REAGERER STERKT: Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mener at gutten som har sovet på luftmadrass, i et tomt rom, har fått uverdig behandling. Foto: Frode Hansen

Ropstad om «gutten på luftmadrassen»: Ber øverste barnemyndighet gripe inn

Lørdag kunne VG fortelle historien om en gutt (16) i barnevernet som bor isolert, og i perioder har sovet på en luftmadrass. Nå krever Kjell Ingolf Ropstad (KrF) at øverste barnevernsmyndighet følger opp saken.

– Det er vondt å både se og lese denne saken. Det er ikke verdig behandling av et barn - og en krenkelse av menneskeverdet, sier barne- og familieminister Ropstad, etter VG kunne fortelle historien om «gutten på luftmadrassen».

Gutten på 16 år, som har store hjelpebehov, har bodd isolert i et såkalt enetiltak i over tre år i en privat barnevernsinstitusjon. I perioder har han sovet på en luftmadrass - i et umøblert rom.

– Dette er ikke akseptabelt. Barn skal ikke behandles på denne måten i Norge, sier ministeren.

GUTTENS ROM: I denne institusjonen, i regi av Stendi, har gutten bodd i over tre år.

VG har tidligere avslørt hvordan antallet barn som må bo isolert i enetiltak eller på en institusjon ment for flere, er mer enn fordoblet fra 2014 til 2018.

les også

VG avslører: Barnevernsbarn måtte bo isolert – mot faglige råd

Ber om fortgang i behandlingen

Det statlige barnevernet, Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), har sendt en bekymringsmelding til Fylkesmannen om det kommunale barnevernets behandling av gutten på 16 år.

Gutten behandles på en «uverdig og høyst uforsvarlig» måte, mener Bufetat.

Nå krever Ropstad handling:

– Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som øverste ansvarlig for Bufetat må følge opp denne saken.

– Hvis det er riktig som det blir fremstilt av Bufetat, er det bra at det blir tatt tak i - og forhåpentligvis blir et eksempel som gjør at dette ikke skjer igjen, sier ministeren.

Direktør i Bufdir, Mari Trommald, oppgir til VG at direktoratet følger Bufetat tett i denne saken.

– Vi er opptatt av at gutten skal få et mer egnet tilbud. Vi kontakter Fylkesmannen og Helsetilsynet for å få fortgang i håndteringen av bekymringsmeldingen, sier Trommald.

DIREKTØR: Øverste leder i Bufdir, Mari Trommald. Foto: Frode Hansen

Det er to måneder siden Fylkesmannen ble varslet om guttens situasjon, men 16-åringen bor i institusjonen fremdeles.

– Det er viktig at saker løses så raskt som mulig og at barnet blir godt ivaretatt. Alle barn skal få den hjelpen de trenger. Også barn i barnevernet har rett til nødvendig helsehjelp, sier Ropstad.

Mener kommunen skal spare penger

Gutten i denne saken får ikke helsehjelpen han trenger, fordi kommunen vil spare penger, mener Bufetat.

– Vi kommenterer ikke enkeltsaker, sier guttens hjemkommune til VG.

Barn i barenvernet er kommunenes ansvar. Men når kommunen skal plassere barnet i en institusjon, har Bufetat plikt til å hjelpe.

Så lenge gutten bor isolert i en barnevernsinstitusjon, som han gjør i dag, er det staten og Bufetat som betaler størstedelen av regningen. Hvis gutten skal flyttes til et kommunalt helsetilbud, må kommunen betale mer.

– Bufdir som overordnet myndighet er svært bekymret for at barn med komplekse behov ikke får den hjelpen de trenger fra blant annet psykisk helsevern og som i dette konkrete tilfellet, kommunen selv med barnebolig, sier Bufdir-direktør Mari Trommald.

VG har tidligere avslørt hvordan private aktører tjener millioner på barna som bor isolert. Bufetat betalte i fjor 650 millioner kroner til private aktører som selger enetiltak.

Frykter flere lignende saker

Ropstad understreker at det ikke skal være økonomiske grunner til valg av tiltak.

– Det skal være tiltaket som er faglig riktig for barna, og det som er barnets beste, som velges, sier statsråden.

– Tror du det er flere saker som den VG har fortalt?

– Ja, jeg er redd for det. Også i det høye antallet enetiltak, som VG også har dokumentert, har det vist seg at det var behov for praksisendringer, sier Ropstad, og poengterer at antallet enetiltak påer er på vei ned.

les også

Barneombudet om barna som bor isolert: Må lovreguleres

– I denne saken mener Bufetat at det er økonomi som ligger til grunn for at gutten ikke får helsehjelpen han trenger. Er da dagens løsninger da gode nok?

– Kommunene skal ikke velge tiltak basert på hva som er billigst for kommunen, eller fordi kostnadene kan dyttes over på staten. Derfor, i barnevernsreformen som trer i kraft i 2022, gjør vi noe med dette. Da får kommunene et større finansieringsansvar.

Foto: Hanna Kristin Hjardar

Ny reform skal være løsningen

Denne reformen endrer egenandelen til kommunene, forklarer statsråden.

– Da kan ikke kommunen velge barnevern fremfor helsetiltak, fordi staten dekker det. Kommunene får sterkere insentiver til å bygge opp egne tilbud enten det er barnevern eller helse. Dette tiltaket tror jeg er viktig for at riktig tiltak skal bli valt, sier Ropstad.

– 2022 er en stund til, har vi råd til flere slike saker før den tid?

– Vi endrer hele finansieringsansvaret for kommunene, og derfor vil det ta litt tid før det skjer. Jeg og Bent Høie har vært opptatt av er at vi må sikre bedre helsehjelp til barnevernsbarn. Et grep er at det har blitt etablert to egne institusjoner der helse er veldig tungt inne.

– Har kommunene for stram økonomi?

– Selv om kommunene har krevende budsjetter, skal det ikke være en unnskyldning for å velge et billigere tiltak enn det som barnet har behov for. Men både i kommunenes budsjett og i statsbudsjettet, så er det begrenset med handlingsrom. Men det er ikke en unnskyldning.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder