1 av 11STOR STØTTE: Saken ti Abbasi-familien ar vekket stort engasjement i og utenfor Trondheim.Wold, Ole Martin

Denne saken opprører lokalsamfunnet: - Vi gir oss aldri!

INNENRIKS

TRONDHEIM (VG) Kravet om at Taibeh Abbasi (18) og familien ikke utvises til Afghanistan høres høyt og tydelig i Trondheim.

Publisert: Oppdatert: 11.03.18 17:15

Onsdag denne uken klokken 19.00: Vår Frue Kirke i Trondheim fylles til randen. En lang rekke mennesker har samlet seg utenfor før dørene åpner, og køen strekker seg nedover gaten. I snøen utenfor kirken står et banner påskrevet «La Abbasi bli!»

Det er nettopp dette som forener mer enn 600 unge og voksne som samlet seg i kirken denne dagen: De vil ikke akseptere at Taibeh Abbasi (18) og familien skal utvises til Afghanistan, et land Taibeh selv aldri har vært i.

– Vi gir oss aldri. Uansett hvordan utfallet blir. Vi skal kjempe til siste slutt, og vi skal sette spor her, sier elevrådsleder Mona Elfareh ved Taibehs skole til VG før dørene åpner.

Adresseavisen og NRK Trøndelag har over tid dokumentert hvordan en støttegruppe av elever, foreldre, lærere, fotballtrenere og de som står familien nær har slått ring om dem.

Saken har også fått internasjonal oppmerksomhet fra ABC news , og Amnesty International har laget en kampanjevideo om Taibeh som har blitt spredt av blant annet fredsprisvinner Malala Yousafzai i sosiale medier. Lokallag har demonstrert mot norske ambassader i flere land, fra USA til Kenya til Irland.

– På skolen har jeg lært at man i Norge er opptatt av at man skal integrere seg. Jeg og brødrene mine har gjort akkurat det Norge har bedt oss om. Vi føler oss som en del av det norske folk og samfunn, sier Taibeh til VG

Ville gå på skole

Taibeh går på Thora Storm videregående i Trondheim, der hun har siste eksamen om tre måneder. Hun har gode karakterer, og vil studere medisin.

Norske utlendingsmyndigheter har gitt familien frist for å reise frivillig til Kabul innen søndag.

Saken til Abbasi-familien har skapt et enormt engasjement i lokalsamfunnet. I oktober tok elever ved Thora Storm initiativ til en elevdemonstrasjon der over 1000 møtte opp for å protestere mot utviselsen. Ungdommene har ikke gitt opp å kjempe for familiens sak ved siden av skolen.

I et rom bak scenen der de siste lydtestene gjennomføres før konserten, forteller Taibeh om hvordan det var å komme til Norge for nesten seks år siden.

– Mitt største ønske var alltid å gå på skole. Helt siden jeg var barn har jeg kjent på hvordan det er å føle seg utenfor. Nå er jeg i Norge, og her fikk jeg livet mitt.

Hun ble født i Iran, etter at foreldrene flyktet fra Taliban i Afghanistan. I 2012 kom hun til Norge sammen storebror Yasin, som nå er 20. Moren og broren Eshan, som nå er 15, kom etter, og de fikk innvilget asyl.

For tre år siden endret alt seg: I 2014 dukket faren opp i Norge, men så forsvant han igjen, og familien sier de ikke vet hvor han er. UNE tilbakekalte oppholdstillatelsen i 2015 - de tror ikke på at familien ikke kan få kontakt med faren og reise til Afghanistan, og familien fikk i hovedsak innvilget asyl fordi de ikke hadde noe mannlig beskyttende nettverk der.

– Det har vært en lang og slitsom prosess. Jeg har lyst til å studere medisin, men jeg vil først og fremst kjempe for å få den tryggheten jeg hadde her tilbake. Jeg har ingen håp om en fremtid i Afghanistan. Jeg kjenner ikke kulturen der. Det er et land der jenter ikke får gå på skole, det er voldtekt, kidnapping, bombing og skyting, sier Taibeh fortvilet.

På rommet bak scenen løper ungdommer frem og tilbake - alt må gjøres klart. De har full kontroll. Etter en stund kommer Taibehs bestevenninne Ingjerd Vegge (18) og setter seg med henne, og Taibeh lyser opp.

Ingjerd har stått ved Taibehs side hele veien - fra familien fikk beskjed om at de skulle kastes ut, og gjennom alle rettsakene. Hun var den første Taibeh ringte gråtende da hun måtte hentes på politistasjonen en natt for tre år siden, etter at Abbasi-familien hadde blitt fraktet til flyplassen og forsøkt sendt til Afghanistan. Fordi moren til Taibeh måtte på sykehus ble det ikke noe av den gangen.

– Ingjerd var min første norske venninne. Familiene våre er gode venner, både mødre og brødre, sier Taibeh.

Taibehs lillebror Eshan går siste år på ungdomsskolen. Storebror Yasin har vært daglig leder på en burgerresturant, men måtte si opp etter at oppholdstillatelsen ble tilbakekalt.

Innvandringsregulerende hensyn

Siden oppholdstillatelsen ble tilbakekalt i 2015 har familien levd i usikkerhet. Tingretten ga våren 2016 familien medhold i at det var feil av staten å inndra oppholdstillatelsen. Staten anket til lagmannsretten, som ga dem medhold på alle punkter. Familien ville anke, men i slutten av 2017 fikk de beskjed om at anken ikke ble akseptert av Høyesteretts ankeutvalg.

Abbasi-familiens advokat Erik Vatne mener det er spekulasjon at familien skulle vite hvor faren er.

– Men uansett er det humanitære hensynet til barna så sterkt at de må få bli. Hvis det ikke skal gå foran innvandringsregulerende hensyn her, har den bestemmelsen i realiteten ikke noe innhold, sier han til VG.

Han henviser til at barnet beste skal være grunnleggende, og at det kan gis oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.

«At barnets beste skal være grunnleggende, utelukker ikke at andre hensyn kan ha like stor eller større betydning. UNE vil veie barnets beste opp mot innvandringsregulerende hensyn», skriver UNE i utvisningsvedtaket.

– Vi mener det er til barnets beste å få bli i Norge, men innvandringsregulerende hensyn har veid tyngst i denne saken. Familien har gitt uriktige opplysninger og motarbeidet retur, og dette anses etter loven som tunge innvandringsregulerende hensyn. Vi mener også at det er forsvarlig for familien å returnere til Afghanistan, sier UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes.

– Et eksempel på en kald linje

Amnestys generalsekretær i Norge, John Peder Egenæs, mener det er gode grunner til at saken engasjerer så mange.

– Vi er et av få land som sender familier til Afghanistan. Det vekker oppsikt internasjonalt. Det andre er denne bestemte familiens situasjon, som skal sendes til Kabul der de ikke har noen historie. Man har gode grunner til å gi opphold på humanitært grunnlag, men velger ikke å gjøre det.

Egenæs mener Abbasi-familiens sak er et eksempel på en kald linje Norge har lagt seg på, der å skape et inntrykk av en streng politikk for å forhindre at flere kommer hit går foran alt.

– Må man ikke kunne ta innvandringsregulerende hensyn?

– Selvfølgelig, men nå ser det ut som om det trumfer alt. Barnas beste burde veid tungt her. De kom hit unge, har tilknyttet seg Norge og gjort alt man vil at de skal. Hvis foreldrene skulle ha gjort noe myndighetene ikke liker, noe vi ikke vet om de har gjort, kan man uansett ikke straffe barna for dette.

Krever svar fra Solberg

Fra scenen onsdag snakker mange artister om hvor kaldt og urettferdig de mener samfunnet blitt. Bestevenninne Ingjerd uttalte seg om utvisningen hun mener er blodig urettferdig.

– Måten familien Abbasi har blitt behandlet på er uholdbar. En hel bys omsorg viser dette (...) Når myndighetene nekter å ta dette på alvor er det også et hån mot oss.

Taibeh ville henvende seg til statsminister Erna Solberg under støttekonserten onsdag.

– Hun er internasjonalt kjent som en kvinnerettsforkjemper. Hun mener jenters rett til utdanning er viktig. Er det ikke det jeg kjemper for å få i Norge?

Elevrådsleder Mona Elfareh sier elevrådet tidligere har henvendt seg direkte til statsministeren, uten å få svar. Hun og Taibeh mener Abbasi-familiens sak er et symbol på en kald politikk der innvandringspolitiske hensyn prioriteres over menneskelige hensyn. Selv om Solberg skrev en kronikk i Aftenposten som respons på et innlegg en medelev hadde skrevet om Abbasi-familien, mener ikke Eifareh det er godt nok.

– Vi har oppsøkt henne direkte. Da forventer vi et direkte svar. Erna er øverste leder og dette er ikke bare en enkeltsak, dette er hennes politikk – det er hun som må stå for det.

Erna Solbergs statssekretær bekrefter til VG at Solberg har mottatt et brev fra elevrådslederne ved Thora Storm. Han skriver i en SMS at brevet vil bli besvart, og at svaret vil være tilsvarende det statsministeren har svart Aftenposten.

For øvrige spørsmål henviser han til justisdepartementet, der Sylvi Listhaug sitter som Justis- beredskaps- og innvandringsminister. Listhaug understreker at hun ikke kan kommentere enkeltsaker, og skriver i en epost til VG at barns beste er et grunnleggende hensyn i utlendingsloven som selvsagt skal følges.

– Jeg har tillit til at UDI og UNE vurderer disse sakene nøye, og de kan også tas inn for domstolene dersom man er uenig i vedtakene. Utover det mener jeg det er riktig at vi har et system hvor personer som trenger beskyttelse får det, mens de som ikke trenger beskyttelse må reise hjem. Hvis vi skal dele ut oppholdstillatelse til folk basert på om de får medieoppmerksomhet vil det skape et urettferdig og vilkårlig system.

Hun skriver også at hun merker seg at mange viser til at familien er godt integrerte, men at loven er lik for den som er ressurssterk og ikke, og at man ikke kan ikke gi opphold til folk basert på om man liker dem.

Her kan du lese mer om