RØD MANN: Partileder Bjørnar Moxnes og nestleder Marie Sneve Rasmussen jubler over Rødts brakvalg. Seher Aydar (t.v.) blir partiets andre representant fra Oslo.

MDGs mareritt, Høyres nedgang og trusselen fra Rødt: Eksperter forklarer valget

Hvorfor taper Erna, selv om hun har styrt støtt i krisetider? Hvorfor havner MDG under sperregrensen, selv om klimapolitikk er brennhett? Hvorfor vil Rødt få lite makt, selv om partiet gjør et brakvalg?

Av 

Sven Arne Buggeland

Publisert:

VG har bedt kommentatorer forklare disse tre paradoksene etter stortingsvalget. Akkurat det siste – om Rødt – er ikke lederen for venstresidens tankesmie Manifest enig i:

– Jeg tror mange grovt undervurderer hvor vanskelig veivalget er for SV, om de i det hele tatt skal våge å gå inn i regjering. Et Rødt som er voldsomt i siget, kan være livsfarlig for SV, sier Magnus Marsdal.

Valgnatten sa partileder Bjørnar Moxnes at Rødt står klart til å ta imot titusener av skuffede velgere, hvis en ny rødgrønn regjering svikter løftene sine.

– Støre vil ha SV som buffer mot et utålmodig grunnplan. Hvis fag- og miljøbevegelsen opplever at regjeringen ikke leverer, får SV skylden – og Audun Lysbakken blir syndebukken, sier Manifest-lederen.

Også leder for den liberale tankesmien Civita Kristin Clemet og forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning Johannes Bergh kommenterer hva som tilsynelatende er selvmotsigende:

  • Klimaendringene er kode rød for menneskeheten, men MDG havner under sperregrensen.
  • Erna Solberg har fått ros for håndteringen av pandemien, men Høyre blir valgets taper.
  • Rødt gjør et brakvalg og åttedobler stortingsgruppen, men får trolig liten innflytelse.
VALGVAKE: Stemningen ble mer trykket på Miljøpartiet De Grønnes valgvake i Oslo, da det ble klart at MDG ikke kom over sperregrensen til Stortinget og må nøye seg med tre mandater.

MDG under sperregrensen

– Jeg er enig i at det er påfallende og overraskende, gitt at miljøpolitikk sto så sentralt i første halvdel av valgkampen. Siden handlet det også om andre saker som skattepolitikk, helse og distrikt. Da havnet klima mer i skyggen. Et mer åpent spørsmål handler om de unges valgdeltagelse – kanskje har ikke klima mobilisert unge velgere like mye som vi kunne forvente, sier Johannes Bergh.

Kristin Clemet mener det gjenstår å se hvor viktig klima har vært for velgerne.

– Mitt tips er at klima har vært ganske viktig, men ikke slik at bestemte klimapartier tjener på det. Alle får etter hvert en klimapolitikk. Men fordi klimavelgere også er opptatt av andre saker, vil de fordele seg på ulike partier. Vi så det ved siste valg i Danmark – klima var viktigst for velgerne, uten at det var mulig å spore det i valgresultatet. Der gikk det grønne partiet til og med tilbake.

Magnus Marsdal mener MDGs velgergrunnlag er for smalt til å klatre over sperregrensen.

– MDG er et rent storbyfenomen, for en transportsyklende og høyt utdannet elite med jobb i Oslo indre by. Partiet har ikke bare manglende appell utenfor storbyene, de er hatet på bygda. MDG har også de mest fanatiske velgerne i hele Norge. De forhåndsstemmer, for de er ikke i tvil. Derfor kom MDG over sperregrensen tidlig på kvelden, men velgergrunnlaget er så smalt at det ikke holdt helt inn.

DAGEN DERPÅ: Statsminister Erna Solberg (H) måtte se at Høyre i stortingsvalget gikk tilbake 4,6 prosentpoeng til 20,45 prosent.

Erna ble valgets taper

– Politikken er ganske utakknemlig, sier Johannes Bergh.

Han minner om at velgerne var fornøyd med Jens Stoltenberg i 2013, men likevel valgte Erna Solberg.

– Erna har sittet ved makten i åtte år, har opplevd regjeringsslitasje og mistet oppslutning over tid. Det er litt av politikkens vesen at de som styrer, ikke får så mange belønninger. Valg handler om fremtiden.

Kristin Clemet mener det ville vært mirakuløst, om Erna Solberg skulle fått en tredje periode.

– Egentlig tror jeg ikke Høyre er straffet så mye, men de har lekket til andre partier. Høyre-velgere som ville ha en grønnere profil, har gått til Venstre. De som vil ha olje-profil, har gått til Fremskrittspartiet. Og så tror jeg at en del Høyre-velgere har stemt taktisk på Arbeiderpartiet.

– Hva kan forklare vandringen fra Høyre til Ap?

– Kommentatorene har lenge sagt at det blir regjeringsskifte uansett. Da er det nok noen som vil styrke partiet de oppfatter som mest moderat og styringsdyktig, sier Clemet.

Magnus Marsdal mener at nederlaget ikke er Erna Solbergs skyld.

– Pandemien har snarere tjent rødgrønn side, for nå ser alle ser at staten kan hvis staten vil. Før var det utenkelig med 12 milliarder til tannhelsereform, men det siste året har regjeringen kastet hundretalls av milliarder etter oljeselskaper og eventbyråer. Det viser at staten har enorm handlekraft, når noe er viktig.

Stort Rødt uten innflytelse

Johannes Bergh mener valgresultatet for Rødt er historisk og imponerende:

– Likevel havner partiet utenfor makten, i en rolle som ikke får så mye innflytelse. En mulig koalisjon mellom Ap, Sp og SV står fritt for å ignorere Rødt på Stortinget, hvis de ønsker det. Men strategisk kan det være riktig å samarbeide med Rødt i noen saker, for å hindre at opposisjonen blir for høylytt.

Kristin Clemet påpeker at Rødt ville fått mer innflytelse ved å være på vippen.

– Men jeg tror partiet får store muligheter i opposisjon til venstre for regjeringen. De som har vunnet valget, har spilt ganske høyt på profilsaker som store forskjeller, distrikt og klima. Det vil Rødt minne dem om hele tiden. Rødt vil også ha innflytelse på SVs beslutning om å gå inn i regjering, fordi partiet hele tiden vil stå der og plage regjeringen – og det blir mest plagsomt for SV.

Les også: Dette er planen til Lysbakken

Magnus Marsdal mener at Rødt er kommet i en svært gunstig posisjon:

– Rødt kan angripe Ap i noen saker, SV i andre. De kan sitte uten ansvar, fremme tydelige krav og stå opp for grasrota, mens Audun Lysbakken blir sittende i regjering med alle de vanskelige kompromissene. SV-lederen husker godt hvordan det var å ligge nær sperregrensen for åtte år siden og er nok veldig bekymret for hvilken trussel Rødt kan bli.

Publisert:

Les også

  1. Støre blir statsminister: – Vi skal forandre Norge og verden

    FOLKETS HUS (VG) I det som trolig var hans siste forsøk, lyktes det for Jonas Gahr Støre.
  2. MDG er oppe på 3,94 prosent

    Tirsdag har MDG krøpet nærmere sperregrensen på fire prosent, men MDG-leder Une Bastholm tror ikke det er håp om…
  3. «Klasseforræderen» som skal samle Norge

    Jonas Gahr Støre er en mann som aldri helt fant seg til rette som opposisjonsleder, men som virker skapt for…
  4. MDG: En gedigen skuffelse

    MDGs store drøm var å komme på vippen og få reell makt. Slik gikk det ikke. Partiet tapte på oppløpssiden.

Mer om

Stortingsvalg

Politikk

Erna Solberg

Audun Lysbakken

Rødt

MDG

Flere artikler

  1. Ny katastrofe-måling for Høyre: – Spikeren i kista

  2. Vedum stopper fallet – Rødt og MDG ned mot sperregrensen

  3. Slik forklarer valgforskerne Senterpartiets fall

  4. Moxnes: – Ønsker avtale med ny regjering

  5. Ny VG-måling: Fullstendig kollaps for Vedum

Fra andre aviser

  1. Moxnes: – Ønsker avtale med ny regjering

    Bergens Tidende
  2. Valget kan bli en historisk nedtur for KrF

    Bergens Tidende
  3. Valgprognose: Jonas Gahr Støre blir statsminister. Høyre faller.

    Aftenposten
  4. Hvem stemte partiledernes naboer på? Det gikk slett ikke så bra for dem alle.

    Aftenposten
  5. – Det var ikke MDG som fikk hovedgevinsten av at det ble et klimavalg

    Bergens Tidende
  6. Rødt-lederen: - Vedum og Støre, vi er klare for samarbeid

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no