Rundt 4000 deltok i fakkeltog mot mobbing i Oslo i november.

Rundt 4000 deltok i fakkeltog mot mobbing i Oslo i november. Foto:Frode Hansen,

Fjernet 20.000 mobbeofre med et pennestrøk

På ett år ble antall mobbeofre i Norge nesten halvert. På papiret.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Etter at mobbemyndighetene valgte å spørre norske elever om de blir utsatt for krenkelser, kvittet de seg med 20.000 mobbeofre.

Våren 2012 hadde antall skolebarn som opplevde å bli mobbet, holdt seg stabilt på rundt syv prosent siden 2007, ifølge verktøyet som måler mobbing i Norge; Elevundersøkelsen. Det tilsvarer at over 50.000 av de 800.000 elevene i grunnskolen og videregående ble mobbet.

Høsten 2013 var det bare fire prosent av elevene som oppga at de ble mobbet, noe som tilsvarer drøyt 30.000 elever av alle elever - eller 17.000 elever av de 400.000 elevene som har svart på Elevundersøkelsen.

Les også:

VG har de siste ukene skrevet en rekke saker om mobbing.

Innførte «krenkelser»

Det skjedde etter at elevene hadde svart på spørsmål om de hadde blitt utsatt for jevnlige krenkelser forut for spørsmålene om mobbing i Elevundersøkelsen.

Rundt ti prosent av elevene oppga at de var utsatt for Utdanningsdirektorarets nye definisjon på krenkelser - som å bli holdt utenfor, få negative kommentarer om utseendet sitt, eller blir ertet så mye at de blir lei seg to til tre ganger i måneden eller mer.

Professor Dan Olweus, som regnes som en internasjonal kapasitet i forskningen på mobbing blant barn og unge, reagerer på den nye kartleggingen.

MOBBEFORSKER: Dan Olweus regnes som en av verdens mest anerkjente kapasiteter innen forskning og arbeid mot mobbing blant barn og unge. Foto:Hugo Bergsaker,VG


- Den rapporterte nedgangen i mobbing kan med betydelig sikkerhet tilbakeføres til måten man har stilt spørsmålene i Elevundersøkelsen på. Nå skal elevene først svare på en rekke spørsmål om krenkelser – som i realiteten er spørsmål om ulike former for mobbing. Deretter skal de oppgi om de har blitt mobbet de siste par månedene. Ikke merkelig om elevene blir totalforvirret og synes at de allerede har svart på spørsmålet. Så disse mobbesvarene speiler ikke virkeligheten, sier Olweus til VG.

Det betyr at det i år ikke finnes offisielle tall på hvor mange skolebarn som mobbes i Norge. Utdanningsdirektoratet har fått en forsker ved NTNU til å analysere den store "nedgangen" i mobbing. Han er også overrasket.

- Det er en overraskende stor nedgang når andelen som føler seg mobbet synker med 2,5 prosent fra 2012 til 2013, påpeker forskningsleder Christian Wendelborg ved NTNU samfunnsforskning etter å ha analysert Elevundersøkelsen.

- Vi kan ikke utelukke at det er metodiske forklaringer. Det betyr at vi må være forsiktige med å konkludere med at det har blitt en klar reduksjon i mobbing, slår han fast i rapporten.

MOBILISERTE MOT MOBBING: Odin-saken skapte et nytt og kraftig engasjement mot mobbing. Her går mammaen til Odin, Katrine Gillerdalen i fakkeltoget. Foto:Frode Hansen,VG



Måleverktøyet Elevundersøkelsen er utdanningsdirektoratets brukerundersøkelse, som hvert år kartlegger hvordan elevene opplever skolehverdagen sin.

To ting ble forandret i fjor:

* Spørreundersøkelsen ble flyttet fra våren til høsten.
* Spørsmålene ble endret slik at elevene svarte på flere spørsmål om krenkelser før de ble spurt om mobbing.

Svakheter

Forskningsleder Wendelborg ved NTNU utdyper overfor VG at det er to svakheter ved metodeendringen. Ved å flytte tidspunktet, har sosiale strukturer kanskje ikke satt seg på samme måte som på slutten av skoleåret. Og det at spørsmålet om mobbing er plassert etter at elevene har svart på spørsmål om ulike krenkelser, kan skape forvirring, sier Wendelborg.

- Det kan tenkes at noen elever opplever at de har svart på spørsmålet om krenkelser, og når de får spørsmål om mobbing opplever de at dette er noe de har svart på. Disse tolkningsforslagene er bare hypoteser, men de viser at det kan være flere alternative årsaker til at mobbeandelen er redusert, legger han til.

Dan Olweus er enda tydeligere på at mobbetallene i Elevundersøkelsen er for lave.

Ifølge Olweus egne kvalitetssikrede undersøkelser de siste fire årene, har omfanget av mobbing holdt seg stabilt på mellom 50.000 og 60.000 elever. Og da er det elevene i grunnskolen som er omfattet av kartleggingen.

- Vi kan konstatere at det ikke har skjedd noen nedgang i forekomsten av mobbing i det hele tatt hverken i 2013 eller i 2014. Det blir helt villedende å anslå at prosenten mobbede elever ligger på 4-5 prosent, sier Olweus og viser til Elevundersøkelsen.

- Det er ikke slik at dere har blåst opp mobbetallene for å øke utbredelsen av Olweus eget program mot mobbing?

- Nei, absolutt ikke. I internasjonal sammenheng er nivået på mobbing relativt lavt i Norge. Og det er meget godt dokumentert av uavhengige forskermiljøer at programmet vårt kan vise til fremgang når det gjelder å redusere mobbing, svarer Olweus. Det er helsemyndighetene på Vestlandet som nå har rettighetene til antimobbeprogrammet, og ikke Dan Olweus selv.

Ville lage verktøy mot mobbing

Utdanningsdirektoratets argumenter for å endre hele Elevundersøkelsen, er å gi skolelederne bedre verktøy for å kunne gripe inn i mobbesaker.

- Å gjennomføre undersøkelsene på høsten, vil gi skolen mulighet til å følge opp elevene før skoleåret er over, argumenterer Petter Haagensen i Utdanningsdirektoratet. Han er en av arkitektene bak den nye målemetoden.

- Men er det ikke en risiko for at flere vil oppleve mobbing etter en stund i klassemiljøet, enn kort tid etter starten på skoleåret?

- Vi mener, etter innspill fra flere skoleledere, at det er bedre å begynne å jobbe tidlig i skoleåret med dette. Elever som blir spurt går blant annet i syvende og tiende klasse, og er dermed på slutten av et skoleløp. Det er bedre at disse svarene fanges opp tidlig, enn at elevene går gjennom halve skoleåret uten at klassemiljøet blir kartlagt, svarer Haagensen.

- Utestenging en krenkelse

Elevundersøkelsen definerer begrepet mobbing slik: «Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing».

Dette defineres som krenkelser i Elevundersøkelsen:

Å bli holdt utenfor. Å få negative kommentarer om utseendet ditt på en måte du ikke liker. Å bli spredt løgner om. Å bli gjort narr av. Å bli ertet slik at du ble lei deg.

Opplever elevene disse handlingene minst to til tre ganger i måneden, defineres det som krenkelser. Spørsmålene om krenkelser må elevene må svare på før de blir spurt om de blir mobbet.

- Kan ikke krenkelser være mobbing?

- Undersøkelsen inneholder nå konkrete spørsmål for å finne konkrete løsninger. Ved å vite mer om situasjonene, er det enklere å finne tiltak, svarer Haagensen i Utdanningsdirektoratet.

Vil hjelpe barna

- Sletter ikke dette grunnlaget som viser omfanget av samfunnsproblemet mobbing fra år til år?

- I stedet for at vi skal ha disse tallene i en skuff, er det bedre at de blir brukt til konkrete tiltak. Det er viktigere å hjelpe barna enn å beholde historikken, sier Haagensen.

Han har registrert at forskerne som har analysert mobbekapittelet i Elevundersøkelsen foreslår at elevene deles i to grupper, der den ene svarer på spørsmål om mobbing før spørsmålene om krenkelser, og den andre gruppen svarer i omvendt rekkefølge.

- Det er vurdert, men vi har kommet til å gi undersøkelsen mest mulig ro. Nå vil vi etter kommende undersøkelser se hva tallene viser, og på bakrommet vurdere om den har en metodisk effekt eller om resultatet er substansielt, sier Haagensen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder