ORD I VEKST: Torild Nordland (52) fra Bodø lar egen ettervekst gro i fred i coronaens tid. I hvert fall så lenge frisørene har yrkesforbud. Foto: Privat

Torild (52) bidrar til coronaspråket

Torild Nordland (52) har to centimeter ettervekst som følge av frisørenes yrkesforbud. Hun liker ordet som også er blitt et synlig corona-symbol.

  • Frank Ertesvåg

Artikkelen er over 124 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Hørt og lest om hyttebytte, albukroken, søring-karantene og håndsprit?

I tilfelle henger du bra med på utviklingen av det norske språket. For midt i krisene så oppstår det gjerne både nye ord og uttrykk som beriker språk, ifølge flere språkeksperter.

Torild Eriksen Nordland fra Bodø har bestemt seg for å la egen ettervekst bli et symbol på den tøffe tiden vi er inne i. I solidaritet med frisører som opplever forbud mot utøvelse av eget yrke, lar hun hårbeltet som viser hennes egentlige hårfarge gro fritt opp fra hodebunnen.

les også

Frisører skuffet over krisepakke – uten inntekt i 16 dager etter yrkesforbud

– Jeg har bestemt meg for å leve ut min ettervekst og la være å skjule den med hodeplagg inntil frisørene kan hente frem saks og hårfarge igjen, sier Nordland til VG.

Hun liker ikke egen ettervekst, men hun liker ordet.

– Jeg vil stå frem med min egen ettervekst. Ordet er godt fordi det beskriver at mine grå hår vokser frem etter den fargede hårpryden, beskriver bodøværingen.

Hun hadde egentlig time hos frisøren for ny farging fredag den 13. mars. Men det ble en ulykkesdato på mer enn én måte med stengt frisør og null hårfarging.

les også

Slik takler du hverdagen med barna hjemme

Pluss content

Nordland leker med tanken – hvor lang er egentlig den nasjonale etterveksten etter tre uker med stengte frisørsalonger? Vi snakker trolig om flere kilometer.

Sylfest: Språket speiler samfunnet

Norskprofessor Sylfest Lomheim ved Universitetet i Agder, er ikke i tvil om at nasjonale kriser skaper nyord og forsterker gamle ord.

– Når det skjer dramatiske ting i samfunnet, så vil både mediene og folk flest skape nye ord og uttrykk. Språket speiler samfunnet, sier språk-Sylfest, og er tydelig stolt over sine tre s-ord som beskriver utviklingen.

SPRÅKVITER: Sylfest Lomheim er professor i norsk ved Universitetet i Agder og mangeårig medarbeider i programmet Språkteigen i NRK. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Han har fått betydelig sans for de coronakrise-skapte ordene hyttebytte og søringkarantene, hvis opphav kommer fra mediebruk, ifølge Lomheim.

Hyttebytte er et uttrykk for at hytteeiere byttelåner hytter – for å kunne frekventere hytter i egen kommune fremfor å bryte regelverket ved å bruke egen hytte i annen kommune.

Søringkarantene er uttrykket som blir brukt når en kommune i Nord-Norge automatisk setter en gjest fra sørfra i Norge i 14 dagers karantene ved et besøk «i disse coronatider», som også er et velbrukt uttrykk hos mange.

I bevegelse

– I coronaens tid beveger språket seg, mens i koranens tid sto språket fast, fleiper Sylfest Lomheim i vei med, i fare for å få krav om å vaske munnen med håndsprit.

Coronapandemien som traff Norge i mars 2020, har mange konsekvenser – også språklige, skriver direktør Åse Wetås i Språkrådet i en kronikk på Språkrådets hjemmesider.

Hun ser den første tydelige tendensen i form av flere nyord som brukes for å beskrive ulike sider ved den nye situasjonen.

SPRÅKDIREKTØR: Åse Wetås leder Språkrådet. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

– Den andre tendensen er at vi tar fram ord som hører til den stabile, men ikke så mye brukte, delen av ordforrådet vårt. Den tredje er at spesialiserte fagord fra helsefagfeltet gjør sin entré i allmennspråket, ifølge Wetås.

Hytte- og dorullskam

Av de nye ordene rådet har registrert etter utbruddet av coronavirus, er mange bygget over kjente mønster for nylaginger.

les også

Tegnells råd til Norge: Kan være farlig for barna ikke å gå på skolen

– Etterleddet -skam, som vi tidligere har sett i sammensetninger som kjøttskam og flyskam, dukker nå opp i nylaginger som hytteskam og dorullskam. Mange nyord har corona- som forklarende førsteledd, som substantivet coronafest og adjektivet coronapermittert. Ikke minst ser vi at mange nye ord og fraser knytter seg til nye digitale samværsformer. Venner møtes til vinchat, og musikere inviterer til karantenekonsert der samspillet skjer over bredbåndslinjene, og der publikum deltar foran nettbrettet eller PC-skjermen, beskriver direktøren i Språkrådet.

Albukroken – årets kroppsdel?

– Hadde jeg ved utgangen av 2019 blitt utfordret til å spå hvilken del av kroppen som kom til å få mest skriftlig og muntlig omtale i norske medier i 2020, ville valget mitt neppe falt på albukroken.

les også

Hjemmelagde munnbind: Jeg beskytter deg, du beskytter meg

Men nettopp ordet albukrok har fått et voldsomt oppsving i bruk i årets første måneder, sammen med blant annet dugnad og forholdsregel, skriver språkdirektøren.

Hun tror utvidelsen av ordforrådet i den pågående store helsesamtalen fører noe godt med seg.

– Da kan allmennspråket ta opp i seg det som tidligere har vært rene faguttrykk, samtidig som fagekspertene utfordres til å formidle kunnskapen i et språk som gjør det mulig for folk flest å forstå, konkluderer Åse Wetås.

Angstdrevet språk

Professor i retorikk Christian Cock ved Københavns Universitet, mener politikernes og helsemyndighetenes språk under en samfunnskrise som corona-pandemien går direkte inn i dagligtalen til folk flest.

– Det meste som kjennetegner situasjonen er nytt for de fleste av oss. Derfor overtar vi raskt autoritetenes språkbruk og uttrykk, sier Kock til den danske avisen Information.

Språkforsker Henrik Jørgensen fra Institutt for Nordiske Studier og Sprogvitenskab ved Aarhus Universitet, tror det nærmest er angstdrevet at folk tar i bruk nye ord og vendinger så raskt.

– Umiddelbart er nok situasjonen den at folk i alminnelighet er i angst på grunn av pandemien. Alle tenker og opplever verden på noenlunde samme måte. Derfor sprer nye ord og vendinger seg. De gjør det mulig å sette ord på det som skjer, sier Jørgensen.

Mer om

  1. Språk
  2. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Corona-norsk på 1–2–3!

  2. Taper penger på å jobbe

  3. Raymond Johansen om minoriteter og corona: – Åpenbart at vi ikke har truffet

  4. Slik utvikler tallene seg: Færre får respiratorbehandling

  5. UNN tok i bruk åndedrettsmasker som ikke var kvalitetssikret

Fra andre aviser

  1. Våren er full av blomstrende koronaspråk

    Aftenposten
  2. Koronaen endrer språket vårt. Hvilke endringer vil stå igjen når krisen er over?

    Aftenposten
  3. Korona og ordene

    Fædrelandsvennen
  4. EU setter av 100 milliarder euro til å hjelpe bedrifter og ansatte

    Aftenposten
  5. Her er krisepakken regjeringen legger frem

    Aftenposten
  6. Med munnbind og febersjekk på restaurant: Kina åpnes gradvis for norsk laks

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder