Solhjell: – Kan ikke bare fortelle halve sannheten

Statsråden mener han ikke lurte Stortinget - slik skal han forsvare seg

Svarte Anders Anundsen villedende da han forsikret Stortinget om at politikken mot asylbarna var «myket opp»? Svaret på spørsmålet avgjør om det kan stilles mistillit mot ham.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Dokumentene Stortinget har fått tyder på at løftene om å sette ned tempoet av utsending av asylbarn ikke ble kommunisert tydelig fra justisminister Anders Anundsen til politiet, og at han burde ha visst at Politiets utlendingsenhet (PU) tvert imot følte seg presset til å øke antallet utsendinger grunnet de høye måltallene for uttransportering.

Bakgrunn:Asylbarna: Dette kan felle Anundsen

Fra en rekke sentrale kilder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, som har gått gjennom to store dokumentmapper, en åpen og en unntatt offentlighet, får VG fastslått følgende:

Hadde asylavtalen mellom Venstre og KrF og regjeringen vært et stortingsvedtak, så hadde Anundsen begått et soleklart brudd.

– Min vurdering, etter å ha gjennomgått alle dokumentene, er at avtalen man hadde med KrF og Venstre om å sette ned tempoet i utsending av asylbarn ikke ble fulgt. Eller for å si det på en annen måte: Hadde avtalen vært et stortingsvedtak, så hadde justisministerens håndtering av saken vært klart i strid med det, sier saksordfører for høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen, SVs Bård Vegar Solhjell til VG.

– Løy Anundsen til Stortinget da han fortalte om gjeldende praksis?

– Jeg vegrer meg for å bruke ord som «løy». Men poenget med opplysningsplikten er at du ikke bare skal fortelle halve sannheten til Stortinget, men hele sannheten.

KAMPKLAR: Justisminister Anders Anundsen er under et voldsomt press, men etter det VG erfarer føler han seg sikker på at han kan bevise at han ikke har brutt opplysningsplikten overfor Stortinget. Foto:Fredrik Solstad,VG

I Kristelig Folkeparti skal tilliten til justisminister Anders Anundsen (Frp) være så tynnslitt at partiet er klar til å be statsminister Erna Solberg (H) om å avsette ham, skriver Klassekampen.

Ikke avgjørende

Men selve asylavtalen er ikke gjenstand for selve høringen, påpeker leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen, Martin Kolberg (Ap).

– Asylavtalen mellom sentrum og regjeringen er ikke saken vi skal vurdere. Vi skal utelukkende vurdere om Anundsen uttalte seg korrekt da han redegjorde om dette for Stortinget, sier Kolberg til VG.

SKAL GRILLE ANUNDSEN: Leder i kontroll- og konstitusjonkomiteen, Martin Kolberg (Ap). Foto:Frode Hansen,VG

På spørsmål om hva materialet som komiteen har lest gjennom viser, svarer han:

– I materialet vi har, klarer vi ikke å se spor av at politikken er forandret i retning oppmyking av utsendelse av lengeværende asylbarn.

Statsrådens opplysningsplikt overfor Stortinget fastslår at han ikke bare må uttale seg korrekt, uttalelsene må i tillegg ikke kunne anses som villedende. Dersom høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen finner at Anundsen brøt med opplysningsplikten, vil det være meget alvorlig for Anundsen. Det kan bety mistillit mot Anundsen.

– Det er et veldig vanlig grunnlag å stille mistillit til en statsråd på. Jeg har hørt på hvordan justisministeren nå forklarer seg, og han insisterer på at han ikke har brutt opplysningsplikten, så det vil nok bli en debatt om han har levd opp til opplysningsplikten eller ikke, sier valgforsker Anders Todal Jenssen til VG.

Svarte i Stortinget

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite har fått oversendt flere tusen sider dokumentasjon, for å belyse embetsverkets og den sittende regjerings korrespondanse og praksis knyttet til retur av asylsøkere som har vært lenge i Norge.

Les de viktigste dokumentene i korrespondansen mellom Stortingets kontrollkomite og justisminister Anders Anundsen her.

Det største forklaringsproblemet har Anundsen i forhold til Trontaledebatten 6. oktober. Først fikk han et spørsmål fra Venstre-leder Trine Skei Grande om de økte tallene på uttransport av asylbarn var politisk styrt:

«Har han gitt noen beskjeder i systemet som gjør at vi får en massiv utsending før det nye regelverket trer i kraft?», spurte Grande med henvisning til den politiske enigheten om asylbarna inngått ved forhandlingene i Nydalen etter valget i 2013.

Da Anundsen gikk på talerstolen beroliget han Venstre-lederen, ved
blant annet å vise til at «vi har egentlig myket opp fokuset i vårt tildelingsbrev i forhold til den forrige regjeringen».

Her vil Anundsen bli kjørt hardt i høringen: Korrespondanse mellom Justisdepartementet og Politiets utlendingsenhet (PU) som VG har fått innsyn i viser nemlig at Anundsen under et møte den 19. august stilte klare krav til at måltallene for uttransport måtte opprettholdes, og at han bare noen dager senere fikk en svar fra PU om at det ville bety flere barnefamilier.

Saken fortsetter under bildet!

STILTE KRAV: Justisminister Anders Anundsen (Frp), her avbildet i forbindelse med et besøk med Politiets utlendingsenhet og politiledelsen i fjor, stilte krav om at måltallene for uttransportering skulle opprettholdes. Foto:Fredrik Solstad,VG

Har forsvarstalen klar

Men etter det VG erfarer mener Anundsen at han like fullt ikke villedet Stortinget, og at han under samme debatt tok et forbehold som viste at han ikke brøt opplysningsplikten:

På spørsmål fra SVs Karin Andersen svarte Anundsen nemlig ved å vise til at regjeringen hadde økt måltallet for uttransporteringer med 45 prosent og la til at «det betyr også at flere barn vil bli sendt ut». Etter det VG erfarer mener Anundsen at han derfor tok det nødvendige forbehold.

Forståelsen i Justisdepartementet er at avtalen mellom sentrumspartiene og regjeringen aldri fastslo at man skulle stanse alle utsendinger av barnefamilier – tvert imot, barnefamilier med kort opphold og endelig avslag skulle man forsette å prioriteres for uttransport nettopp så disse barna ikke ble «lengeværende».

Anundsen vil derfor fastholde at han beklager at det ikke ble skilt tydelig nok mellom de lengeværende barna og andre barnefamilier.

Den endrede instruksen om at de lengeværende barna ikke skulle prioriteres for uttransport kom fram i tildelingsbrevet fra justisdepartementet til Politidirektoratet (POD), men ble utelatt i det såkalte disponeringsskrivet som gikk videre fra POD til PU.

Burde visst bedre

Fire punkter er lagt fram for kontroll- og konstitusjonskomiteen som tyder på at Anundsen visste, eller burde ha visst, at oppmykingen han hadde lovet ikke ble fulgt opp:

** Tildelingsbrevet fra Politidirektoratet (POD) til Politiets utlendingsenhet (PU), der den vage beskrivelsen om oppmykning var utelatt, ble sendt i kopi til Justisdepartementet.

** POD sender den 14. mars i fjor et brev der de ber om en avklaring om uttransport av barnefamilier, noe som viste at de var usikre.

** Rapportene som jevnlig gikk fra PU til politisk ledelse i departementet for å varsle om «mediesensitive saker», der flere av sakene gjaldt lengeværende asylbarn.

** Selve asylstatistikken, som allerede fra september viste at antallet uttransporterte asylbarn økte kraftig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder