BEKYMRET: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen forteller at de russiske missilene har Norge og andre europeiske land som mål.

BEKYMRET: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen forteller at de russiske missilene har Norge og andre europeiske land som mål. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Russiske kjernevåpen bekymrer forsvarssjefen

Haakon Bruun-Hanssen sier de nye mellomdistanse-våpnene har Norge og andre europeiske byer som mål, men tror ikke de vil bli avfyrt i nærmeste fremtid.

Det kommer frem i Forsvarets forums nye podkast «Krig & Sånn», står det på nettsidene deres.

Senere har Forsvarets pressetalsmann Roar Wold gått ut og sagt at Forsvarssjefen sa feil, at det i realiteten dreier seg om kortdistanseraketter, og ikke mellomdistanseraketter.

Bruun-Hanssen understreker imidlertid til VG at det ikke er nytt at Russland har plassert ut missiler på Kola-halvøya, men at han i podkasten svarer på spørsmål rundt provokasjonen.

– Missilene ble gjentatte ganger utplassert i området høsten 2017. Dette er missilsystemer som er på lastebiler som de flytter rundt og plasserer der de ønsker dem til enhver tid, forklarer han.

Markeringsbehov

Han forteller at plasseringene først og fremst må sees på som russisk markeringsbehov.

– Det vi har pekt på ved en rekke anledninger er at det kan skape betydelig usikkerhet, vi blir usikre på hva Russlands intensjoner er. Det kan tolkes som truende, men vi tror ikke de har til hensyn å bruke dem, men å markere og signalisere sin misnøye, sier han.

Det ble tidligere kjent at Russland har plassert ut kortdistansemissiler på Sredny-halvøya, som ligger rett ved grensen til Norge. I podkasten sier Forsvarssjefen at det er utplassert mellomdistanse kjernevåpen 16 kilometer unna norskegrensen. Han mente altså kortdistanseraketter. Han forteller at våpnene ikke rekker lenger enn til Norge, men at han ikke frykter at de vil bli avfyrt i nærmeste fremtid. De gjør likevel Forsvaret bekymret.

les også

Russisk militærfly skal rekognosere over Norge

– Derfor sier jeg at de også har puttet våpen 16 kilometer fra grensen vår – som er mellomdistansevåpen – som kun har ett formål. Og det er i vår retning. Det er med på å skape en del av den økte bekymringen for hva russiske intensjoner er. Og vi håper jo at de ikke har en intensjon om å trykke på knappen, men de har skapt betydelig usikkerhet, forteller Bruun-Hanssen i podkasten.

les også

Sør-Korea: Nord-Korea har avfyrt to missiler

Ekspert: - Alvorlig

Professor ved NTNU og ekspert på internasjonal politikk, Jo Jakobsen, forteller til VG at dette er et pressmiddel og signal fra Russland, og at det føyer seg inn i en rekke hendelser siden annekteringen av Krim-halvøya i 2014.

– Det er alvorlig, sier han.

Han nevner flere årsaker til at Russland velger å plassere missiler i det området.

les også

Forsvarsministeren om missil-øvelsen: «Unødvendig» av russerne

Frem til 2. august var INF-avtalen som forbød landbaserte mellomdistanseraketter gjeldende. USAs president Donald Trump annonserte i oktober i fjor at han ville trekke seg fra avtalen da han mente Russland uansett ikke fulgte den. Russlands president Vladimir Putin fulgte Trumps eksempel i februar, og nå er den altså over.

En annen grunn er at forholdet mellom Norge og USA de siste årene har blitt tettere, sier Jakobsen.

– Amerikanerne har nylig testet mellomdistanserakett. Da ligger det i sakens natur at Russland svarer på det, ikke minst av innenrikspolitiske årsaker. De må vise at de tar dette på alvor, de må vise en tøffhet.

Han nevner også at det nylig er bygget et militært, amerikansk radaranlegg i Vardø, noe Russland liker dårlig. I tillegg har man NATO-øvelsen Trident Juncture som fant sted i fjor.

les også

USA og NATO legger press på Norge: - Dere må bidra mer

Den kalde krigen-dimensjon

I tillegg er nordområdene er viktig for Russland.

– Det gjør at Norge får en mer utsatt rolle, som vi for så vidt er kjent med fra før, ikke under de siste tiårene, men under den kalde krigen var dette hverdagen for Norge. Vi ligger strategisk viktig til, forklarer Jakobsen.

– Dette er for hele Europa en kinkig situasjon, mest for Norge. Vi blir en del av en konflikt som primært handler om Russland og USA. Den har et snev av den kalde krigen-dimensjonen, vi er tilbake i en usikker periode hvor atomvåpen er tilbake som et element, som et skremselsmiddel.

I april avfyrte russiske fartøy to missiler i internasjonalt farvann i Norskehavet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder