SLAPP GJENNOM NÅLØYET: Treholt-saken er en av sakene som Helen Sæther og Gjenopptakelseskommisjonen har sagt ja til å gjenåpne.
SLAPP GJENNOM NÅLØYET: Treholt-saken er en av sakene som Helen Sæther og Gjenopptakelseskommisjonen har sagt ja til å gjenåpne. Foto:Nils Bjåland,

Bare 1 av 10 straffesaker slipper forbi

14 av 146 begjæringer om gjenopptakelse av straffesaker ble innvilget i fjor

INNENRIKS

Bare èn av 10 straffedømte får oppfylt sitt ønske om å få prøvet saken sin på nytt.

Publisert: Oppdatert: 31.03.15 11:13

Det viser årsstatistikken fra Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker.

I fjor mottok de 146 begjæringer om gjenåpning fra 13 domfelte kvinner og 133 domfelte menn. Av de 128 sakene som ble realitetsvurdert ble 14 gjenåpnet.

Fem av sakene gjaldt vold og trusler, fulgt av seksualforbrytelser, narkotika og vinning med to saker i hver av de tre kategoriene.

Siden kommisjonen startet sin virksomhet 1. januar 2004 har de mottatt 1821 begjæringer om gjenopptagelser, hvorav 211 er innvilget. Det tilsvarer i likhet med fjoråret rundt 11–12 prosent av alle innkomne begjæringer.

Samtidig viser tiltroundersøkelsen i fjor at så mange som ni av 10 nordmenn at domstolene gjør jobben på en skikkelig måte. Det er flere enn noensinne.

For å få saken behandlet på nytt kreves det «nye bevis eller omstendigheter som er egnet til å føre til frifinnelse, anvendelse av mildere strafferegel eller vesentlig mindre straff». Gjenopptakelseskommisjonen har også plikt til å veilede den som ber om det.

Fører ikke frem

De fleste saker blir forkastet av kommisjonens leder eller nestleder fordi de åpenbart ikke kan føre frem–med andre ord frifinne vedkommende.

– Kommisjonens oppfyllelse av sitt samfunnsoppdrag kan ikke leses ut av sakens utfall, men om saken er tilstrekkelig opplyst og utredet, og ellers forsvarlig behandlet ut fra sakens innhold og det regelverk de skal behandles innenfor, fastslår kommisjonens leder, Helen Sæter, i sin oppsummering for 2014.

Hun viser samtidig til at de involverte og allmennheten har rikelig med mulighet for å sjekke kommisjonens arbeid da avgjørelsene er offentlig på samme måte som alminnelige dommer og legges ut på deres hjemmesider.

Disse ble gjenåpnet

Her er 11 av de 14 sakene som ble besluttet gjenåpnet i fjor:

* Usikkerhet knyttet til tolkning av funn som ble gjort ved Aker sykehus i 1992 etter at en mann ble dømt til fengsel i åtte måneder for utuktig omgang med barnebarn under 14 år.

* Lagmannsretten var ikke lovlig sammensatt da en mann i 2010 ble dømt til fengsel i 90 dager for legemsfornærmelse og seksuelle handlinger, samt å betale erstatning til fornærmede, sin stedatter.

* Fornærmede forklarte i avhør med kommisjonen at overgrepene som en mann i 2011 ble dømt til tre år og åtte måneder fengsel aldri hadde funnet sted.

* Tvil om dommen var riktig og nye sakkyndige vurderinger etter at en mann og et foretak i 2010 ble dømt for uaktsomt drap etter at store deler av en gesims og murkrone på en bygård i Oslo raste ut og traff en person på fortauet.

* Mangler ved skyldvurderingen og tvil om dommen var riktig etter at en drosjeeier i 2009 ble dømt til betinget fengsel i 60 dager for overtredelse av regnskaps- og ligningslovene.

* Tvil om skyldvurderingen etter at en annen drosjesjåfør samme år ble dømt til betinget fengsel i 50 dager for overtredelse av de samme lovene.

* En mann ble i 2013 dømt for å ha overlatt bilen til en person som var beruset, som senere ble frikjent fordi retten fant det bevist at han ikke v ar føreren.

* Søsteren til en mann som i 2013 ble dømt til fengsel i 45 dager for å forsøke å erverve seg narkotika via posten tilsto senere at forsendelsen var til henne.

* En kvinne som i 2013 fikk 21 dager fengsel for overtredelse av narkotikaloven og naskeri skulle aldri vært dømt da hun hadde en psykisk lidelse på handlingstiden som gjorde at hun ikke skulle vært straffet.

* Nye sakkyndige konkluderte med at en mann som tre ganger var dømt for vold, skadeverk og overtredelse av veitrafikkloven var psykotisk på handlingstiden.

* Gjenopptakelseskommisjonen besluttet å gjenåpne en sak mot en mann fra Syria som i 2014 ble dømt for å ha fremvist et falsk ID-kort da det forelå «særlige forhold som gjorde det tvilsomt om dommen var riktig».

Her kan du lese mer om