HØY SIKKERHET: VG fikk se hvor forskerne utvikler fremtidens medisin på Radiumhospitalet i Oslo i 2018. Her står overlege Dag Josefsen utenfor et av rommene hvor legene utvikler ny kreftmedisin på OUS. Bak glasset sitter Jens Andreas Jørgensen i fullt utstyr. Foto: Odin Jæger

Ny genterapi mot kreft for dyr for Norge: – Skuffet på pasientenes vegne

Den nye behandlingen, som kalles CAR-T, ble utnevnt til «årets fremskritt» av den amerikanske kreftforeningen ASCO i 2017. Likevel mener Beslutningsforum at behandlingen er for dyr for Norge.

Behandlingen ble i fjor innført til barn med akutt lymfoblastisk leukemi. Onsdag avgjorde Beslutningsforum, som bestemmer hvilke medisiner som skal innføres i Norge, at behandlingen ikke skal innføres for en aggressiv type lymfekreft som rammer 350 nye pasienter per år i Norge.

Behandlingen som ble vurdert av Beslutningsforum var i tredje linje - det vil si en behandling som gis etter to runder med annen behandling. To av tre blir kurert ved første behandling, sier overlege Harald Holte ved lymfomavdelingen på Radiumhospitalet.

Det vil si at behandlingen ikke er aktuell for et stort antall pasienter.

les også

Ny behandling gir håp til pasienter med uhelbredelig eggstokkreft: – Største som har skjedd siden immunterapi

Overlege: - Ikke overrasket

– Selv om vi ikke er overrasket, så er vi skuffet på pasientenes vegne. Forhåpentligvis vil behandlingen bli godkjent om en stund, men sikkert ikke før om ett års tid, sier Holte.

Han peker på at flere studier viser at minst 4/10 pasienter som får denne behandlingen oppnår langvarig sykdomsfrihet. Et lite mindretall av disse har hittil fått tilbakefall, slik at det er håp om at 40 prosent blir kurert.

– Dette er godkjent innenfor nasjonale helsebudsjett i land det er naturlig å sammenligne seg med, som Sverige, England og en rekke europeiske land i Vest-Europa. Her vil Norge skille seg ut, sier han.

Det er bare Nederland, Danmark, Finland og Norge som har sagt nei til behandlingen.

Leder i Beslutningsforum, Stig A. Slørdahl, sier til VG at behandlingen ikke er kostnadseffektiv:

– Vi har sagt nei til CAR-T-celleterapi fordi dokumentasjonen av langtidseffekten foreløpig ikke er god nok. Dessuten er prisen for høy i forhold til den dokumenterte effekten, sier han.

Dagens medisin omtalte saken først.

BAKGRUNN: Fremtidens kreftmedisin - dette er behandlingen som gir håp

FØRST I VERDEN: Emily Whitehead (12) fikk diagnosen blodkreft da hun var fem. Hun ble den første pasienten i verden til å motta genmodifiserte CAR-T celler. Emily er fremdeles frisk. Foto: Klaudia Lech

Omtalt som historisk

VG har tidligere skrevet at forskerne på Radiumhospitalet - inkludert Holte - har vært med på utviklingen av den nye, banebrytende teknologien. Oslo universitetssykehus har vært eneste senter i Norden for denne type behandlingen.

Den såkalte CAR-T celleterapi er en behandling som bruker pasientenes egne immunceller til å kurere sykdom. Genterapi kan bli et av århundrets viktigste medisinske gjennombrudd, har VG tidligere fortalt.

Behandlingen utføres slik:

Pasientene kobles til en maskin, og blodet høstes ved hjelp av et kateter. Inne i maskinen sentrifugeres det, slik at T-celler (immunceller) skilles fra blodet. Cellene fryses ned og sendes til Novartis sin fabrikk i Leipzig i Tyskland. Her genmanipuleres T-cellene til en persontilpasset supermedisin som kan drepe kreften. Når medisinen er ferdig, sendes cellene tilbake til Oslo, hvor den lagres i et fryselager frem til medisinen skal gis til pasienten.

les også

Marias (30) kreftbehandling dekkes ikke av staten – fikk hjelp fra uventet hold

Behandlingen godkjent til barn

Radiumhospitalet har vært med på en studie for akkurat denne behandlingen med seks pasienter.

– Behandlingen er godkjent for barn og unge med akutt lymfoblastleukemi. Kostnaden i forhold til nytte er bedre for denne pasientgruppen, fordi de har lenger gjenværende levetid. Våre pasienter er godt voksne, med en gjennomsnittsalder på 60 år, sier Holte.

Da VG besøkte forskningslaboratoriet på Radiumhospitalet i Oslo i januar 2018 forsket rundt 40 mennesker på CAR-T genterapi. Da hadde Rikshospitalets barneavdeling allerede behandlet barn med leukemi og Radiumhospitalets kreftavdeling behandlet voksne med lymfekreft gjennom kliniske studier i to år. Prosjektet ble senere utvidet til tre nye studier.

VG møtte det første barnet i verden som ble behandlet med CAR-T i Philadelphia i 2017. Emily Whitehead er fremdeles frisk, fem år etter behandling.

Det er forventet at genterapi kan brukes til å behandle krefttyper som blodkreft, lungekreft, leverkreft, brystkreft, prostatakreft og hjernekreft i fremtiden.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder