FIKK NOTRE-DRA-HJELP: Brannen i den franske katedralen Notre-Dame viser hvor viktige kirkebyggene er, mener KrFs Kjell Ingolf Ropstad. Her under regjeringsforhandlingene på Granavolden Gjæstgiveri i januar. Foto: Helge Mikalsen / VG

Budsjettlekkasje: 20 millioner til å sikre kirker

I regjeringens forslag til revidert budsjett, som kommer 14. mai, har KrF fått gjennomslag for å doble beløpet som går til å sette i stand og sikre norske kirker – og forhindre tragedier som brannen i Notre-Dame.

Forrige uke sto den franske katedralen Notre-Dame i brann. Nå har Kristelig Folkeparti (KrF) fått med seg regjeringen på å legge mer penger på bordet for å hindre at noe lignende skjer i Norge.

Det er kommunene som har ansvar for å ta vare på kirkene, men barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, som er innstilt til KrF-leder, ønsker en større innsats fra statens side.

les også

Reagerer på mangler i bioteknologiloven: – Regjeringen svikter kvinnen og folkets vilje

– I 2019 er det allerede satt av 20 millioner for å ta vare på kirkebyggene. I revidert budsjett har vi fått gjennomslag for å øke med ytterlige 20 millioner, sier Ropstad til VG.

Det er de eldste kirkene som skal prioriteres. Ropstad er fornøyd med at KrF fikk gjennomslag for å utarbeide en strategi for vernede og fredede kirker i Granavold-erklæringen.

– Viktige verdier trues

– Det store engasjementet etter brannen i Notre-Dame viser hvilke verdier som står på spill når vi ikke får tatt vare på kirkebyggene. Vi ønsker å brannsikre de mange kirkebyggene som i dag er for dårlig sikret.

– Var det flaks for dere at Notre-Dame brant?

– Nei, jeg synes det var en forferdelig hendelse. Dette er et langvarig engasjement som KrF har hatt og fremmet forslag om i Stortinget før. Men jeg tror det er en påminnelse for oss alle.

Han mener man har sett stort engasjement i Norge også, når kirkebygg har stått i brann her til lands.

– Det viser hvor viktige verdier det er som trues.

– Hvilke verdier er det?

– Det er en veldig viktig del av kulturarven vår. Både betydningen til den lokale kirken, men ta Nidarosdomen: den har nasjonal betydning for Norge både som symbol og som samlingssted. Eller domkirken i Stavanger som har vært kontinuerlig i bruk siden 1300-tallet, sier Ropstad og legger til:

– Du kan nesten kalle kirkene et beredskapssenter. Vi søker til kirkene i glede, men også i sorg. Ofte søker folk dit etter trafikkulykker eller tragiske hendelser i lokalsamfunnet. Det så vi også da domkirken i Oslo ble et naturlig samlingssted etter 22. juli 2011.

– Middelalderkirkene har stor betydning

– Dere kunne jo prioritert andre KrF-saker som økt barnetrygd eller gratis barnehageplass for familiers tredje barn. Er det viktigere å reparere gamle kirker enn å hjelpe levende folk?

– Nei, vi skal ikke sette sakene opp mot hverandre. Og vi har økt barnetrygden fra 29. mars, for første gang på 20 år. Men de store satsingene kommer i statsbudsjettet til høsten, sier Ropstad.

– Mellom 150 og 175 av 1.633 kirker eid av Den norske kirke brukes sjeldnere enn én gang i måneden, ifølge en undersøkelse fra KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter i fjor. Det er hver tiende kirke. Likevel vil dere sette i stand enda flere kirker?

– Når det gjelder hvilke kirker som skal rustes opp, er det hensynet med, og vi vil konsultere riksantikvaren og andre kirkelige institusjoner for å vite hva som skal tas vare på. De middelalderkirkene vi prioriterer har stor betydning for nasjonen, sier han.

Ropstad, som er innstilt til ny partileder, vant kampen om KrFs veivalg. Til helgen har KrF sitt første landsmøte der partiet sitter i regjering på 14 år. Etter en lang og skjebnetung høst, sto høyresiden i KrF med seiersglis på slottsplassen da partiet trådde inn i regjering 22. januar 2019. Resultatet ble en regjering bestående av Høyre, Venstre, Frp og KrF.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder