ØRE FOR ØRE: NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-leder Gerd Kristiansen skal lede forhandlingene i årets mellomoppgjør. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix. Foto: ,

Kilder til VG om vårens lønnsoppgjør: NHO har så lite å gi i årets oppgjør at mynten ikke lenger finnes

Husker du 25-øringen? – det er hva NHO som utgangspunkt kan komme til å tilby i år.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

En må helt tilbake til 1982 for å finne det siste året 25-øringen var i omløp.

Årets lønnsoppgjør innledes 16. mars med overlevering av LOs krav til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

LØNN TIL BESVÆR: 25-øringen var kjent - og lenge kjær - til den ble tatt ut av produksjon i 1982. Bildet er hentet fra hjemmesiden til QXL.no Foto: ,

Hverken i LO eller NHO ønsker man i dag å si noe konkret om kravene/tilbudene, fordi de faktisk ikke er fastlagt. Men gode kilder skisserer følgende rammeverk rundt årets oppgjør.

• Sentrale krefter i NHO mener det ikke er behov for mer enn 25 øre i generelt tillegg i år. – Kanskje vi kan strekke oss til 50 øre, men det tror jeg vil sitte langt inne, sier en NHO-kilde.

Det fremholdes at de aller fleste skal ha lokale forhandlinger, slik at hovedvekten av tilleggene vil komme der, hvor man tar hensyn til økonomien til hver enkelt bedrift.

Sannsynlig ramme

Her er sannsynlig ramme for årets oppgjør:

• 25–50 øre til de som har lokal forhandlingsrett.

• 25–50 øre, samt lavlønnstillegg til de som ikke har lokale forhandlinger.

• Prisveksten kan komme under to prosent og trolig kommer overhenget til å være rundt en prosent. Da er det lite som trengs for at kjøpekraften opprettholdes.

Overheng er lønnsvekst som ble gitt i fjor, men som får statistisk virkning først i år (ofte fordi tilleggene er gitt sent på året).

I NHO fremholdes det at alle tidligere erfaringer tilsier at de lokale tilleggene vil bidra til at kjøpekraften opprettholdes. De mener Norge må av den situasjonen hvor de generelle tilleggene har vært med på å gi en særnorsk lønnsvekst som har vært mye høyere enn i våre naboland og landene våre bedrifter konkurrerer med.

På den andre side er det mange fastlandsbaserte industriselskaper som går veldig godt med den lave kronekursen: Det gjør at eierne tjener gode penger: Da bør også de ansatte få sin del.

Selv om LO-leder Gerd Kristiansen har signalisert at de vil vise måtehold, betyr det likevel ikke at LO vil gi ved døren:

Strid om grense for lav lønn

Selv om det ikke er mye penger å hente i år, vil LO presse kraftig på; årets oppgjør kan brukes for å løfte enkeltgrupper som har hatt lav lønnsutvikling.

LO ønsker at det gis minstelønnstillegg til alle som tjener mindre enn 90 prosent av gjennomsnittet.

I NHO fremholdes det at det må faktisk være en viss forskjell på lønningene i skjermet sektor og for dem som jobber i konkurranse utsatte bedrifter i hard konkurranse. NHO mener grensen ved 90 prosent er altfor høy og mener det riktige vil være en grense på 85 prosent. Da treffer en i større grad de som har lavere lønn enn gjennomsnittet.

Trolig ender forhandlingene/meklingen med at grensen for å få minstelønnstillegg ender et sted midt mellom 85 og 90 prosent av gjennomsnittslønnen i industrien.

– Ikke bestemt ennå, sier Skogen Lund.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, hvor de sentrale partene skal foreta en justering av lønningene, gjennom forhandlinger og eventuell mekling.

Oppgjøret starter 16. mars og ledes an av NHO og LO, om lønnstillegg med virkning fra 1. april 2015.

Til uken kommer lønnsstatistikken fra Det tekniske beregningsutvalget, som vil de de presise tallene for fjorårets lønnsutvikling og overheng.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund avviser at de bestemt rammer og forutsetninger:

– Vår posisjon er ennå ikke bestemt, og vi har ikke hatt diskusjoner i vårt fellesskap om konkrete beløp og størrelser. Dette er derfor spekulasjoner tatt rett ut av luften og representerer ikke NHOs posisjon på noen måte.

LO-leder Gerd Kristiansen sier hun ikke ønsker å kommentere oppgjøret før det er i gang.

– Vi må ha noe sentralt

Leif Sande leder LO-forbundet IndustriEnergi, som organiserer ansatte innen olje- og energisektoren.

– Vanligvis sier NHO «null sentralt tillegg» på denne tiden av året, så dette er i hvert fall litt mer. Vi må ha noe i sentralt tillegg, så tas resten ut lokal. Og der er det store variasjoner, sier han:

– Enkelte bør få ut mer lokalt: Se på Hydro som leverer sitt beste resultat noensinne. Det er klart at de ansatte må få del av det, men altså lokalt. Så er det viktig at lavlønnsgruppene kan bli hevet, sier han.

Pekefinger mot NHO

– Det er mye fornuft i en løsning med slike lave generelle tillegg, fordi det erfaringsvis er lokalt lønnsøkningene kommer i slike justeringsoppgjør, sier økonomikommentator Tom Staavi i VG.

Han sier lave tillegg gjenspeiler hvor tøft den økonomiske situasjonen faktisk er, selv om vi i hverdagen ikke opplever det nå:

– Oppsiden ved den lave renten, er at folk kan juble over mer i lommeboken. Men den lave renten er der fordi økonomien går dårlig. Og ser det ut til at vi også får et oppgjør som gjenspeiler at oljesektoren går dårlig, som får konsekvenser for hele vår økonomi.

Han retter en pekefinger til NHO og landets styre- og bedriftsledere

– Hvis de krever at arbeidstagerne skal godta et oppgjør som bare så vidt gir en liten reallønnsvekst, vil det være usedvanlig provoserende hvis det i etterkant viser seg at lederne bevilger seg mer. NHO bør begynne å moderere sine egne, sier han.

– Norges flaks er over

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen påpeker at norsk økonomi har hatt «griseflaks» på mange markeder de siste 15 årene.

– Og våre inntekter har steget mye raskere enn andre lands. Lønnsveksten har vært langt høyere enn prisveksten og reallønningene har steget med over 2,5 prosent i året i periode. Det er uvanlig mye, sier han.

– Nå har ikke Norge like mye flaks lenger. Råvareprisene er på retur, ikke bare oljeprisen. Bedriftenes lønnsevne er svekket. Jeg tror vi må regne med at reallønningene heretter vil stige godt under én prosent i året.

Andreassen opplyser videre at lønnsveksten ble lavere antatt allerede i fjor, med trolig ned mot tre prosent.

– LO har vedtatt krav om at reallønningene skal opprettholdes og når de nok venter at prisveksten i år blir rundt 2 prosent, blir det ikke store lønnstilleggene. Arbeidsgiverne i NHO er selvsagt ikke uenige i dette. Vi får derfor ganske sikkert en lønnsvekst godt ned på totallet i år.

Begreper

Med to prosent prisvekst og et oppgjør på totallet, vil arbeidstagernes kjøpekraft bli opprettholdt, med en liten reallønnsvekst på toppen.

Kjøpekraften opprettholdes når prisvekst og lønnsvekst har en lik utvikling.

Reallønnsvekst inntrer når lønnsveksten overstiger prisveksten.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder