Rektor om hardt russe-hierarki: − Føler de er på audition

Rektor på Nesbru beskriver deler av et ungdomsmiljø preget at et tydelig hierarki og utvelgelser før russetiden. Hun ønsker åpen dialog om problematikken.

– Flere forteller oss at de føler de er på audition hele tiden. Det skal testes om de er verdige medlemmer av bussen eller ikke, sier Brynhild Idland, rektor på Nesbru videregående skole.

Idland mener systemet med utvelging før russetiden kan føre til mye dramatikk. Hun tror mange ikke forstår hvor mye dette har å si for elevene.

– Det gjelder jo ikke alle elevene, men vi ser at det er mange som blir opptatt av det, og det påvirker elevmiljøet i stor grad.

TV2 play-serien «Russebussen» som nylig hadde premiere, er spilt inn på Nesbru Videregående. Idland mener humorserien reiser viktige problemstillinger.

– Jeg opplever at oppmerksomheten rundt tematikken er med på å skape en åpen dialog. Det bidrar til bevisstgjøring, også blant elevene, sier hun.

Fra ungdomsskolen

Idland kan fortelle at de såkalte «førstebussene», altså den mest populære bussen på skolen, stiftes lenge før elevene begynner på det tredje skoleåret.

– Vi ser busser kommer seilende allerede fra ungdomsskolen av, sier Idland.

Antall medlemmer i en vennegjeng kan altså bestemmes av hvor mange fysiske seter det er i en buss. Grupperingene påvirker alle årene på videregående. Idland presiserer at det derfor kan oppstå en del dramatikk første halvår av videregående.

– Det meste av dramatikken skjer i førsteklasse, det er da bussene skal fylles opp og utvelgelsen begynner, sier hun.

Videre sier hun at dette er noe både lærerne og miljøarbeiderne er klar over. Idland sier også at utfordringene ikke er knyttet til Nesbru spesielt, men gjelder for russemiljøet generelt, og at det har vært slik i mange år.

Ble stemt inn

Nesbruelev Karen Rasmussen (18) er på en av årets Nesbrubusser. Hun fikk tilbud om den nest siste bussplassen rundt juletider det første året på videregående.

Hun forteller om at hun hadde gode venner på russebussen før hun ble et av medlemmene, og at de derfor hang en del sammen. Etter litt tid fikk hun nyss om at jentene skulle ha bussmøte, og at det skulle stemmes over om hun skulle få en plass på bussen.

– Jeg hadde blitt veldig overrasket om jeg ikke hadde fått plass. De var jo gode venner av meg.

Feil fremstilling

Rasmussen mener det er viktig å understreke at det å stemme over noen på denne måten er en kjip prosess, også for de som allerede er på bussen. Hun opplever at disse prosessene fort blir feil fremstilt, og legger til at det ikke er så slemt og kalkulert som mange skal ha det til.

– Eneste grunnen til at man stemmer er fordi at vi på en eller annen måte må bestemme hvem som skal være med. Det er mest rettferdig at alle har noe de skulle sagt.

Selv om denne prosessen ikke påvirket Rasmussen i stor grad, vet hun at det kan oppleves kjipt for andre. Rasmussen påpeker videre at TV2-serien «Russebussen» er en åpenbar humorserie, der ting er overdrevet. Men hun mener likevel at noe er realistisk fremstilt.

Venner på tvers

I forsøk på å forhindre at bussene regjerer har Nesbru avskaffet ordningen om russepresident og russestyret. De kaller det nå avgangsstyre istedenfor. Der sitter blant annet Marte Mørch Bucher-Johannessen (18), som også er en av sjefene på en av russebussene.

Selv om Bucher-Johannessen er en av sjefene på bussen, mener hun det er demokratiske ordninger de 26 jentene forholder seg til.

– Vi stemmer over de fleste avgjørelser, alle har noe de skulle sagt. Vi prøver å falle på beslutninger hvor alle er enige, sier hun.

Bucher-Johannessen forteller om det hun beskriver som et inkluderende avgangskull, der de er venner på tvers av russebussene. Hun peker på at flere av scenene i TV-serien oppleves som overdrevet og satt på spissen.

På onsdag ble det arrangert et møte mellom russen, og blant andre Raymond Johansen på Ullern Videregående skole i Oslo. Der var utestengingen blant temaene.

VG har vært i kontakt med serieskaper og manusforfatter Miriam Larsen av serien som bekrefter at humorserien er inspirert av ungdomsmiljøet i Oslo og Viken.

Videregåendeelever ble aktivt brukt i researchprosessen. Hun legger også til at dette er en humorserie, og at de har tatt seg friheter for å skape en spennende historie.