Her er norske familiers krav til sine au pairer

Publisert: Oppdatert: 15.06.15 11:05
INNENRIKS

Filippinsk au pair (29): Årene i Norge var de verste i mitt liv

At telys skal være tent før au pairen gir beskjed om at middagen er klar, står på kravlistene fra norske vertsfamilier.

Etter at arbeidet med å stramme inn regelverket for au pairer startet i 2011, kommer flere konflikter til syne:

Flere av au pairene som kommer til Norge, de aller fleste unge kvinner fra Filippinene, kommer til vertsfamilier med detaljerte arbeidslister.

– Problemet er at au pairene ikke har mulighet til å innfri disse oppgavene innenfor den regulerte arbeidstiden som er satt til fem timer i døgnet, påpeker Magnhild Otnes i Norsk Folkehjelp, daglig leder for det uavhengige rådgivningsorganet Au Pair Center i Oslo, som drives sammen med Fagforbundet.

– Dessuten er mange av disse arbeidsoppgavene langt utenfor det vi mener er lettere husarbeid, legger hun til.

Det var Dagens Næringsliv som lørdag skrev at fem norske familier er utestengt fra au pair-ordningen, og at UDI forventer flere, på grunn av misbruk og regelbrudd.

– Det virker som at når noen først har fått au pair i huset, vil de bruke dem mest mulig, sier Magnhild Otnes til VG.

Les også:Skal ha tvunget au pair til å jobbe 96 timer i uka

Otnes har etter å ha gått gjennom flere arbeidsbeskrivelser i konfliktsaker funnet eksempler på vertsfamiliers krav:

** Vaske toalettskålen for hånd, så langt ned det er mulig å komme
**Holde barnefamiliers hus rent og ryddig til enhver tid
** Vaskemaskinen skal tømmes i samme øyeblikk som den stopper
** Hold plenen ren for hundebæsj
** Telys skal være tent før au pairen gir beskjed om at middagen er ferdig
** Hold garasjen ryddig
** Vask alle vinduer, skift sengetøy på alle sengene

Les også:Au pairer brakte tuberkulose til Oslo Vest

I flere saker er oppgavene så mange at de vanskelig lar seg løse innenfor tillatt arbeidstid.

I en arbeidsbeskrivelse VG har tilgang til, går vertsfamilien langt i å erkjenne at kravene er over det tillatte:

«Offisielt har du ikke lov til å jobbe mer enn 30 timer i uken, så hold tett»

– Det er den mørkeste perioden i mitt liv, sier en 29-årig filippinsk kvinne som har avsluttet sitt to år lange opphold hos en vertsfamilie i Oslo.

Les også:Jeg - et dårlig menneske

Hun er blant kvinnene som har fått bistand fra Au pair-senteret, blant annet for å få utbetalt feriepengene hun hadde krav på.

Har du erfaring med au pair?Del dine opplevelser i kommentarfeltet nedenfor

Sommeren 2013 innførte regjeringen en karanteneordning for vertsfamilier som misbruker ordningen – for å hindre at au pairer utnyttes som billig arbeidskraft, og for å styrke fokuset på kulturutveksling.

Les også:Vil avvikle hele ordningen

– Beskytter bedre

– Ordningen bidrar til å beskytte au pairene bedre, sier enhetsleder Steinar Rotevatn i visum- og au pair-enheten i UDI til DN.

DN skriver i sin artikkelserie at den erfarne bistandsadvokaten Gunhild Vehusheia varsler om en vestkantkultur der ressurssterke familier importerer billig hushjelp, en alarmering Norsk Folkehjelp stiller seg bak.

– Det er viktig å poengtere at en au pair er ikke hushjelp. Mange finner seg i mye før de sier stopp, sier Norsk Folkehjelps Magnhild Otnes.

– Sett deg inn i reglene, gjør deg sterk nok til å varsle noen hvis du ikke behandles riktig, er rådet fra 29-åringen VG har snakket med.

Først etter halvannet år ble 29-åringen VG har snakket med kjent med senteret, og hvilke rettigheter hun hadde. Da var det seks måneder igjen av kontrakten.

– Det var for kort tid til å finne en annen vertsfamilie, og jeg hadde ikke penger til hjemreise. Det er vanskelig å finne jobb på Filippinene, og au pair-ordningen var min eneste mulighet til å forsørge familien i hjemlandet, sier den engelsktalende kvinnen.

Hun beskriver perioden i Norge som den verste i sitt liv.

Les også:Regjeringen får refs for au pair-kutt

– Jeg hadde ingen å snakke med. Jeg ville ikke opprøre familien min med å fortelle hvordan jeg hadde det, og jeg kjente ingen andre. Det var to tøffe år.

Blant oppgavene var å holde hus, hage og garasje ryddig og ren, og passe hunder og barn, også når vertsforeldrene var på forretningsreiser og ferier. Var hun syk, måtte hun jobbe inn tapt arbeidstid, forteller hun.

– Jeg følte ingen omsorg, ingen forståelse. Jeg var ansatt, de var sjefene. Det som skulle bli min andre familie, ble et rent arbeidsforhold, opplevde hun.

Nå er hun lykkelig gift, og jobber ikke lenger som au pair.

– Etter regn kommer regnbue, sa jeg hele tiden til meg selv.

19 prosent av au pair-tillatelsene ble gitt i Asker og Bærum i fjor, ifølge tall fra UDI. 35 prosent ble gitt i Oslo. I dag teller rundt 3.200 au pairer i Norge.

Hundrevis av henvendelser

– Vi ser eksempler på familier som holder tilbake lønn og feriepenger, som ved oppsigelse trekker fra utlegg for norskkurs, flyreiser og eksempelvis en ødelagt lampe. I noen tilfeller ender det med at au pairen skylder penger, utfra vertsfamilienes regnestykker.

Norsk Folkehjelps Au Pair Center forventer å få 1.000 henvendelser fra au pairer og vertsfamilier på bordet i år, mot 800 i fjor. Pr april var antallet 440.

Les også:Norsk familiefar dømt for grove overgrep mot to au pairer