UTVALGSLEDER: Pål Kulø Lønseth leder arbeiderpartiets Metoo-utvalg. Han var tidligere statssektretær i justisdepartementet, og leder i dag leder granskningsenheten i PricewaterhouseCoopers.  Bildet er fra en tidligere domsavsigelsen i Oslo tingrett, der han var Aktor.
UTVALGSLEDER: Pål Kulø Lønseth leder arbeiderpartiets Metoo-utvalg. Han var tidligere statssektretær i justisdepartementet, og leder i dag leder granskningsenheten i PricewaterhouseCoopers. Bildet er fra en tidligere domsavsigelsen i Oslo tingrett, der han var Aktor. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Ap vil ikke la varslere være anonyme i varsler-behandling

INNENRIKS

Den det varsles mot skal få mulighet til å forsvare seg, og må få innsyn i varsler, ifølge leder for Aps Metoo-utvalg Pål K. Lønseth

Publisert:

– Når en person utsettes for noe, må vedkommende få vite hva man anklages for. Hvis ikke er det ikke mulig å forsvare seg. Det skal balanseres opp mot varslervernet, men i saker om seksuell trakassering er det vanskelig å ivareta kontradiksjonshensyn hvis man ikke vet hvem som skal være utsatt for den påståtte trakasseringen. Hvis man ikke vet hvem anklagen gjelder eller hva man skal ha gjort, er man rettsløs, sier Lønseth til VG.

Det var Aftenposten som først omtalte at Aps nye retningslinjer for trakassering, som skal legges frem for sentralstyret mandag 11. juni.

Reglene er ikke klare, men utvalget har stadfestet flere bærende prinsipper for varslingssaker: kontradiksjon, objektivitet og beskyttelse av varslere.

– Dette er sentrale prinsipper i enhver faktaundersøkelse, og her er det snakk om faktaundersøkelser og håndtering og oppfølging av varsler. Det er viktig å presisere de prinsippene og legge noen føringer for hvordan de skal virke når man mottar varsler, sier Lønseth, som tidligere var statssektretær i justisdepartementet i dag leder granskningsenheten i PricewaterhouseCoopers.

Høyre gjør det annerledes

– Det har ikke vært mye diskusjon rundt kontradiksjonsprinsippet. Det er stor enighet i utvalget, sier Lønseth.

Men spørsmålet om man skal få innsyn i varsler mot seg eller ikke, var kontroversielt da varsler begynte å strømme inn i flere partier i fjor. Måten Ap har håndterte dette på, står i sterk kontrast til måten Høyre har håndtert dette på. Da det kom inn en rekke varsler mot tidligere Unge Høyre-leder Kristian Thonning Riise, fikk han ikke innsyn i dem.

– Vi har etablert et tillitsforhold til varslerne som vi skal ivareta. Det innebærer at Kristian hverken får tilgang til eller innsyn i de varslene mot ham som vi har mottatt, sa Høyres generalsekretær John-Ragnar Aarset den gang til VG.

Dette førte samtidig til kritikk om manglende mulighet til kontradiksjon og rettssikkerheten til Tonning Riise.

Da det kom varsler mot daværende Ap-nestleder Trond Giske, ble han derimot først presentert for innholdet i varslingssakene og hvem som har varslet mot ham, før han deretter fikk komme med sin kontradiksjon i hver enkelt sak. Til slutt ble det opp til den gjenværende partiledelsen å avgjøre om de mener han har drevet med trakassering.

Giske mente likevel at han i varslersaken i vinter ikke fikk komme med godt nok tilsvar i varslersakene fordi han var sykemeldt i prosessen. Til Aftenposten sier Lønseth at det rent prinsipielt kan skje at en kan konkludere om den det varsles mot er sykemeldt, fordi slike saker ikke kan pågå i det uendelige, men han kommenterer ikke Giskes sak spesifikt.

– Har fått innspill fra involverte i varslingsaker

De nye reglene skal gå en runde i sentralstyret, og stemmes over mandag. De gjelder både seksuell trakassering og trakassering generelt.

– Vi har snakket med ganske mange som har hatt ulike roller i ulike varslingssaker, og rådgivere og støttepersoner til de som har vært direkte involvert. Da vi gikk inn i dette arbeidet var det viktig å få synspunkter fra de som har stått tett i disse prosessene. Både varslere, og personer som har blitt varslet mot.

Lønseth sier reglene skal gjelde hendelser som skal ha skjedd i tilknytning til verv eller arbeid for partiet, eller der man representerer Ap, eller har en relasjon til personen det er snakk om gjennom partiet.

– Hvis det er en relasjon mellom to partimedlemmer så vil retningslinjene gjelde uansett.

Men det finnes også eksempler på varsler som har kommet frem i partier, der en privatperson har varslet mot en politiker og det ikke er like lett å avgjøre om hendelsen har tilknytning til partiet.

– Det er jo et regelverk, og alle regelverk må tolkes, vedgår Lønseth.

– Det kan komme varsler fra privatpersoner som partiet potensielt kan måtte behandle, men en hvilken som helst klage over fra en privatperson om en hendelse som ikke egentlig vedrører arbeiderpartiet og Aps arbeid faller i utgangspunktet utenfor.

Her kan du lese mer om