som arbeidsspråk for loser og sjøtrafikksentralene får motstand hos Norsk sjøoffisersforbund.

– Engelsk er jo en del av den maritime utdanning for våre medlemmer, men vi må huske på at det ikke bare er kommersiell internasjonal trafikk som går langs kysten. Vi har en betydelig nasjonal nyttetrafikk, og vi har en stor privat lystbåtflåte. Derfor har vi ment ved forrige høring om spørsmålet at norsk bør være hovedspråket, sier direktør Hans Sande i sjøoffisersforbundet.

– Krav om engelsk som hovedspråk har vi ikke forståelse for, sier Sande.

Han peker på at forbundet med dette legger seg på samme praksis som blant andre Finland og Tyskland.

– Når det gjelder trafikkbildet, så er det ikke selve trafikken som endres, men bemanningen. Norske kapteiner og navigatører byttes ut med utenlandske, fremholder han.

Her kan du lese mer om