Bli med budsjettgutten ut i pengebingen - Nordsjøen

NORDSJØEN (VG) Etter 19 år som budsjettgutt i VG kom Thomas Kragerud seg ut i selve pengebingen - Nordsjøen: Til Johan Sverdrup-feltet, som skal pumpe opp olje for 1400 milliarder kroner i 50 år. Nå vil han bli ingeniør.

– Dette har jeg gledet meg til, sier Thomas gledesstrålende:

Han har vært budsjettgutten i VG hvert år siden vi var med på fødestuen da han ble født statsbudsjettdagen 4. oktober 2000. Den gangen var verdien i oljefondet 76 786 kroner pr. nordmann.

Nå er budsjettguttens og din del av oljeformuen kommet opp 1 769 740 kroner.

Thomas trer på seg livredningsdrakten og setter seg inn i helikopteret som skal ta oss til Johan Sverdrup-feltet - det foreløpig siste gigantfunnet på norsk sokkel, som offisielt åpnes i januar. Feltet forventes å ha olje og gass for 1400 milliarder kroner og skal produsere minst til 2070.

Vi flyr inn over plattformene som er knyttet sammen med gangbroer.

– Wow, sier Thomas:

– Så utrolig stort.

STOLT: Budsjettgutten Thomas Kragerud har fått en drøm oppfylt. Å komme ut på en plattform i Nordsjøen. Selfie må selvsagt tas. Foto: Helge Mikalsen

Plattformsjef Torkjell Stangeland tar ham imot og viser oss rundt. Vi beveger oss til boretårnet øverst:

100 meter der nede fråder havet. 110 meter under havoverflaten står plattformene på fast grunn. Oljen ligger 1,9 kilometer nede i grunnen, hvor de møysommelig skal bore seg ned de neste tiårene og hente opp det sorte gullet.

Dette sugerøret ned i grunnen under ulike norske felt har de siste 29 årene bidratt til at oljefondet stadig har plusset på milliarder av kroner, siden det ble etablert i 1990.

Her er fakta om Johan Sverdrup-feltet:

– Når du bor i Oslo, så har du liksom ingen nærhet til oljen, sånn utover at du ser at milliardene i oljefondet øker. Det er først når jeg selv har fått se hvor imponerende de norske teknologimiljøet her ute er, at jeg bedre forstår hva olje- og gassektoren betyr for den norske verdiskapningen, sier Kragerud, etter en lang gåtur på Johan Sverdrup-feltet:

De største oljefeltene i Nordsjøen | nsdg.no

Sverdrup-plattformene er bundet sammen av gangbruer som gjør at du kan gå tørrskodd en kilometer fra den ene enden til den andre.

– Mange bruker de her, sier Stangeland og peker på en rad med sparkesykler.

Thomas stanser og ser hvordan rør på rør skjøtes og presses ned i havbunnen.

les også

Natur og Ungdom om Støres klimaplan: – Ap må si nei til mer oljeleting

– Det er 1,9 kilometer ned til oljen, men mange av brønnene vi skal bore ligger utenfor selve plattform-området, slik at vi må bore over tre kilometer ned og ut, for å finne dem, sier plattformsjefen til Equinor, som er operatør på feltet.

Det er en egen plattform for boring, en plattform hvor sand, olje, gass og vann skilles og en hvor oljen og gassen samles og skal føres i rør de neste 50 årene inn til Mongstad 28 mil der inne på land, hvor oljen sendes videre til Europa og andre land. Gassen føres til Kårstø.

Slik har skolen forandret seg siden budsjettgutten ble født

Thomas stanser også ved ledningene som skal sørge for at produksjonen skal skje med klimavennlig strøm fra land, i stedet for at de tradisjonelle kraftverkene skal bidra med energien - som har spydd ut CO2 i mange tiår i Nordsjøen.

– Å gå over til kraft fra land gir utslippsbesparelser bare fra Johan Sverdrup-feltet på mer enn 620 000 tonn CO2 hvert år, tilsvarende utslippene til mer enn 310 000 personbiler i året, sier plattformsjef Stangeland.

Budsjettgutten står, som mange partier og norske folk, i spagaten:

Vi har vent oss til de attraktive olje og gassinntektene, som både smører statsbudsjettene og som bidrar til pensjonene.

Etter klimakrisen har det kommet en debatt om vi skal stenge oljekraner/la olje bli liggende der nede, i Nordsjøen og Barentshavet.

Unge Kragerud prøver å stå på begge bena:

– Jeg tror på en balansert utvikling, hvor vi bruker teknologien her ute til å lede an i utviklingen av fangst og lagring av CO2 og ikke minst havvind. Så tror jeg at norsk gass er bra for Europa, fordi det kan bidra til at sterk forurensende kullkraftverk kan legges ned, sier Thomas Kragerud, som i høst har begynt studier i Oslo - matte og informatikk.

– Det er politikernes ansvar, men det høres fornuftig ut. Ingen har tatt til orde for å stanse produksjonen på Johan Sverdrup-feltet, sier Stangeland.

LUFTIG SKOLETIME: Plattformsjef Torkjell Stangeland tegner og forteller om hvordan produksjonen foregår. Foto: Helge Mikalsen

Han beskriver en litt annen virkelighet, enn det unge klimademonstranter har.

– Vår industri har stor betydning for verdiskapning og arbeidsplasser, spesielt i distriktene: Johan Sverdrup er det siste store funnet på norsk sokkel. Det vil stå for så mye som en tredjedel av norsk oljeproduksjon.

– Foreløpig er det ikke gjort noen nye stor funn på norsk sokkel. Vil oljevirksomheten fases ut naturlig, hvis selskapene ikke finner mer eller det blir politisk flertall mot videre leting?

– Olje tar tid: Det tar rundt 15 år fra Johan Sverdrup ble funnet til vi har full produksjon midt på 2020-tallet. Johan Sverdrup alene har bidratt til 150 000 årsverk i utbyggingsperioden. Det sier seg selv at det vil få store konsekvenser, spesielt for verft og leverandørindustri på land, hvis oljevirksomheten stanser opp.

Vi sitter på hotellplattformen. Lunsj i stor kantine, på nivå med norske hoteller.

– Digg mat, konkluderer 19-åringen.

På vei til helikopteret som skal ta ham hjem, gir Thomas plattformsjefen en god nyhet.

– Jeg har planer om å bli ingeniør.

– Så bra! Du er hjertelig velkommen tilbake om noen år!

les også

Ikke den siste olje

Tallene finansminister Siv Jensen la frem mandag, bekrefter den enorme pengestrømmen:

I følge statsbudsjettet er anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved nyttår om tre måneder, 9 500 milliarder kroner.

Ser vi på den løpende oversikten som Norges Bank presenterer på sin hjemmeside, er det et meget moderat anslag. I dag er verdien allerede oppe i over 9700 milliarder kroner.

Vi forholder oss imidlertid til anslagene i statsbudsjettet. Fordeler vi det på de 5368 000 innbyggerne SSB anslår vi skal være ved utgangen av 2019, blir det 1769740 kroner pr. nordmann, en økning med 138 082 kroner siden i fjor.

Og mer skal det bli:

I følge statsbudsjettets fremskrivninger, vil Statens pensjonsfond samlet bli på historiske 10 256 milliarder kroner, hvor 9985 milliarder er i Statens pensjonsfond utland (oljefondet) og 271,7 milliarder i Statens pensjonsfond Norge (Folketrygdfondet).

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder