FIKK MEDALJE: Fra venstre: Einar Husebye, Kjell Skog, Arthur Kjelstrup-Olsen, forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, forsvarssjef Harald Sunde, Ulf Prytz, Bjørn Hancke-Olsen, Svein Andrew Smelvær, Sjur Nesheim. Johannes Lynge og Arild Meyer var ikke til stede da bildet ble tatt. Jarl Ivar Sæther ble tildelt forsvarsmedaljen post mortem. Foto: ESKIL GRENDAHL SIVERTSEN, Forsvarsdepartementet

Klatrere hedret 41 år etter Grytøya-ulykken

TROMSØ (VG) De risikerte liv og helse for å få ned de 17 omkomne etter Grytøya-ulykken. Mandag ble fjellklatrerne hedret med forsvarsmedaljen.

Thor Harald Henriksen
ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Medaljen ble utdelt av forsvarssjef Harald Sunde, mandag kveld. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, som tok initiativet til møtet med klatrerne, deltok også i seremonien.

I alt ti frivillige, sivile klatrere i to forskjellige lag deltok i den krevende redningsoperasjonen i juli 1972, etter den verste ulykken i Forsvaret i fredstid.

Innsatsen ble glemt

17 mennesker omkom da en Twin Otter fra 719-skvadronen ved flystasjonen i Bodø fløy inn i toppen av fjellet Lille Tussen på Grytøya utenfor Harstad.

Klatrernes heltemodige innsats ble aldri dokumentert hverken av Forsvaret eller politiet som ledet aksjonen, og gikk i glemmeboken inntil de selv skrev sin rapport om den krevende redningsoperasjonen tidligere i år - 41 år etter katastrofen.

«22.07.11 vekket også til live minner om det som skjedde på Grytøya 39 år tidligere. Kontrasten mellom hvordan campingturistene på Utøya camping agerte og hvordan nødetatene som var gitt kompetanse, kapasitet, ansvar og myndighet til å håndtere slike situasjoner handlet skurret. Her var det som noe av historien gjentar seg», skrev klatrerne i rapporten, som VG omtalte i juni.

Hedret av Strøm-Erichsen

Redningsoppdraget var svært krevende, både sikkerhetsmessig og mentalt. I rapporten bekrefter klatrerne blant annet at de og kriminalteknikere fra Kripos ble nektet helikopterstøtte under operasjonen.

Klatrerne har aldri fått noen form for oppfølging fra det offentlige etter redningsoperasjonen. Før nå.

- Jeg vil takke for at dere tok kontakt med oss, etter alle disse årene hvor ingen tok kontakt med dere. Jeg vil takke for at dere festet disse sterke opplevelsene og detaljerte beskrivelsene til papiret. Rapporten har bitt seg fast i alle oss som har lest den. Den er ærlig og usminket.

- Og ikke minst er den viktig fordi den tegner et bilde av en samfunnsberedskap som ikke fungerte godt nok da, og som dere - etter 22. juli - spør om fungerer godt nok i dag, sa Strøm-Erichsen i sin tale.

17 OMKOM: Forsvaret holdt omstendighetene rundt havariårsaken skjult for de pårørende i 33 år. Foto: NTB-ARKIV/SCANPIX


- Verdig seremoni

Forsvarsmedaljen kan tildeles norske og utenlandske personer i og utenfor Forsvarets organisasjon som på en særlig måte har bistått det norske forsvar.

Klatrerne kom fra Oslo, Nord-Norge og Romsdal. En av dem var Einar Husebye, som også har hatt ansvaret for kontakten med myndighetene og pressen på vegne av klatregruppen.

- Det var en verdig seremoni. Vi opplevde det alle som en fin markering, sier Husebye til VG.

I rapporten skrev klatrerne:

«Det er klatregruppens ønske at ansvarlig myndighet sørger for en verdig avslutning av denne saken ved utvetydig, og på riktig nivå, å ta fullt ansvar for de uakseptable omstendigheter som indirekte var årsak til ulykken».

- Dette er fortsatt viktig for oss, sier Husebye.

Hylles av de pårørende

Per Tore Kristensen, som mistet kona og to barn i flyulykken, setter pris på at klatrerne nå hedres.

Les hans gripende historie her.

- Disse klatrerne gjorde en formidabel innsats på vegne av oss pårørende, helt frivillig. Det er fantastiske folk. Forsvarsmedaljen var det minste de kunne få, sier Kristensen til VG.

Her er et utdrag fra forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen takketale til klatreheltene:

«Jeg vil takke for at dere tok kontakt med oss, etter alle disse årene hvor ingen tok kontakt med dere. Jeg vil takke for at dere festet disse sterke opplevelsene og detaljerte beskrivelsene til papiret. Rapporten har bitt seg fast i alle oss som har lest den. Den er ærlig og usminket.

Og ikke minst - den er viktig.

Den er viktig fordi den tetter et hull i den store historien om Grytøya-ulykken, og dermed øker vår felles forståelse av hva som skjedde i dagene etterpå.

Den er viktig fordi den gir svar på spørsmål mange kanskje har båret på.

Og ikke minst er den viktig fordi den tegner et bilde av en samfunnsberedskap som ikke fungerte godt nok da, og som dere - etter 22. juli - spør om fungerer godt nok i dag.

Deres rapport er dermed et høyst relevant bidrag i en debatt som vil prege Norge i mange år fremover.

I dag, som i 1972, handler dere på andres vegne. Dere ber ikke om anerkjennelse for egen innsats. I dag, som i 1972, ønsker dere bare å gjøre rett. For 41 år siden fant dere styrke i hensynet til de etterlatte. Deres engasjement i dag er fortsatt motivert av dem som led de største tap. Det står det stor respekt av.

Takk for at dere stilte opp da tragedien rammet. Dere gjorde en heltemodig innsats, først i håp om å redde liv, og deretter for å frakte de omkomne ned fra fjellet da det var klart at liv ikke sto til å redde.

Takk for at dere ga de etterlatte en grav å sørge ved.

Takk for at dere nå forteller deres historie.»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder