Kaller oppfordringen fra Kjerkol hinsides og uforståelig: − Slag i ansiktet
Helseministeren varsler at sykehusene kan måtte kutte i behandlingstilbud, og at vikarbruken må reduseres. Nå kommer reaksjonene.
Norske sykehus får mindre penger å rutte med i år.
Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) ber sykehusene blant annet å vurdere kutt i enkelte behandlingstilbud, og å redusere vikarbruken betydelig.
Helse Nord står i en spesielt vanskelig situasjon, sier helseministeren i en tale i Trondheim tirsdag.
I tillegg kan større investeringsprosjekter og vedlikehold kan måtte utsettes. Hun ber også sykehusene om å kartlegge bruken av laboratorie- og røntgentjenester.
Hele talen kan du se her:
Hinsides
Stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) reagerer kraftig på ordene til helseministeren.
Han mener det er hinsides at det åpnes for kutt i behandlinger.
– I går kunne staten legge frem tall som viste overskudd på 1547 milliarder kroner fra olje- og gassnæringen i fjor. Samtidig skal sykehusene underfinansieres og Kjerkol åpner for kutt i behandlinger, til tross for stadig voksende helsekøer. Det er både hinsides og uforståelig, sier han til VG.
Hoksrud mener at når Kjerkol ber sykehusene se på hva de kan gjøre mindre av, så er det er slag i ansiktet til samtlige av de nesten 250 000 nordmennene i helsekø.
– Det viktigste for folk er å få god behandling så raskt som mulig. Derfor er det alvorlig at Kjerkol ikke vil bruke ledige hender og kompetanse i helsesektoren. Hadde det vært opp til Frp skulle vi brukt all ledig kapasitet og arbeidskraft – uavhengig av om den kommer fra offentlige eller private aktører.
Tiltak for å redusere
SVs helsepolitiske talsperson, Marian Hussein, sier til VG at Norge ikke kan ha verdens beste helsevesen hvis det er umulig å stå i jobb der.
Samtidig har hun tro på at helseministeren vil styrke bemanningen i norske helseforetak.
– Men det er galskap av Kjerkol å ha så stor tiltro til helseforetakene når Riksrevisjonen allerede i 2019 fastslo at «Helseforetakene ikke legger godt nok til rette for å skape en heltidskultur og beholde helsepersonell».
Helseministeren ber sykehusene vurdere utfasing av enkelte tilbud
Hussein tror helseministerens ønsker ikke blir til handling i helseforetakene. Gapet mellom intensjon og handling må tettes, sier hun.
– Jeg tror rett og slett at Kjerkol må ha mindre tillit til foretaksledelsen og mer tillit til fagfolk. Hun må sørge for at fagfolk får den støtten de trenger, at foretakene prioriterer å skaffe seg flere ansatte og at de gir de ansatte bedre arbeidsforhold.
Hussein fortsetter:
– Nå kutter helseforetakene til beinet for å spare penger mens penger flyter til de private kommersielle sykehusene. Regjeringen er nødt til å bremse den pengestrømmen for å gi de offentlige sykehusene bedre råd.
– Ikke tiden for å kutte
Styremedlem i Legeforeningen Kristine Utne, er enig i hvordan helseministeren beskriver situasjonen for sykehusene, men hun er bekymret for tiltakene.
– Kuttene som vi ser i helsetjenesten nå vil medføre at vi må kutte i tilbudene. Vi kommer til å få en kapasitetskrise i helsetjenesten, sier Utne.
Hun er enig i at det må gjøres tiltak i helsevesenet, men dette er ikke noe som kan gjøres over natten. Det må gjøres langsiktige tiltak, sier Utne.
– Vi står i en krise med økt beredskap på sykehusene og overbelegg. Dette er ikke tiden for å kutte, sier Utne.
Konsekvensen kan være kutt i faglig utvikling og antall sykehussenger, mener hun.
Når det kommer til kutt i vikarbruk, er også enig med helseministeren, men igjen må det gjøres på en annen måte, mener hun.
– Hvis vi ikke kan leie inn vikarer, hvem skal gjøre jobben da? spør Utne.
En rekke sykehus har innført beredskap på grunn av stor pågang av pasienter med luftveissykdommer, og det er mye sykefravær blant ansatte.
Roper varsku om overfylte sykehus: – Vi har ingen reserver som er klare for å steppe inn
Kristine Utne mener uansett helseministeren tar opp flere viktige saker, og håper de blir fulgt opp på en god måte.
Norsk psykologforening er fornøyd med at sykehusene har fått beskjed om å ikke spare inn i psykiatrien.
– Helseforetakene har i dag fått en klar marsordre om å spare inn andre steder enn i psykisk helse og rus, og det er positivt i en sykehustale preget av trange økonomiske tider og kutt, sier Psykologforeningens president Håkon Kongsrud Skard.
Trenger endringer
Rødts representant i helse- og omsorgskomiteen, Seher Aydar, synes det er flere gode signaler i talen til Kjerkol.
– Men Kjerkol møter kriser med å be om gjennomganger av ting vi allerede vet mye om. Det brenner i sykehusene – vi trenger faktiske endringer.
Hun sier at de røde lampene blinker hos de ansatte.
– Det hjelper lite å si til utslitte helsearbeidere som har vært i unntakstilstand i tre år, at det kommer mer utredning. Nå må gjøre noe som merkes for å holde på folka våre; vi må kutte i unødvendig rapportering og styrke grunnbemanningen. Belastninga må ned.
Stusser over helseministeren
Høyres helsepolitiske talsperson, Tone Wilhelmsen Trøen, sier det ikke er tvil om at sykehusøkonomien er svak. Hun stusser over at helseministeren sier det skylder uventet prisstigning.
– Høyre er bekymret for hvordan det vil påvirke helsepersonells arbeidshverdag og pasienters ventetid.
Hun mener det er et stort behov for å fortsette innsatsen for å hjelpe de som sliter med rusavhengighet og psykisk helse.
– Vi deler helseministerens bekymringer på disse områdene. Samtidig har hun fjernet regelen som setter krav til helseregionene om at veksten skal være større på rus- og psykisk helse enn på somatikk.
Kritisk
Også KRF reagerer på sykehustalen. Partileder, Olaug Bollestad, er ikke blitt beroliget etter talen. Hun er sterkt bekymret for hva en strammere økonomi vil få for innbyggerne i Norge.
– Jeg forventer at helseministeren har pasientenes trygghet og pasientsikkerhet som hovedfokus. Det er kritikkverdig at regjeringen bare har som mål at ventetidene ikke skal øke, når altfor mange venter lenge på behandling allerede.
