VIL HA OVERSIKT: SV-leder Audun Lysbakken sier partiet vil legge frem forslag om å få en oversikt over hvor mange i Norge som blir, eller risikerer å bli, syke av drikkevannet dersom man ikke øker utskiftingstakten på drikkevannsnettet. Foto: Gisle Oddstad, VG

– Vi trenger en nasjonal vannpolitikk og det haster

Politikerne mener utskiftingstakten i fornyingen av vann- og avløpsnettet er for lav. Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Ingvild Kjerkol sier det med dagens regime og dagens utskiftingstakt vil ta 150 år før vi er i mål.

– Alarmen må gå også hos regjeringen når vi ser konsekvensene for folk på Askøy og den forferdelige situasjonen de står oppe i. Det kan ikke bare være kommunens ansvar å sørge for at befolkningen har rent drikkevann. Det er også et nasjonalt ansvar, sier partileder i Sosialistisk Venstreparti (SV), Audun Lysbakken til VG.

Torsdag skal Folkehelsemeldingen behandles i Stortinget.

Lysbakken sier SV vil legge frem forslag om å få en oversikt over hvor mange i Norge som blir, eller risikerer å bli, syke av drikkevannet dersom man ikke øker utskiftingstakten på drikkevannsnettet.

De vil også foreslå å øke utskiftingstakten i fornyingen av vann- og avløpsnettet. Samt at det lages en egen stortingsmelding om drikkevannsforsyningen i Norge.

les også

Vannskandalen på Askøy: – Smitten må være vannbåren

– Situasjonen er såpass alvorlig at vi håper Stortinget stemmer for nye forslag selv om de kommer på kort varsel.

Vil ta over 100 år

Lysbakken forklarer at utskiftingstakten på vann- og avløpsnettet i Norge er for treg.

Ifølge Folkehelsemeldingen har utskiftingstakten de siste årene vært på 0,6 til 0,7 prosent for både drikkevanns- og avløpsledninger. I meldingen står det at dersom man øker til én prosent, vil det ta 100 år å fornye nettet.

– Tallene viser at det går for sakte i dag. Vi trenger en nasjonal vannpolitikk i Norge og det haster. Alle er klar over hvor viktig dette er og jeg håper regjeringen vi få fart i arbeidet, sier han.

«Etterslep på 280 mrd.»

Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet (Ap), Ingvild Kjerkol er enig i at utskiftingstakten er for lav.

– Det vi vet er at vi har store utfordringer foran oss for å sikre god vannforsyning, dette er folkehelsearbeid som ikke legges merke til før det plutselig svikter.

Hun forklarer at det meste av vannledningsnettet ble bygget opp i Gerhardsens tid og at etterslepet er stort.

– Med dagens regime og med dagens utskiftingstakten vil det ta 150 år før vi er i mål og etterslepet er på 280 milliarder kroner, sier Kjerkol.

Ap har derfor lagt frem to forslag. Blant annet ønsker de et program for teknologiutvikling og innovasjon i vannbransjen. Kjerkol forklarer at i en periode fra 1995 til 2001 var det et slikt statlig program og at Ap foreslår et nytt program som kan bistå til videre og fremtidsrettet teknologiutvikling i vannbransjen.

I tillegg foreslår Ap en egen sektorlov for vann- og avløp.

FELLES ANSVAR: Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet (Ap), Ingvild Kjerkol mener kommunene og staten må samarbeidet om ansvaret. Foto: Tomm W. Christiansen

– I dag er det for det første veldig mange lover som regulerer dette og de er spredt over flere sektorer. Blant annet matloven, plan og byggloven, vann- og avløpsloven og helseberedskapsloven. Samler vi det under en lov blir det lettere for kommunene å se om man oppfyller kravene. Det er også en anledning til å lage en lov som gir sterkere incentiv for investeringer, sier hun.

– Et nasjonalt ansvar

Kjerkol mener staten og kommunene må samarbeidet om arbeidet.

– Jeg tenker det er hensiktsmessig at kommunen har sørget for ansvaret, men staten må bistå. Folkehelse handler om å holde friske folk friske og da er rent vann ganske sentralt, stat og kommune har et felles ansvar.

les også

Dette vannbassenget er fortsatt i bruk på Askøy: – Ser ikke veldig lekkert ut

Lysbakken forklarer at dette har vært et problem lenge og at situasjonen på Askøy er en alvorlig påminnelse om hva dette betyr og hvor viktig det er å ta vannkvaliteten på alvor. Og SV-lederen mener det er viktig at det ikke blir kommunepolitikeren som blir sittende med dette alene.

– Dette er et nasjonalt ansvar. For det første må vi få en full oversikt over hvor stor utfordringen er. Og for det andre er det nødvendig at staten også hjelper til med bistand, som for eksempel med en rentekompensasjon, slik at det kan gå fortere. Dette er noe vi har foreslått i våre budsjetter de siste tre årene. Vi har sett blant annet at dette var en effektiv måte å få fart på oppussingsarbeidet av forefallende skolebygg og vi ser for oss noe lignende.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder