Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) er glad for at årets avlinger blir langt bedre enn under tørkesommeren i fjor.

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) er glad for at årets avlinger blir langt bedre enn under tørkesommeren i fjor. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Bollestad: – Avlingene handler ikke bare om politikk, men også om Vårherre

– Mer enn noen andre opplever bøndene klimaendringene på bunnlinjen, sier landbruksminister Bollestad. Årets sommer ligger an til å bli god for norske bønder.

NTB-Anders R. Christensen

Kontrasten fra i fjor til i år kunne knapt ha vært større. Mens sommeren i fjor ble en av de tørreste de siste 100 årene, har det i år både kommet sol og regn, og bønder over hele landet melder om gode avlinger.

Mens bøndene i et normalår klarer å produsere 50–70 prosent av matkornet Norge trenger, viser prognosene for i år at bøndene ligger an til å produsere 80 prosent av matkornet selv. Under tørkesommeren i fjor ble kun 37 prosent av matkornet det er behov for produsert i Norge. Også på gressavlingene, og grønnsaker og frukt, ser det ut til å bli gode eller normale år i år.

– Det er kjempeviktig at vi er så selvforsynt som mulig, og forskjellene mellom kornavlingene i fjor og i år viser hvor væravhengige vi er. Avlingene handler ikke bare om politikk, men også om Vårherre gir oss godt vær, sier landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) til NTB.

les også

Forskere: – Ville ikke fått ekstremsommeren i fjor uten global oppvarming

Vil ikke kritisere Dale

Så langt er det betalt ut rundt to milliarder kroner i erstatning for avlingssvikt til bøndene etter fjorårets tørkesommer. Utbetalingene til østlandsfylkene er klart høyest. Bare i Oppland er det utbetalt over 430 millioner kroner for avlingssvikt i fjor sommer.

Etter mye om og men ble bøndene og daværende landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) i slutten av august i fjor også enige om en ekstra krisepakke til bøndene på 525 millioner kroner, som skulle kompensere for tørken og avlingsskadene.

I et intervju med Nationen 31. juli i fjor etterlyste Bollestad, som da ikke satt i regjering, en krisepakke til bøndene. Likevel gikk det tre uker til før regjeringen gikk med på å starte forhandlinger om en pakke.

les også

Nå kommer sommervarmen tilbake

– Reagerte regjeringen for sent på tørkekrisen i fjor sommer?

– Det vil jeg ikke si. Det var riktig å etterlyse en krisepakke i fjor, men samtidig var det viktig å få oversikt over situasjonen for å forstå omfanget før man startet forhandlinger.

– Men ville du ha innledet forhandlinger med bøndene tidligere dersom du var landbruksminister i fjor sommer?

– Det er vanskelig å si. Man sitter i en annen posisjon når man ikke er i regjering.

– Bøndene opplever klimaendringene på bunnlinjen

Bollestad mener at det gjøres et godt arbeid med å gjøre landbruket mer motstandsdyktig mot klimautfordringer de kommende årene. Hun viser blant annet til at bondeorganisasjonene i juni inngikk en avtale med regjeringen om reduksjon av klimagasser og økt opptak av karbon i jordbruket, og at jordbruksoppgjøret for i år inneholder en rekke klimatiltak.

Samtidig forskes det på nye vekster som skal tåle et klima i endring bedre enn i dag.

– Mer enn noen andre opplever bøndene klimaendringene på bunnlinjen, og utfordringene gjør at forbrukerne får for lite norsk mat, for sent og for dyrt. Samtidig må forbrukerne og handelsstanden være bevisste på å bruke de gode, norske grønnsakene bøndene produserer mens de er i sesong, sier Bollestad.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder