SKUTT AV BREIVIK: Adrian Pracon ble skadet i skulderen av Breiviks kule. Fredag vitnet han i retten. Foto: Andrea Gjestvang, VG

Ord for ord, dag 25, del 1: Jeg var usikker på om jeg var i live

(VG Nett) Adrian Pracon flyktet fra terroristen på Utøya da han kjente et skudd mot kroppen.

Publisert:

- Jeg ser støvlene til drapsmannen gå rundt meg. Jeg kjenner en ubehagelig varmende følelse på høyre side av ansiktet og hodet. Så kjentes det ut som hele hodet eksploderer. Det var da jeg ble forsøkt drept. Skuddet var ment for hodet, men gikk bak og traff skulderen, sa han da han vitnet i Oslo tingrett i dag.

Da han åpnet øynene, så han at Breivik forsvant.

- Det første jeg gjør er å undersøke om jeg lever. Hodet kjentes ut som det var blåst bort. Jeg ble veldig usikker på om jeg var i live, sa han.

Han var den eneste av dagens vitner som var på Utøya da Breivik startet massakren 22. juli i fjor. Etter Pracon vitnet en av politmennene som kom til Utvika etter skytingen. Politimannen er etterforsker ved Hønefoss politistasjon og satt i naborommet da nødtelefonene begynte å ringe.

- Jeg hadde ikke noen klar formening om akkurat hvor Utøya lå. Jeg hadde jobbet på Hønefoss i seks år, men jeg hadde aldri vært på Utøya. Men jeg husket at det var et skilt på veien hvor det står «Utøya 200 meter», så jeg hadde en klar formening om hvor vi skulle, forklarte politibetjenten i Oslo tingrett.

Da det nærmet seg pause, stilte koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen flere kritiske spørsmål til politmannen, og ble stoppet av dommeren. Det var det flere av de pårørende som reagerte på.

  • Kommentar fra VGs Jarle Brenna: Vi kommer tilbake med flere oppdateringer når aktørene er på plass i rettssalen.
  • 08:47VG: - Her kan du følge alt som blir sagt i retten i løpet av dagen.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Sal 250 er i ferd med å fylle seg opp før ukens siste rettsdag. Tre av de sakkyndige, Torgeir Husby, Synne Sørheim og Agnar Aspaas har allerede inntatt sine plasser foran dommerboksen. Tilhørerplassene fylles opp av berørte og journalister, men det er fremdeles mange ledige plasser i salen.
  • 08:59VG: - Breivik føres inn i rettssalen.
  • 09:00Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Retten er satt.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik har ankommet tiltalebenken. Han står og snakker med sine forsvarere, fremdeles iført håndjern. Nå er retten satt.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Dommer Wenche Arntzen understreker at det er et stramt tidsskjema i dag, særlig når forklaringene til polititjenestemennene starter.
    I det Adrian Pracon kom inn og satte seg i vitneboksen, kastet han et blikk mot Breivik. Jeg klarte ikke å se om Breivik møtte blikket hans.
  • 09:03Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - - VI har et relativt stramt program i dag. Vi må ta oss den tiden vi trenger med det første vitnet, Adrian Pracon. Så følger seks politivitner. Da må jeg be aktor avpasse antall spørsmål, slik at det blir tid til spørsmål fra andre parter. [Aktor Holden: - Ja, jeg har allerede varslet at det kan bli en del spørsmål fra andre parter.]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Adrian Pracon smiler til dommeren før han avgir forsikring. Breivik ser tilsynelatende uinteressert på ham og virker fremdeles plaget av forkjølelse. Breivik har tidligere sagt at han tror han sparte Adrian Pracons liv fordi han oppfattet ham som en høyreorientert type. Pracon ble skutt i skulderen.
  • 09:03VG: - Adrian Pracon avlegger vitneed. Bistandsadvokat er Knut Nærum.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Pracon forklarer seg med rolig stemme. Han sitter med hendene i fanget og forteller om hva de gjorde på Utøya da de fikk vite om bombeangrepet i Oslo. Pracon var fylkesleder i Telemark AUF under Utøya-leiren og jobbet i informasjonsskranken.
  • 09:07Vitne Adrian Pracon: - [Holden: Ja, pracon. Kan du starte med å fortelle oss om hvilket lokallag i AUF du var tilknyttet og når du ble medlem av AUF?] Jeg ble vel medlem i AUF tidlig i fjor, rundt januar - februar i fjor, og har vært aktivt medlem i Arbeiderpartiet og ikke fullt like mye AUF. Men jeg fikk sommeren 2011 tilbud om å jobbe som fylkessekretær i Telemark AUF og tok den. [Holden: - Og den 22 juli var du på utøya. Fortell oss hva som skjedde.] Det begynte med at vi satt etter at Gro hadde reist fra Utøya, satt vi og slappet av før vi fikk nyheten av Monica som kom inn døra og sa at det hadde vært en eksplosjon i Oslo. Vi ble sittende og studere dette på mobiltelefoner, datamaskiner og radio.
    - For å avholde et møte for alle deltagerne på Utøya, som ble avholdt i Storesalen i Kafébygget. Etter det så hadde vi et lite delegasjonsmøte sammen med AUF-erne fra Telemark, hvor vi da ble samlet og ytterligere forklarte hva som ville skje. Jeg reiste noe tidligere fra delegasjonsmøtet, fordi som fylkesleder så er jeg også ansatt på øya.
    - Og måtte gå ned tilbake dit for å fortsette arbeidet. Når jeg kommer ned dit møter jeg min leder som er Mari. Vi blir enige om at jeg skal kjøpe forsyninger og mat til de som ønsker å komme til oss og prate om det som hadde skjedd i Oslo. Jeg forlater så informasjonshuset og får samtidig en beskjed om at det skal være en politimann på vei i dét jeg er på vei opp til Kafébygget.
    - Og på toppen av kafebygget, så møter jeg en delegat fra Telemark, NN. Han spurte om hva han kunne gjøre og om han kunne låne min mobil. Han fikk låne den. Han ringte hjem og forklarte hva han skulle gjøre og at alt var greit. Det var da han la på vi hørte de to første lydene. Det hørte ut som hammer mot en stålplate.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Pracon forteller at han oppfattet de første skuddene som lyden av en hammer mot en stålplate. Han tenkte ikke noe mer over det ettersom det ofte er vedlikeholdsarbeid på øya.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Det er fortsatt mange pårørende i salen i dag. De sitter og hører på Pracons forklaring om de første skuddene som falt på øya. 22-åringen er den nest siste av de overlevende som skal forklare seg for retten. Det siste vitnet kommer til uken.
  • 09:10Vitne Adrian Pracon: - Men så skilte meg og NN lag. Han fortsatte inn i Kaféhuset mens jeg fortsatte mot teltplassen for å hente bankkortet, men kom ikke lant før jeg ser at flere kommer løpende og kaster hodet bakover. Etter hvert roper de «løp» og nysgjerrigheten tok over. Jeg gikk sakte nedover teltplassen og blir stående der. Jeg observerer at han kommer rundt skogkanten, mellom kiosken og skogen, helt øverst ved teltplassen.
    - Det oppstår veldig mye dramatikk rundt der. Så jeg rygger litt unna, kanskje ti meter, og observerer da at han beveger seg ned mot Kafébygget. Og ved den trappa inn til Lillesalen, så går det noen jenter mot ham. Jeg så at hun ene hadde på en AUF-joggedrakt. Vanskelig å si om hun synes dette vare rart eller om hun rett og slett ikke var klar over hva som skjedde og at det kom overraskende på henne. For i det de møtes, så trekker gjerningsmannen opp pistolen og begynner å skyte. Hun begynner å rygge, men klarer ikke ta et skritt før hun faller i bakken, og han fortsetter å skyte.
    - Jeg ble stående og observere. Jeg kunne ikke tro at dette var tilfelle, men med de bevegelse var det nesten litt for ekte og da begynte alle å løpe. Vi løp i alle veier, jeg husker det forsvant folk inn i skogen overalt og det var ikke mulig å vite hvordan man skulle løpe for å komme fortest mulig unna. Jeg løp inn i Teltleiren og til skogkanten.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Pracon ser hele tiden mot statsadvokat Holden mens han forteller om kaoset som rådet da skuddene falt ved teltleiren, og alle løp mot skogen. Han snakker litt raskere nå, og har fortsatt hendene liggende foran seg i fanget.
  • 09:12Vitne Adrian Pracon: - Da hadde jeg løpt viser [på kartet] og vi løper inn i skogen her, som var en lang og krevende løpetur. Teltene hadde to meter mellomrom, og teltsnorene tvinnet forbi hverandre. Det var mange som falt, og vi hørte kulene som suste over oss og traff trærne.
    - Hvor mange skudd som ble avfyrt vet jeg ikke, men de var veldig veldig nærme. Selve løpeturen gjennom skogen husker jeg svært lite av. Det var muligens en gruppe på 50 - 60 personer jeg løp sammen med, litt spredt, men husker ingenting før vi kommer ut ved vannet. Da mener jeg at vi kommer ut omtrent her, hvor vi har en liten kant fra skogen ned til vannet hvor man kunne gå i dekning og holde seg litt skjult.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Breivik har det samme ansiktsuttrykket som han alltid har hatt. Til de sakkyndige har han beskrevet det som sitt "game face", og at han bruker mye energi på å virke uberørt og at han har full kontroll.
  • 09:15Vitne Adrian Pracon: - Mens de da løper ganske forsiktig, det var mange på stedet og umulig å komme seg frem, så var det noen, meg blant annet som løp ut i vannet. Og allerede da så jeg personer på Sydspissen som sto og kledde av seg. Det føltes som om jeg var en av de siste, men etterhvert så bygde det seg opp bak oss. Panikken og frykten gjorde vel at jeg tok en dårlig avgjørelse, og det var å hoppe uti med klær på. Jeg var ikledd store fjellstøvler og en løs turbukse. Etter 50-100 meter så ble det for tungt og jeg bestemte meg for å svømme tilbake.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik har som vanlig med seg en bunke med gule post-it-lapper som han noterer på med liten skrift. Han noterte noe da Pracon snakket om sin politiske bakgrunn, men lener seg nå tilbake i stolen med hendende i fanget og lytter til forklaringen hans. Ved siden av ham sitter forsvarer Odd Ivar Grøn og noterer på en mac.
  • 09:15Vitne Adrian Pracon: - Det kjentes ut som jeg ble kvalm. Når jeg snur, ser jeg folk som svømmer forbi som prøver å hjelpe meg. De ser jeg svømmer i feil retning, men jeg ber de svømme videre og holde avstand fra meg fordi jeg skulle inn til land. Det var vel rett før jeg måtte gå under vann igjen og det kjentes ut som om det var da det skulle være slutt. At da skulle jeg dø. Drukning har for meg vært den verste måten å dø på.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Pracon forteller litt springende om hvordan han trodde han skulle dø da Breivik kommer til Sydspissen av øya. Mange av de pårørende sitter med tomt blikk og stirrer rett foran seg mens han snakker. Han beskriver hvordan det bare var noen tynne grener mellom seg selv og Breivik.
  • 09:16Vitne Adrian Pracon: - Men heldigvis, som man ser på bildet, så er det langrunt utenfor Sydpissen, og idet jeg går under vann så treffer jeg en stein som jeg blir stående på, med hodet over vannet. Jeg karerer meg i land, da var det ingen der [beskriver at han står med vann opp til hoftene].
    - Så kommer gjerningsmannen ut av skogen og plasserer seg omtrent her. [Holden: - Vi kan prøve et annet bilde fra Sydsissen og se om det hjelper deg noe. Kjenner du deg igjen?] Ja. Er det mulig å få det litt tilbake? Midt på skjermen over der hvis ikke jeg tar helt feil. [Holden: Vannstanden er høyere på bildet enn den var 22. juli.] Derfor var det også vanskelig, når vi var tilbake på minneseremonien, å se nøyaktig hvor det var.
    - Men det er omtrent der han kommer ut og stiller seg mellom, noen mindre busker. Jeg husker at det var noen tynne grener mellom meg og ham. [Holden: - Hvor mange meter vil du anslå at det var mellom dere?] Fem-seks meter. [Holden: - Hva skjer da?] Han går ut, veldig bestemt i gangen, og stiller seg på vannkanten, langs vannkanten der. Han sto på en stein, eller noe som gjorde at han virket høyere enn han egentlig var, hvor han står og ser utover vannet, før han begynner å rope, «jeg skal drepe dere alle».
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Når Pracon forteller at Breivik ble rød i ansiktet og ropte "Dere skal dø!" så høyt at stemmen hans sprakk, lener Breivik seg straks fremover og noterer. Han rynker øyenbrynene og virker uenig i Pracons beskrivelse. Så retter han på mansjettene sine og lener seg tilbake.
  • 09:18Vitne Adrian Pracon: - Det roper han høyt. Og neste gang er vel det eneste gangen jeg så noe tegn til følelse. Da ble han rød og stemmen sprakk mens han ropte «dere skal dø». Det sier han før han begynner å skyte vilt ut i vannet. Han treffer mye rundt de som svømmer, men av og til også midt i klyngen. Fordi de svømte som en klynge. Det stod som en to-tre meter høy søyle fra vannet. Da skjønte jeg at det var ekte skudd.
    - Jeg vet ikke hvor mange skudd, jeg anslår rundt fem. Før han da....jeg ble bare stående å observere. Han står mellom meg og øya. Og jeg kunne ikke legge på svøm Jeg blir stående for å se om han så meg. Det var et bestemt tunnelsyn, hvor han først ser for seg dem ute i vannet og hvor han brått snur seg mot meg.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Det virket som han vekslet mellom hodet og hjertet gjennom siktet. Tankene mine vekslet mellom hode og hjerte. Jeg tenker på hvordan foreldrene mine vil ta det, Plutselig avbryter han bare og snur seg. Da kollapset jeg, sier Pracon. Han forklarer seg fortsatt rolig, Mange av de pårørende ser svært bevegede ut.
  • 09:20Vitne Adrian Pracon: - Og på det tidspunktet hadde han geværet ved normal høyde når han holdt det. Men så roper jeg mot han «nei, ikke skyt» og det er da han løfter og legger geværet inntil kinnet og sikter. [Holden: - Er det fortsatt fem - seks meter mellom dere?] Ja. Han sto på samme sted og jeg sto på samme sted. Han blir stående å sikte, og det ser ut som han veksler mellom hodet og hjertet. Tankene mine vekslet også mellom hodet og hjerte. Det eneste jeg tenkte på var hvordan familien min kom til å ta det.
    - Men jeg kjente følelsen av å bli skutt. Jeg var overbevist om at jeg skulle dø, og hadde ikke nok pust i lungene nok til å gjøre noe med det, alt håp var ute. I det det virker som om han skal trekke av, så snur han på hælen og går, uten et ord eller noen ting, bare forlater stedet og forsvinner inn i skogen mot Skolestua. [Holden: - Hva tenkte du?] Jeg bare kollapset etter det. Det var en påkjenning uten like. Først løpeturen og svømmeturen, så svømmeturen tilbake og så stirre rett inn i løpet.
    - Jeg har altså stått og sett rett inn i løpet hvor jeg nesten måtte kjenne etter om jeg var i live. Det kjentes ut som jeg døde litt inni meg da. [Aktor Holden: - Hvorfor skjøt han ikke?] Jeg vet ikke grunnen og det har vært en veldig sterk påkjenning. Hvorfor jeg ble spart når så mange tryglet for sitt liv og drept og jeg ikke ble det.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Pracon får spørsmål om hvorfor han tror Breivik sparte ham. Han gjentar det Breivik selv forklarte i retten, om at han ikke så ut som en marxist og at han så seg selv i Pracon. Han snakker med litt lavere stemme nå.
  • 09:23Vitne Adrian Pracon: - Det gir ikke noe mening for meg, det er ingen sammenheng. [Aktor Holden: Har Breiviks forklaring gjort deg klokere?] Jeg har hatt hundre eller tusenvis av teorier hva det kan være. Den forklaringen kom som en overraskelse. [Aktor Holden: Hva var det han sa igjen?] Nå har jeg nesten pugget det. Det er det at han innledningsvis sa at han kunne kjenne igjen marxister [brukte Rødt-lederen som eksempel].
    - Og han uttrykte at han synes jeg så høyreorientert ut, og at han så seg selv i meg. Og det er det som har kommet som et sjokk for min del, at det har noe å si. Jeg var fortsatt på Utøya og fortsatt på en sommeleir. Jeg er ingenting av det han representerer og at han ser noe så grusomt i meg vil jeg ikke ta meg nær av en gang.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: For Pracon er det tydelig vanskelig at Breivik har gitt denne forklaringen på hvorfor han ble spart, og han sa til VG i dag at han håpet han ville få et bedre svar. - Jeg var vel hatt hundrevis eller tusenvis av forklaringer, men den ble jeg overrasket over, forklarer han. Han understreker at han ikke deler noe som helst med Breivik når det gjelder ideologi, og at han tilhører Arbeiderpartiet. Mens han snakker om dette, noterer Breivik på post-it-lappene sine. Han endrer ikke ansiktsuttrykk når Pracon beskriver ham, men sitter og fikler med pennen sin når han er ferdig med å notere.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Pracon klarte ikke å bestemme seg for om han skulle ringe moren eller faren sin i det han trodde skulle bli hans siste telefonsamtale. I stedet la han ut en facebookmelding om at det var skyting og at han var glad i alle. Det er helt stille i lokalet under forklaringen hans, bortsett fra forsiktig knatring fra tastaturer. Alle aktørene i retten ser på Pracon mens han snakker.
  • 09:26Vitne Adrian Pracon: - [Holden: - Men din historie slutter ikke der?] Nei. Før jeg la ut på svøm, så hadde jeg, rett og slett fordi jeg var så overbevist om at dette var tull. «Nå har noen koblet ut politiets nødnett, for å vise oss AUF-ere hvordan det er å leve i et krigsherjet land». Det var en av grunnene til at jeg svømte tilbake. Hadde jeg visst hva jeg kom tilbake til, så hadde jeg svømt til jeg druknet. Derfor hadde jeg heller ikke villet ødelegge mobiltelefonen min da jeg hoppet uti. Så jeg tok meg tilbake til mobiltelefonen min og forsøkte å ringe til politiet. Så var det til slutt på tide å ta min siste samtale, men det var umulig å kunne bestemme hvem som skulle få den. Skulle jeg ringe min mor som befinner seg i utlandet eller skulle jeg ringe min far som befant seg på Skien?
    - Det var ingen jeg kunne ringe for å si «jeg er glad i dere, for nå kommer jeg til å dø». Jeg valgte å legge ut en status på Facebook som kunne være for alle. Det var «det skytes på Utøya, jeg er glad i dere alle». Etter det begynte jeg å svare på tekstmeldinger og samtalene som tikket inn. Igjen prøvde jeg å kontakte politiet. En venn av meg fra Telemark jobbet på landsiden og jeg ba ham sende båt.
    - Jeg så «MS Thorbjørn» forlate øya. Det var det øyeblikket jeg følte meg helt forlatt. Nå var jeg mutters alene med en gal drapsmanskin. Jeg tenkte at det var over. «MS Thorbjørn» dro sakte fra fergeleiet fra Utøya, men kom aldri inn til land. Den stoppet opp og gikk videre som et sakte spøkelsesskip.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Pracon beskriver at han så båten MS Thorbjørn forlate Utøya, og at det gled sakte avgårde som et slags spøkelsesskip. - Det var det øyeblikket jeg følte at jeg var helt forlatt, at jeg var alene på øya med en drapsmaskin og at det var over. Breivik hvisker noe til sin forsvarer Odd Ivar Grøn når Pracon sier dette. Grøn hvisker noe tilbake, og fortsetter å skrive på macen sin.
  • 09:29Vitne Adrian Pracon: - Før den plutsetlig tok veldig stor fart og fortatte nordover. Jeg håpet kanskje på at den skulle kjøre rundt og redde oss. Det var den eneste båten jeg visste om. Jeg hadde sett et par av de andre båtene, båten til Norsk Folkehjelo og «Reiulf», men de hadde jo ikke rommet nok folk. Jeg fikk kontakt med politiet klokken 17.58 hvor jeg beskriver situasjonen og at det er noen som skyter, og beskriver meg selv som en deltaker på Utøya. Jeg sa «det er noen som skyter, vet dere om det?» De svarte «ja» og de «hadde folk på vei». Hun spurte litt om hvem det var og om det bare var en. Jeg spurte også om de var på vei i helikopter, det var viktig for meg, det var ingen andre båter. Hun som holdt samtalen var livsviktig for meg. Det var praten jeg trengte å ha med noen. De var på vei, nå måtte jeg bare gå i skjul. Og det stedet, Sydspissen, virket som det tryggeste stedet og være på.
    - Det var ikke noe. Som man ser på bildet så er det grønt mellom skogen og steinen, og det virker litt skjerma. Samtidig er det ikke noe sted man kan løpe om noen kommer. Etter en stund så kom det en gruppe ungdommer, kanskje 25 stykker. De kommer mot meg, og de også kaster på hodet for å finne ut hva som skjer. Det er tydelig at de løper for livet. Når de kommer ut så er det flere som er fast bestemt på å hoppe i vannet, mens andre gjemmer seg bak busker, fordi de rett og slett ikke orker. Omtrent akkurat da så ser vi helikopteret over oss, men vi har ikke noe formening om hva det er.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Vibeke Hein Bæra og Geir Lippestad sitter på benken foran Breivik. De noterer begge to for hånd på notatblokker, men Bæra har også en mac stående oppslått foran seg.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Pracon forklarer hvordan han ble sjeleglad da det kom flere ungdommer løpende til Sydspissen, så det var flere der. - Jeg var iskald og livredd, sier han. Plutselig ser han at folk dukker og kaster seg i vannet. - Da kommer den fryktelige setningen. "Han kommer". Breivik ser ned og tar noen notater med spesialpennen sin. Mange av de pårørende er blanke i øynene når Pracon forteller om fortvilede rop og skudd.
  • 09:31Vitne Adrian Pracon: - Det kom en jente og la en jakke over meg fordi hun så at jeg frøs, jeg lå fortsatt i de våte klærne. Jeg prøvde å vri meg av meg klærne da. Jeg lå der og var livredd etter å ha hørt masse skrik og skudd på øya. Avstanden ble bare større og større. Jeg husker å ha sagt at «det er ikke lurt å svømme». «Det kan skytes mot vannet også». Jeg hadde sett ham skyte mot «Reiulf» og mot de som svømte. Det var allikevel flere som kledde av seg.
    - Plutselig, i noe som virker som et brøkdel av et sekund, ser jeg noen som begynner å hoppe. Da visste vi hva som var i ferd med å skje. Da begynner skytingen vilt, skrikene blir enda høyre. De løper, mange tråkker på meg. Jeg går automatisk i spill død-modus. Jeg var for sliten til å flykte. Jeg ser flere bli skutt.
    - Blant annet ei jente som hadde, etter hva jeg husker, kledd av seg på overkroppen og beveget seg ut mot vannet med håp om å svømme unna. Hun gikk ut i vannet og ansiktsutrykket husker jeg ennå. Det var blikk, tårer og et desperat rop om hjelp. Da blir hun først skutt, men fortsetter å gå og blir skutt en gang til. Det ser ut som hun planer ut i vannet og blir skutt en gang til mens hun ligger i vannet. En gutt bak en busk velter over. Han gjemte seg. Jeg så ikke at han ble skutt, han bare veltet. Flere som dultet borti og skuddene fortsatte intenst helt til det ble stille og ikke en lyd kom. Da var jeg sikker på at alle var døde.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Det er helt stille i salen mens Pracon forklarer seg med klar stemme. Den eneste lyden man hører er den taktfaste klapringen på tastaturene til de mange journalistene i salen. Aktor Svein Holden bryter sjelden inn med spørsmål, og mange av tilhørerne sitter foroverlent og lytter intenst til forklaringen til AUF-eren. Mange ser på skjermen som viser vitneboksen forfra.
  • 09:34Vitne Adrian Pracon: - Den jakka jeg hadde over meg gjorde at jeg kunne ha øynene litt oppe uten at det skulle synes. Den dekte litt av overkroppen, men også litt av hodet. Mens jeg ser ut så ser jeg at gjerningsmannens støvler kommer rundt. De er veldig nærme. Jeg lukker øynene igjen. Plutselig så kjenner jeg en ubehagelig varmefølelse ved høyre side av ansiktet, og pluitselig så kjennes det som om hele hodet eksploderer. Så kjennes det ut som om jeg får et kraftig dytt, det var ikke vondt, men det var et dytt, og det må ha vært da det traff. Det var da jeg ble forsøkt drept da. [Holden: - Hvor traff skuddet?] [Vitnet viser hvor skuddet traff, bak hodet.]
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Pracon forteller om skuddet som traff ham. Smerten og det kraftige dyttet. - Det var da jeg ble forsøkt drept, sier han rolig. Skuddet gikk rett forbi hodet og traff i skulderen. Pracon beskriver den intense pipelyden i øret og smerten. Han ser Breivik forsvinne inn i skogen igjen. Mens han beskriver de døde og skadde rundt seg, kikker psykiater Torgeir Husby mot Breivik. 33-åringen viser ingen følelser.
  • 09:36Vitne Adrian Pracon: - [Aktor Holden: - Stoppet ved venstre skulder?] Ja, på samme side som jeg lå på. Etter en stund tar jeg sjansen på å åpne øyene igjen, og ser ham forlate stedet. Samme sted som sist, men denne gangen forsvant han litt tidligere rett inn i skogen. Det første jeg gjør er å undersøke om jeg lever. Hodet føltes som om det ble blåst bort av trykket. Jeg kjente et lite knips i skulderen. Den intense pipelyden i øret trodde jeg var en pipelyd av død. Rett og slett at «nå var det over». Når jeg oppdager at jeg er i live og bare skutt i skulderen så var det om å gjøre å prøve å få oversikt over hva jeg ser. Jeg ser en jente i vannet og hjelper hun med å få lagt henne ved siden av meg.
    - Det var den samme jakka, delte vi etterpå for å holde oss våkne. Så begynner en gutt hysterisk å rope. Vi hadde rett og slett ikke mulighet til å ta oss av ham, så han forsvant igjen. Det hørtes mer ut som.... jeg er usikker på hva han sa ordrett, men jeg forsto det sånn at han ba for sitt liv. Hvorfor? Etter det vet jeg ikke. Jeg var opptatt av NN og meg selv.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Etter at Pracon var blitt skutt var han opptatt av å få oversikt over situasjonen. Han skjønte først ikke om han var i live eller ikke, men kom seg i dekning sammen med en jente som også var skutt. De dekket seg til med jakken noen tidligere hadde lagt over ham for å holde varmen.
  • 09:39Vitne Adrian Pracon: - Jeg så da ikke at det var flere andre som beveget på seg, så gutten forsvant derfra. [Holden: - Så du om det var kotnakt mellom Breivik og gutten?] Nei, det gjorde jeg ikke. Det var mange som ropte og mange som ba for sitt liv, men jeg hørte ikke noe kontakt blant de skrikene og skuddene. Vi finner ut etter hvert at det er flere som ligger i buskene som er avbildet rett foran der, og finner ut at det er en gutt til som ligger helt ute på enden. Kropper var det over alt. Men vi hadde ikke, altså, med tanke på at det blinket blålys på andre siden, med tanke på helikopteret, vi tenkte at nå skal det være over.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Pracon beskriver uroen da de plutselig ser tungt bevæpnede politifolkene komme. Armene hans i den mørkeblå dressjakken ligger fortsatt i fanget bak vitneboksen. Han beskriver hvordan de skadde fikk førstehjelp mens de døde ble liggende igjen.
  • 09:39Vitne Adrian Pracon: - Så vi blir egentlig bare liggende paralysert. Jeg og NN får et anfall av såkalt galgenhumor, hvor vi må bare leke gale for å ikke bli fullstendig gale, hvor vi ler av vår sprukket vinge og slikt. Og det er omtrent da vi ser at det er tre tungt bevæpnede politimenn som kommer nedover skogen. Selv opplevde jeg det som et sterkt ubehag, og det var mange som skrek mot dem også, men de kastet seg veldig fort over oss, og begynte å hjelpe. NN var en av de første som fikk bandasje, eller kompress da. Det var en fra Delta også som gikk helt ut til den lille gutten og hjalp han.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Pracon var først skeptisk da politiet kom, men fikk fort hjelp fra dem med forbinding av sårskadene. Det var først da han reise seg opp at han skjønte hva som egentlig hadde skjedd. Vannet som skyllet inn på sydspissen av øya var rødt av blod, og mange ungdommer lå døde eller hardt skadet rundt ham. Noen fløt livløse i vannet. - Det var først da jeg skjønte hvilket blodbad vi hadde vært igjennom, sier Pracon. Det blir litt mer lyd i salen når Pracon beskriver dette, mange vrir på seg og virker ukomfortable. Breivik viser ingen reaksjon.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Breivik hvisker til forsvarer Odd Ivar Grøn mens Pracon snakker. Han sitter sammen med forsvarerne i alle pausene, og de diskuterer mye seg i mellom. Grøn sitter med en datamaskin foran seg, der alle saksdokumentene ligger.
  • 09:42Vitne Adrian Pracon: - Jeg ble liggende og presse såret mot steinen videre slik de hadde gjort. [Pracon forteller om en samtale han hadde med politimennene] Det var vel først da det gikk opp for meg hvilket blodbad jeg hadde vært med på når en båt kommer mot meg, og skroget skyller opp rødt vann. Jeg så noen som fløt i vannet og noen som lå der skadet. Vi kom oss veldig fort av gårde over på landsiden og deretter på kaia. Jeg og en annen redningsmann tar NN ut av båten og over på en båre.
    - Og jeg går videre oppover på kaia, hvor det kommer en redningsarbeier og huker tak i meg og undersøker meg. [Redningsarbeideren spør om skuddskadene] Jeg aner ikke, jeg har ikke sett såret selv. Så møter jeg en annen gutt som var tydelig preget. Han satt på en stein og gynget frem og tilbake. Sammen går vi oppover. Han sier ikke ikke stort, sammen går vi oppover.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Mens Pracon forklarer seg, lister Gørn seg frem og hvisker noe til Lippestad som sitter på benken foran. Han setter seg så tilbake, og får en beskjed fra Breivik. Så fortsetter han å notere på macen han har foran seg.
  • 09:44Vitne Adrian Pracon: - Men det var umulig å få direkte kontakt med han. Når jeg kommer opp på toppen blir han revet bort og jeg blir revet i en annen retning. Jeg rakk å gi en klem til noen andre jeg jobbet med i hovedhuset før jeg ble revet inn i en ambulansen og kjørt til sykehuse. [Holden: - Hva skjedde på sykehuset?] Jeg var veldig tidlig, jeg ble kjørt til Ringerike sykehus. Til akuttmottaket der, hvor det sto 15 - 20 sykepleiere og leger ute i regnet og ventet. Jeg fikk et bånd hvor det sto 04 og ble kjørt rett inn på et operasjonsrom hvor det ble sittende flere leger og sykepleiere rundt meg hele tiden. Jeg ser i ettertid at jeg var så preget av sjokkket at jeg ville nesten ikke la de behandle meg, og ville heller at de skulle ta seg av de andre.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Først da han kom til sykehuset, gråt Pracon for første gang 22. juli. Han måtte gjennom flere operasjoner. Han tenker seg litt om før han svarer på hvordan det går i dag, med den ødelagte skulderen. - Jeg er et friluftsmenneske og glad i å bevege meg, det er vanskelig nå. Arret er stort og stygt. Men samtidig har jeg vært heldig, og jeg prøver å tenke på det.
  • 09:45Vitne Adrian Pracon: - Jeg fikk et inntrykk av at jeg var bare lettere skutt, at det ikke var alvorlig, det gjorde ikke vondt, og det var flere som hadde sagt at det ikke hadde med hjerte og lunger å gjøre. Så jeg ble sittende på debrief, og det var vel første gangen jeg gråt. De tok det til observasjon, men de la inn et saltvannskompress før de opererte meg på søndagen. [Holden: - Hvor mange operasjoner har du hatt?] 5. Det er tre operasjoner under narkose, og ytterligere to hvor de har tatt inngrep. [Holden: - Hvordan går det med skulderen i dag?] Det er vanskelig å tilpasse seg en svekket skulder. Det er vondt og bevegelsen er svekket til tider.
    - Jeg er et friluftsmenneske og det hindrer meg i å kunne være det. Jeg har også en deltidsjobb på bar som er veldig krevende og vanskelig nå som skulderen er skadet. Allikevel tror jeg nok at jeg har vært utrolig heldig. Jeg får prøve å se det på den måten. Det er et stort stygt arr, og det er mye trening som skal til for at det skal gå normalt. [Aktor Holden: - Og ellers, du fortalte du var sykemeldt fra stillingen din?] Jeg ble skrevet ut fra sykehuset på lørdag uken etter terrorangrepet.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Forsvarer Vibeke Bæra tar ordet. Pracon snur seg mot Bæra, som sitter på skrått rett foran Breivik. Hun ber ham beskrive Breivik på Utøya. - Jeg så veldig godt hvordan beveget seg. Det var intense men kontrollerte bevegelser. Han fokuserte på enkeltting og så lite rundt seg, sier Pracon. Breivik kikker opp mot ham og tar noen notater.
  • 09:47Vitne Adrian Pracon: - På mandag eller tirsdag var jeg på jobb i AUF. Jeg drev valgkamp. Jeg kunne snakke med folk, dele ut roser... sånne ting. Det våknet et ekstremt overlevelsesinstinkt i meg da han rettet våpenet mot meg på Utøya. Det har gått krafitg ned, det overlevelsesinstinktet klarer ikke å døve de bildene jeg ser på netthinnene. Det er vanskelig å rett og slett være glad for å leve. Av og til har jeg tenkt at det ville være lettere om jeg ble drept.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Pracon forteller at han sliter mye med minnene, savn og bildene han har på netthinnen. - Overlevelsesinnstinktet som slo inn 22. juli var helt ekstremt og det har ikke gitt seg. Men det klarer ikke ta vekk de bildene jeg har på netthinnen. Noen ganger lurer jeg nesten på om det hadde vært lettere å dø, men han skal ikke få den gleden, sier Pracon. Holden ser medfølende på ham når han forklare dette.
  • 09:49Vitne Adrian Pracon: - Og det er er en glede han ikke skal få. Allikevel er det vanskelig. [Holden: - Da har vi vel vært i gjennom det aller meste så jeg sier takk.] [Arntzen: - Har forsvarene spørsmål?] [Hein Bæra: - Ja takk, noen ganske få. Du er sikkert kjent med, Pracon, at det er viktig for rettten å danne seg et bilde av hvordan tiltalte fremsto på Utøya. Du har forklart deg godt, men du er en av de som har sett siktede på nært hold, tre ganger. Hva tenkte du da så ham første gang? Tenk litt tilbake på hvordan han fremsto for deg.] Han hadde, om ikke alles, i hvert fall min fulle oppmerksomhet når han viste seg på Utøya. Så jeg så ganske tydelig hvordan han beveget seg og det var sikkert derfor det ikke virket så virkelig. For det var bevegelser som var så intense, men samtidig så kontrollerte.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Når Breiviks forsvarer Vibeke Hein Bæra stiller Pracon spørsmål, snur han seg i stolen og vender hele kroppen mot henne. Han sitter foroverlent med hendene samlet i fanget, noen ganger gestikulerer han. Han ser avslappet ut og ser rett på Bæra, som sitter rett foran Breivik.
  • 09:50Vitne Adrian Pracon: - Han var bestemt, han var... Tok lange skritt, gikk fort, men bestemt. Måten han så rundt seg på var ikke... Han så ikke mye rundt seg, det var mer at han fokuserte på ting. Han så ikke meg som sto rett ved siden av, han bare gikk forbi, fordi han var opptatt av å komme seg ned til der det var flere folk. Det var det jeg har valgt å kalle tunnelsyn, at han fokuserer på én ting av gangen. Det var bare en gang han viste følelser... [Bæra: - Det var nede ved vannkanten?] Ja. Annet enn det så var det ikke annet enn at det var veldig kaldt, ingen følelser. [Bæra: - Hørte du ham si noe?] Nei.
    - Det var mange som ropte og skrek og det var allerede litt småkaotisk, men jeg hørte ham ikke si noe der oppe. [Forsvarer Hein Bæra: - Så ned til vannkanten den første gangen] Han var jo, han kom ut på samme måte som ved Kafébygget og stilte seg beherkset og rolig opp. Måten han tok grep rundt rifla, det virket som om dette var noen han, det blir kanskje feil å si, men trivdes med. Det var som om noee han skulle gjøre. Han holdt den veldig høyt og rakt, og det var først når han begynte å rope at jeg ble litt satt ut av at det ikke passet med hvordan jeg hadde sett ham tidligere og da han kom ut.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Mens Bæra stiller Pracon spørsmål, foregår det en dialog mellom Grøn, Breivik og Lippestad. Lippestad lener seg bakover i stolen for å kunne hviske noe til Grøn, mens Breivik også lytter.
  • 09:52Vitne Adrian Pracon: - Han var blek til å skifte farge til rødt. Det var det jeg klarte å observere. Og da han rettet geværet mot meg og siktet, hvor jeg følte jeg fikk blikkontakt før han lukket øynene for å sikte. Det var en lang vurdering, det kan være jeg som oppfattet det, men det føltes som også han tok en lang vurdering på det.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Pracon beskriver hvor skremmende det var å se Breivik først komme kald og rolig, for plutselig å snu til å bli rød i ansiktet og rope at alle skulle dø. Før Breivik siktet på ham, virket det som de fikk blikkontakt. - Det virket som det tok lang tid og var en veloverveid beslutning før han senket våpenet. Jeg vet ikke, det kan hende det virket lenge fordi det var mitt liv på spill, sier han.
  • 09:53Vitne Adrian Pracon: - Og når han snudde seg så var det veldig bestemt. Ikke noe ta ned våpenet, men snu på nesten et militært vis. [Bæra: - Det er mulig, du sa i stad at du vekslet memllom hodet og hjertet. Så sa du, det er mulig jeg har misforstått, men du sa noe om at det var noe som også foregikk i hodet på gjerningsmannen?] Ja, det kan ha virket slik på meg for det var bevegelse på løpet. Jeg vet ikke om han siktet inn eller bestemte seg for hva han skulle gjøre, men jeg kjente at det prikket i hodet og hjertet. Det kan ha vært ut i fra observasjonene.
    - [Bæra: - Så det... Jeg tolker deg riktig, at du har fått for deg at han gjorde konkrete vurderinger, at han gjorde det han gjorde, og lot vær å gjøre det han ikke gjorde?] Ja, det er riktig. [Ingen flere spørsmål fra Bæra. Lippestad har noen.]
    - [Forsvarer Lippestad: - Jeg skjønner du har det vanskelig med å ta innover deg forklaringen tiltalte ga. Jeg prøver å si hva han har tenkt så du skjønner spørsmålene mine. Da han siktet på deg var du bare med hodet over vann..] Nei, da han siktet på meg hadde jeg vannet opp til kneet eller hoftehøyde. [Forsvarer Lippestad: - Du stod med vann til kneet. Kan ikke du beskrive litt detaljert hva du hadde på deg av klær?]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Lippestad tar opp spørsmålet om situasjonen da Breivik valgte å ikke skyte Pracon. Han vil gjerne at Pracon skal beskrive hva slags klær han hadde på seg da han sto med vann til knærne og så inn i rifleløpet til Breivik. Pracon sier først at han gjerne vil ha et svar på det han lurer på om hvorfor han ble spart, og Lippestad sier at Breivik har varslet at han vil komme med en kommentar. Pracon hadde på seg en stomberg-t-skjorte hvor det sto "jorden er sponset av stormberg", en mørkegrønn turbukse med svarte lapper på knær som kan minne en jaktbukse og gummistøvler.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Breivik hvisker mye med forsvarer Grøn mens Pracon beskriver hvordan han var kledd 22. juli. Grøn leter opp dokumenter på datamaskinen foran seg.
  • 09:56Vitne Adrian Pracon: - [Pracon er interessert i å vite hva forsvaret vil med spørsmålet.] [Lippestad: Han har bebudet et kommentar etterpå, så kanskje du får svar da.] Det jeg hadde på, en turkis/blå, stram bambus t-skjorte, stormberg t-skjorte. En mørkegrønn turbukse. [Lippestad: Si mer om det.] Det var nesten som en jaktbukse, bare at den er mørkegrønn.
    - [Lippestad: - En mørkegrønn jaktbukse vi kan se for oss på tur og jakt?] Ja, og støvlene var under vann, men det var store grønne fjellstøvler. [Lippestad: - Ser det ut som sånne boots?] Nesten, men boots er som regel svarte. Men disse her er grønne. [Lippestad: - Litt kraftigere fjellstøvler, altså]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Pracon er sykmeldt, og forteller at han sliter med psykiske plager etter Utøya. Han går til psykolog. - Jeg har vært veldig åpen, og det hjelper meg, sier han. Han sitter nå vendt mot bsitandsadvokaten sin, som sitter på den andre siden av salen enn Breivik, bak aktoratet.
  • 09:58Vitne Adrian Pracon: - [Lippestad: - Litt pussig spørsmål. Jeg vet ikke hvordan du så ut der ute, jeg ser jo hvordan du ser ut nå, men vet altså ikke hvordan du så ut der ute. Hårsveis var det omtrent den samme?] Nå skal det tas i betraktning at jeg var i vannet. Det var kortere enn det er nå, men mer fyldig på siden. Men hvilken retning håret sto, bakover eller fremover, det vet jeg ikke, for jeg var i vannet, så... [Lippestad: - Ja, ja, takk, da har jeg ikke flere spørsmål.] [Bistandsadvokat Knut Nærum: - Kan du si litt om skader i etterkant. Får du behandling?] Jeg har ikke fått behandling hittil, jeg har heller ikke blitt tilbudt plastisk kirurgi, men det er fortsatt en åpen mulighet. Det tyter splintrer ut enda. Men det er noe de ikke ønsker å ta bort. Jeg ser det som om kroppen støter fra seg ondskapen. Men det er noe som må være der resten av livet.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Etter at Pracon har snudd seg, ser Breivik mer mot vitneboksen igjen.
  • 09:59Vitne Adrian Pracon: - Og de har vurdert å gå inn og gjøre en annen transplantasjon hvor de får strukket ut musklene i områder hvor det er grodd igjen. [Bistandsadvokat Knut Nærum: - Har du hørt fra legen om du kan komme tilbake til der du var?] Han har allerede sagt at det aldri vil bli det samme. Det er redusert. [Bistandsadvokat Knut Nærum: - Det som nok er verre for deg er de psykiske plagene, kan du fortelle om det?]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: De sakkyndige følger nøye med på Pracon mens han snakker. Flere av dem sitter tilbakelent i stolen.
  • 10:00Vitne Adrian Pracon: - Jeg går til psykolog. Jeg har vært en som har hjulpet veldig godt. Jeg har kjent at det ikke er unormalt. Jeg tar god tid for å finne ut av det. Behandlingen er en egen bearbeidelse. [Bistandsadvokat Nærum: Hvor ofte går du til psykolog?] Det varierer veldig [beskriver hvor ofte og hvilke plager han har hatt]. [Forklarer at han av og til har opplevd at det som noen sikter på ham.]
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: - Jeg vil påstå at Breivik gjorde en tabbe ved å spare meg, fra hans perspektiv. Jeg ser hvor viktig det er med politikk. Arbeiderpartiet står meg enda nærmere i hjertet, det er noe jeg kommer til å fortsette med, sier Pracon.
  • 10:02Vitne Adrian Pracon: - Det gikk over, men er tilbake nå. Så jeg går ofte til psykolog. Vi ser an hvordan formen er før vi setter opp avtaler. [Bistandsadvokat Nærum: - Hvordan er forholdet til andre menesker, merker de forskjell på deg?] Jeg vil se på meg selv, før dette, at jeg var en veldig sosial person, og søkende etter å være med andre. Oppsøke kontakt med venner og familie, hvor det nå er snudd på hodet. Jeg frastøter meg folk som vil hjelpe for jeg har ikke overskudd. [Bistandsadvokat Nærum: - Har det gått ut over noe?] Det har kostet meg dyrt. Hvis jeg skal regne i verdien av vennskap, så har denne tragedien kostet meg dyrt. Jeg klarer ikke å ta vare på min familie og se deres behov, mine venner og se deres behov. Jeg er så opptatt av å komme meg tilbake på beina og være fullt tilbake igjen.
    - At det på en måte nå har blitt en veldig vanskelig og sterk greie som jeg ikke klarer å komme meg rundt. [Nærum: - Nå har jo du vært en av de fra Utøya som virkelig har tatt hånd om problemet. Du har gitt mye intervjuer, deltatt på ting, skrevet bok... Hvorfor har du stilt opp på det?] Fra første intervjuet som var samme kvelden etter angrepet, kjente jeg at det hjalp. Hver gang jeg snakket om det, hver gang jeg fortalte om det, så merket jeg at det hjalp. Jeg har fått et nytt syn på åpenhet, hvor viktig det er, at det er å anbefale. Boken har vært viktig for meg for å forstå hva som har skjedd ved å beskrive det, ikke bare , men også i tanker, følelser og ord.
    - Hvor jeg føler det har hjulpet mye. [Bistandsadvokat Knut Nærum: - Det du opplevde der ute, hva har det gjort med ditt verdisyn og tanker om politisk arbeid?] Jeg vil påstå at Breivik gjorde en tabbe ved å spare meg hvis man skal se det fra hans perspektiv. Jeg ser nå virkelig hvor skjørt samfunnet er og hvor viktig det er med med politikk.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Pracon forklarer at han føler Utøya-tragedien har gått på bekostning av nære relasjoner for ham, og at han synes det er vanskeligere å snakke med venner og kjente enn å ta del i offentligheten. Samtidig mener han åpenheten i Norge har tatt skade av saken, og at det var derfor han skrev bok. Mens han forklarer dette, nikker en meddommer medfølende.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Breivik tar ordet. Ingen i salen reiser seg for å gå.
  • 10:05Vitne Adrian Pracon: - Og Arbeiderpariet står meg nærmere hjertet. Det er noe jeg skal fortsette med. [Bistandsadvokat Larsen: Du så en liten gutt. Hvem så du?] Det er noe jeg ikke så konkret da. Jeg hadde sett ham dagen før. Det var når hun som passet hunden min og der var, jeg så denne gutten. Etter det jeg har forstått så var det [sier hvem det var]. [Bistandsadvokat Larsen ber ham fortelle om hva han så.] Det var ikke panikk. Han var oppegående. Han var ikke fjern, han var tilstede. Han var sterkt preget og til stede. Han var utrolig tilstedeværende.
    - [Larsen: - Så er det et spørsmål fra noen som sitter i Fredrikstad. Om du så en jente i vannet på Sydspissen første gang Breivik kom til sydspisssen?] Nei, det var ingen, alstå, det kan være at idet jeg kom bort mot land, jeg var jo relativt omtåket etter å ha svelget så mye vann, men i det øyeblikket Breivik sto der, var det bare meg og han. [Larsen: - Ble det avfyrt flere enn to skudd da Breivik var på Sydspissen første gang? Ja, jeg vil påstå at det ble avfyrt flere skudd.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Pracon ser rett på Breivk mens gjerningsmannen snakker. Alle blikk i retten er rettet mot ham.
  • 10:06Vitne Adrian Pracon: - [Breivik skal gi noen kommentarer. Dommer Arntzen forteller at Pracon kan velge om han vil bli sittende eller om han vil forlate salen nå.] Jeg blir gjerne sittende. Kan jeg sitte her? [Arntzen: - Ja. Da kan de som vil forlate salen gjøre det. Vær så god, Breivik, da kan du komme med dine kommentarer.]
  • 10:08Anders Behring Breivik: - Det var en påstand om at jeg kom med utrop på sydspissen. Og det har jeg ikke på en måte verifisert i politiavhør for jeg husker ikke så mye fra den plasseringen. Men når han sier det, så husker jeg det, og det var ikke emosjoner eller sinne det at jeg ropte. Det var en taktisk uttalelse og et kalkulert psykologisk angrep for å demoralisere de som svømte, slik at sjansene økte for at de druknet. Utover det, har jeg kommentert det spørsmålet han kom med tidligere, så takk.
  • 10:08VG: - [Dommer Wenche Arntzen: - Da tar retten et kvarters pause til klokken 10.20. Så, aktor, tar vi de to første politivitnene før lunsj.] Retten tar pause til klokken 10.20.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Etter Pracons forklaring, kom Breivik med en kommentar. - Det kom en påstand om at jeg kom med et utrop på sydspissen og det har jeg ikke verfisert i politiavhør for jeg husker ikke så mye av det som skjedde der, men når han sier det så husker jeg det. Det var ikke verken emosjoner eller sinne, det at jeg ropte det var en taktisk uttalelse. Eller, et kalkulert psykologisk angrep for å demoralisere de som svømte slik at sjansen økte for at de druknet. Utenom det har jeg egentlig kommentert det andre spørsmålet tidligere, så det var min eneste kommentar, takk, sa Breivik.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Etter at Breivik er ferdig med å snakke, klør Pracon seg på haken. Det ser ut som han hadde håpet på mer. Dommer Wenche Arntzen sier at det er ny pause i retten, alle reiser seg og Pracon går ut først.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Etter pausen sitter Breivik igjen på den første raden på tiltalebenken. Før han fikk sette seg ned, gikk politiet og samlet inn alle pennene Vibke Hein Bæra og Geir Lippestad har hatt med seg. Breivik får bare lov til å notere med en spesialpenn som han ikke kan skade noen med.
    Retten er nå satt etter pause. Aktoratet går nå over til en ny bolk av bevisføringen, og resten av dagen vil gå med utspørring av politivitner.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Nå starter forklaringene til politimennene som deltok i aksjonen på Utøya. Det er en ny del av bevisførselen, og statsadvokat Holden går gjennom vitnene som skal forklare seg i dag. Vi kan nok vente oss skarpere spørsmål fra både bistandsadvokatene og forsvarerne når politimennene tar plass i vitneboksen.
  • 10:26Aktor Holden: - [Forteller om vitnene som skal komme utover dagen og hva de skal forklare seg om. Først ut er en politimann som i hovedsak skal fortelle om hva han opplevde på landsiden.]
  • 10:28Dommer Wenche Elizabeth Arntzen: - Nå har Mørland bebudet noen spørsmål til Breivik. Er det noen kommentarer til det? [Forsvarer Lippestad: Nei.] Da kan vi bringe inn første vitne.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Det første politivitnet (31) tar plass i vitneboksen. Han er kledd i uniform og skal stå i stedet for å sitte under foklaringen sin, slik politimenn som oftest gjør.
  • 10:28Vitne NN, politimann: - [Dommer Arntzen: - Da begynner vi med det første vitnet NN.] [Vitnet forteller om sin jobb og sin stilling, og avgir forsikrign til retten om at han skal forklare den rene og fulle sannhet] [Holden: - Takk for det. Ja, NN, vi skal over til politiets innsats denne dagen. Kan du du fortelle hva du gjorde denne dagen?]
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Nordre Buskerud politidistrikt har anført særlige forhold som gjør at vi ikke bør bruke navnet på politimannen. Det har VG etterkommet, så vil anonymisere ham.
    31-åringen var på jobb i pauserommet, eller piketten som det heter på politispråk, da de første meldingene om skyting på Utøya kom. Rommet ligger vegg i vegg med operasjonssentralen, og plutselig hører de en masse nødtelefoner kime der operajonslederen sitter alene.
  • 10:32Vitne NN, politimann: - Det kan jeg., Kan jo først bare kort skissere hva min jobb er på Hønefoss politistasjon. Jeg er per i dag ansatt som politietterforsker, og har krimvakt i helgene. Det hadde jeg også denne dagen her. Like etter at det som har skjedd i Oslo har skjedd, så får jeg en tekstmelding på telefonen på kontoret, noe som gjør at jeg går inn på pauserommet for å se på nyhetssendingene der, om eksplosjonen i Oslo. Vi blir værende igjen på dette rommet fem kolleger som enten er på vei på jobb eller er på vei hjem fra jobben. Det er viktig å påpeke at dette ligger vegg i vegg med operasjonssentralen for Buskerud, så det er veldig kort vei derfra og inn i sentralen. Vi følger nyhetssendingene og jeg oppfattet det. Omlag 17:26-27, så begynner det å ringe et stort antall telefoner inn på operasjonssentralen, og det hører vi veldig godt.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Mens politivitnet forklarer seg, leter bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen etter noe i en perm. Hun reiser seg fra plassen sin og blar igjennom en perm som ligger på gulvet.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: 31-åringen forklarer seg rolig og raskt. Han er henvendt mot statsadvokaten. Han bruker hendenen til å gestikulere mens han snakker om den hektiske stemningen på politistasjonen i Hønefoss. 31-åringen varsler medlemmene i den lokale utrykningsenheten (UEH) mens han finner frem sitt eget verneutstyr,
  • 10:34Vitne NN, politimann: - Vi hører at det blir masse ringing og telefoner inn. Så Wahl og NN [politibetjentene han er sammen med] bistår med å ta telefoner, selv ble jeg på i pauserommet. Kort tid etterpå får jeg beskjed fra sentralen og å ringe UEH. Det er en utpekt styrke av kolleger som normalt inngår i ordensstyrken på politistasjonen som har et ekstra antall timer med trening og det er et eget lag. De varsles ved store hendelser og utfører skarpe oppdrag. Jeg må varsle UEH om skyting på Utøya er beskjeden jeg får. Det er veldig sparsomt med opplysninger, men det blir gitt beskjed om at vedkommende som skyter er iført politiuniform.
    - daa blir det hektisk aktivitet på operasjonssentralen. Det er ytterlig en person på jobb. NN. Hun er ikke tilstede når det skjer, men jeg får beskejd. Jeg løper på kontoret hvor jeg har mitt personlige verneutstyr. Der varsler jeg UEH fra min personlige mobil. Jeg ringer også (Hans) Mattis Hamborg. Beskjeden er: «Skyting pågår, møt på 08». Det er kallesignalet på Hønefoss politistasjon.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Breivik er nå tilbake på plassen hvor han satt de første ukene av rettssaken, før de overlevende fra Utøya begynte å forklare seg. Han sitter mellom Lippestad og Bæra, og sitter tilbakelent med hendene i fanget og blikket på politibetjenten som forklarer seg. Han har fremdeles bunken med gule post-it-lapper foran seg.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Politibetjenten forteller om hvordan de klargjør den etter hvert berømte røde gummibåten, som plasseres på en henger. Sammen med en kollega, som heller ikke skal vitne, hopper de inn i en patruljebil og kjører i retning Utøya. Klokken er da 17.33. En annen kollega blir igjen og venter på flere sammen med hengeren og båten.
  • 10:36Vitne NN, politimann: - 08 er kallesignalet til Hønefoss politistajon. Jeg gir en kort beskjed til Mattis (Hamborg) om å møte på 08 fordi skyting pågår. Han tar telefonen og bekrefter umiddelbart at det er mottatt. Jeg ringer også Gåsbakk og legger igjen beskjed på svareren hans. Vi møtes i kjelleren, som er en stor lagringsplass for utstyr og våpen. Vi kler på oss vernetutstyret og tar på oss våpen, det er meg og Wahl, Mattis, NN, og NN. Wahl klargjør politibåten, som står ved politistasjonen.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Politimannen forklarer at han ikke var helt sikker på hvor Utøya lå, selv om han har jobbet i området normalt sett. - Utstranda er en stille plass på jord, normalt sett, sier han.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Med seg i politibilen har de både skuddsikre vester, tjenestepistoler og maskinpistoler av typen Heckler & Koch MP5. På veien dit snakker de om hendelsen kan ha noe med bomben i Oslo å gjøre. Politibetjenten forklarer seg fortsatt rolig. Han har notater foran seg, sannsynligvis sin egen rapport fra hendelsen.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Mens politibetjenten forklarer seg, tar Vibeke Hein Bæra mye notater på en blokk og i saksdokumenter hun har foran seg. Hun har også en macbook oppslått til venstre for seg.
  • 10:39Vitne NN, politimann: - [Holden: - Denne politibåten, hvilken båt er det vi snakker om da?] Det er en rød gummibåt. [Holden: - Som senere ble brukt?] Som senere ble brukt, ja. Jeg og NN, vi bemanner et uniformert kjøretøy, og drar fra politistasjonen i retning av Utøya. [Dommer Arntzen anmoder vitnet om å være mer presis med klokkeslett, i den grad det er mulig.] Ja. Meldingene begynner å komme inn 17:26-27. I det vi drar fra politistasjonen, med NN som ringer sin samboer på veien for å fortelle at han ikke kommer hjem til middag, så er klokken 17:33. [Holden: - Så det tok ca 7 minutter fra beskjeden kom til dere dro fra politistasjonen?] Ja. Vi blir en fortropp, hvor hensikten er å komme seg så fort som mulig ut til området. Også å bidra med observasjon, men også å komme seg så fort som mulig rett til området. Jeg hadde ikke noen klar formening om akkurat hvor Utøya lå. Jeg hadde jobbet på Hønefoss i seks år, men jeg hadde aldri vært på Utøya. Men jeg husket at det var et skilt på veien hvor det står «Utøya 200 meter», så jeg hadde en klar formening om hvor vi skulle.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: På veien ut ber 31-åringen om å få telefonnummeret til en av deltagerne som har ringt inn, forteller han til retten. Han vet fortsatt ikke hvem det er. - Vedkommende sier at han er skutt i skulderen og han ligger og gjemmer seg, sier politibetjenten. Han bruker fortsatt hendene mens han snakker og ser mot Holden. Han har ikke sett i retning av Breivik ennå.
  • 10:40Vitne NN, politimann: - Utstranda er en stille på plass på jord normalt sett, men jeg husker noen skilter etter E16 med skilter til Utøya så jeg hadde en klar formening om hvor vi skulle og hvor nedkjøringen var. Vi drar utover og kommuniserer sammen i bilen om det har noe å gjøre med det som har skjedd i Oslo. Kombinert med de opplysningene vi sitter med, og meldinger fra Utøya med en mann i politiuniform som skyter mennesker, gjør vi oss klare tanker om at dette har en sammenheng.
    - I bilen på vei utover så ber vi om at beredskapstroppen blir varslet, selv om vi regnet med at de allerede var varslet. Det er en rutine å be om en forskring om at de er varslet, akkurat som man på trafikkulykker ber om bekreftelse på at ambulanse er varslet. Vi ber om at Delta blir varslet. [Aktor Holden: Hva er grunnen til at Delta blir varslet?] Med bakgrunn i melding om at en person skyter på Utøya. Det bærer bud om en ganske skarp situasjon. Beredskapstroppen er det klart beste organet i en sånn situasjon.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Aktor Svein Holden informerer om at AUF-eren han snakket med var 20 år gamle Lars Grønnestad. Han ble skutt i skulderen av Breivik, og smurte seg inn med leire for å holde seg skjult under et tre. Grønnestad forklarte seg 14. mai. Du kan lese om hva han forklarte her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10053452
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Da de kjører ned mot Utvika, ser de en stor røyksky ved hovedhuset. Dette var Breivik som hadde satt av en røykgranat, har det vist seg i ettertid. Etter hvert som forklaringen nærmer seg ankomsten til Utvika, tar politibetjenten litt flere pauser underveis. Stemmen er fortsatt rolig. 31-åringen har jobbet i politiet i seks år, og er vant til å forklare seg i retten.
  • 10:43Vitne NN, politimann: - På vei utover så ber jeg også om å få telefonnummeret til en av innringerne til operasjonslsentralen. Det er en normal ting å gjøre, spesielt her som det er litt sparsommelig med inforamsjon. Jeg gjør det for å ringe vedkommende opp og få mer informasjon. Jeg ringer vedkommende opp og får kontakt med en ung gutt eller ung mann. Men jeg vet ikke i dag hvem det er. Men jeg får kontakt med en som sier at han er skutt i skulderen og bekrefeter de meldingen som har kommet inn, og sier at han ligger å gjemmer seg. [Holden: - Sier han noe om hvor?] Jeg klarer ikke å erindre mye av den samtalen i dag. Det er høy temperatur og mye støy rundt oss, med samband og sirener. Jeg sier «fortsett å gjemme deg», «vær i skjul» og «vi er på vei». [Holden: - Vi vet at det var Lars Grønnestad som du snakket med.] Jeg ber han om å gjemme seg og sier at vi er på vei. Da er på E16 ved avkjøringen til Utstranda.
    - Det blir etterhvert klart for meg hva som er Utøya blant øyene på fjorden der, for jeg ser at det slår opp ganske kraftig røyk fra en av øyene. Det er et rødskjær i bunnen av røyken, og jeg skjønner at det må i hvert fall være Utøya, det er meldt om skyting, og nå ser det ut som om det brenner der. Så vi melder det inn mens vi sitter i bilen. Den meldingen er i hvert fall logget fra oss klokken 17:42.
    - Da kan jeg ikke stå inne for om det ble levert med en gang, eller om det var et heng på tid. [Aktor Holden: - Det var om?] At det er er røyk fra hovedhuset på øya. Vi kommer da frem til avkjøring Utøya fra E16. Vi kommer ned bakken, den er veldig bratt når man kommer fra Hønefoss. Vi kjører ned en grusbakke til vannkanten. Når vi kommer ned der opplever vi at vi er på plass på et trangt område og er eksponert over til øya. Det var en brygge der og i ettertid har vi fått vite at «MS Thorbjørn» bruker den som kai. Når vi kommer ned der blir vi stående fast, er veldig eksponert og velger å trekke bilen noe tilbake i veien og ta oss til fots videre i området. Det vi opplever der nede, er at det er mye biler. Blant annet bilen til tiltalte. Det blir klarere utover i prosessen, utover tiden vi er der. Operasjonssentralen lurer på om vi ser en grå kassebil der, NN melder tilbake at vi gjør det. På operasjonssentralen så forstår vi at bilen har en relasjon til saken. Det er en av bilene som står på kaia.
    - Utover det så er det ingen mennesker der. Vi er alene der nede. Det kommer riktignok to personer gående, en i fra veien bak oss og en som kommer gjennom skogen bak oss. Det også skaper litt usikkerhet. En av dem har en atferd som gjør at vi må tilnærme oss litt forsiktig, for å finne ut hvem det er.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Ved nedkjørselen til kaia ser de bilen til Breivik, og får beskjed fra operasjonssentralen at den sannsynligvis er koblet til hendelsen i Oslo. - Da vi kommer ned til kaia, er vi helt alene. Det er ingen der. Vi hører på dette tidspunktet at det skytes på øya. Vi ser også at det er folk på svøm, sier politibejenten. Det er rundt 650 meter fra kaia til Utøya.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: De to benkeradene bak vitneboksen i sal 250 er bortimot fylt opp av berørte og journalister, mens det fremdeles er mange ledige plasser på benkeradene bak glassveggen som skal beskytte tiltalebenken. Mange av tilhørerne sitter konsentrerte og fremoverlent med blikket på politibetjenten som forklarer seg.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Omtrent midtfjords ser de båten Reiulf, med elleve AUF-medlemmer ombord. Da de to politimennene roper til båten, dreier den unna sørover. - Når det gjelder skyting og skudd fra øyet, blir det etter hvert klart for meg at jeg hører to forskjellige typer våpen. Det ene høres kraftigere ut enn det andre, men jeg hører aldri at våpnene skytes parallelt, sier 31-åringen.
  • 10:48Vitne NN, politimann: - Men det viser seg at vedkommende bare var forbipasserende. Antageligvis like sjokkert som oss. For vi hører jo på det tidspunktet at det skytes ute på øya. Vi hører skuddene og vi hører at det smeller. Vi ser også at det er folk på svøm, på nordsiden og sydspissen av øya. Vi ser også at det kommer flere til. Det er også noen på vei mot oss fra øya. Midtfjords, jeg kan ikke stedfeste det noe bedre enn det, i hvert fall midt mellom oss og øya, så er det en trebåt. Den er i etterkant blitt kjent som «Reiulf». Vi ser at det er mange mennesker i den, og at den blir rodd med en åre. Så vi går ut på brygga og begynner på kalle den inn til oss. Vi roper «politi, kom til oss», og vinker den inn.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Politivitnet forteller at de fryktet for kapasiteten til drapsmannen på Utøya, både på grunn av bombeeksplosjonen i Oslo, at han hadde politiuniform og at skuddene hørtes ut som de ble avfyrt av en behersket skytter. Breivik har i sin forklaring vært opptatt av å understreke at han har gjennomført en svært komplisert "operasjon", men viser ikke tegn til reaksjon på beskrivelsene politivitnet gir. Han biter seg i underleppen og ser rett fremfor seg.
  • 10:50Vitne NN, politimann: - «Politi! Kom til oss. Kom hit, kom hit». Jeg opplever da at fremdriften er sakte på den båten, men at de ikke bevisst kjørt i mot oss selv om de har den retningen. Det ble stillstand ute i båten. Den vil etterhvert dreie sørover og vi oppnår ikke ytterligere kontakt med den båten på det tidspunktet. Når det gjelder skyting fra øya ble det etterhvert klart for meg at jeg kan ha hørt to ulike typer våpen. Et av våpnene hørtes ut som et kraftig håndvåpen og et kanskje noe svakere. Det klarer jeg ikke slå helt fast, men det er inntrykket. Men jeg hørte aldri to våpen som ble avfyrt parallellt. [Aktor Holden: - Betyr det at du på dette tidspunktet trodde det bare var én skytter?] Det er det jeg i enkelhet hadde i hodet. Det var også det meldingen gikk ut på, at det var en person som skjøt.
    - ...sett i lys av bombeeksplosjonen og lys av at han hadde politiuniform. Han skyter med rolig skuddtakt. Skuddtakten er ikke høy. Den er ikke vill. Det er ikke vill skyting. Det er mange skudd, de kommer rolig. Det gir meg inntrykk av at det er en rolig skytter, som kanskje driver trening.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Når han ser at robåten Reiulf kommer til land lenger sør, trekker han den veien for å snakke med ungdommene. Makkeren hans jobber da oppe ved veien. - I lys av at vi ble stående der uten å kunne avansere, ser man automatisk etter nye oppgaver. Andre ting vi kan gjøre, sier 31-åringen. Han står fortsatt rett opp og ned i vitneboksen i stedet for å sette seg, men ryggen rett.
  • 10:50Vitne NN, politimann: - Det vitner om kanskje trening og kanskje kapasitet hos den som skyter. Det er bare en del av de tankene som treffer meg. Vi ser etter hvert at denne trebåten, «Reiulf» kommer inn mot land lenger sør for oss. Jeg er ikke helt sikker på, på det tidspunktet, om den ble tauet inn eller kom seg inn for egen rokraft, men ser at den kommer seg til land og vi, eller jeg, trekker jeg sørover mot Lien gård - den gården som ligger litt lenger ned langs land sør for oss.
    - NN på det tidspunktet her, han jobber oppe på veien, så vi splitter lag. [Holden: - Hva var grunnen til det?] I lys av at vi ble stående fast der uten å kunne avansere, så blir det til at man ser etter nye oppgaver og ser etter nye ting. Vi kommuniserte ikke at vi splittet lag, og hva som var foranledningen for at han gikk opp dit, vet jeg ikke, men jeg vet at han klargjorde for Delta, og holde motgående trafikk slik at Delta kunne kjøre motgående kjørefelt.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Politibetjenten ber om at oppmøtestedet forandres fra brygga til veien over dem, slik at ambulanser kan stå i skjul, og ikke i direkte ildlinje fra Utøya. - Av en eller annen grunn ble oppmøtested for Beredskapstroppen endret til Storøya. Jeg vet ikke hvorfor. Makkeren min står oppe ved veien også for å rute biler videre dit, sier han.
    Da han kommer bort til ungdommene i båten, er de svært oppskakede og forteller om en mann med våpen på brygga. - Det var meg, sa jeg til dem. Han nøler litt da han forteller om at han måtte bruke verbal kraft for å få ungdommene til å trekke unna, slik at de ikke var i skuddlinjen. - Jeg har tenkt mye på det i ettertid, men det var viktig for meg at de forsto at de måtte flytte seg, sier politibetjenten. Både dommerne, rettspsykiaterne og forsvarerne følger nøye med på forklaringen. Breivik er også svært oppmerksom.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Politimannen forteller at han møtte en jente som var skutt i leggen blant de livredde AUF-erne som flyktet med den vesle båten Reiulf. Dette var 17 år gamle Anne Kollen Evenmo, som selv har forklart at hun først trodde hun var truffet av soft gun-kuler. Evenmo forklarte seg også 14. mai i år. Du kan lese mer om hennes opplevelser og se videointervju med henne her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10053473
  • 10:56Vitne NN, politimann: - «Det er fri sikt over til øya og jeg anser det ikke som trygt». Det er i lys av at det i mitt hode gjaldt ambulanse og ubevæpnet helsepersonell og at oppmøtestedet måtte være bak oss og ikke på brygga for der var det skjul. Uvisst av hvilken grunn for meg, ble det flyttet til Storøya. Jeg har ikke noen redegjørelse for at det ble flyttet dit. [Aktor Holden: - Det får vi kanskje mer informasjon av vitnet etter deg]. Av den grunn så var NN der for å rute biler til oppmøtestedet. På det tidspunktet har «Reiulf» kommet til land og et stort antall ungdommer kommer. Jeg klarer ikke feste noe antall, men kanskje 8-12 ungdommer. Det var ingen alvorlige skader, men en jente hadde kulehull i leggen. Gruppa var veldig oppskaket. De var veldig skeptiske til meg fordi de hadde sett en mann med våpen borte på brygga. Jeg kunne bekrefte at det var meg og forsikret dem om at jeg var politimann.
    - Vi står helt nede i strandkanten. Vi står da på en molo, jeg følte at der er man for eksponert. Ungdommene har vært et mål på Utøya. det var klart for meg da. Og her blir de stående sammen i en flokk og representerer fortsatt et mål. Jeg ønsker å få dem hurtig vekk.. Jeg måtte brukte verbal kraft. Jeg har tenkt på det i ettertid at jeg kanskje var litt hard med dem, men jeg måtte være veldig tydelig for å få folk til å trekke unna.
    - Her på Lien kom jeg også over båter etter hvert.Terje Lien som eier gården han.. [Holden: - Lien, det er et stedsnavn som nok ikke har vært uttalt her før.] Ja. Får man blåst opp bildet litt større? På landsiden? Ikke? Nei. [Prøver å vise på et flyfoto av området hvor gården ligger] Det her er veien ned fra E16 og ned til brygga på Utøya, eller Thorbjørn-brygga på landsiden. Lien gård er den bygningsmassen man ser her. Hvor det ligger en molo her nede ved vannet. Eieren av gården heter Tejre Lien, derav Lien gård. Det er familienavnet på gården. Her ber jeg Terje om å kjøre til Storøya, fordi beredskapstroppen trenger båter.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Politibetjenten hadde fått beskjed om at beredskapstroppen skulle møtes på Storøya. Han møter en sivil med båt på gård, og ber ham om å ta båten og kjøre til Storøya. Han har ikke mer bensin, men siden kommer det to personer til med båt som blir sendt dit. Dette er Oddvar Hansen og Jørn Øverby, som begge reddet mange av ungdommene opp av vannet. Oddvar Hansen er den eneste av båtheltene som har vitnet. Du kan lese mer om hans forklaring her: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10070305
  • 10:59Vitne NN, politimann: - Terje opplyser at han ikke har nok bensin, han har ikke bensin igjen, men det kommer også to båter til inn til den moloen, Oddvar Hansen og Jørn Øverby. De får samme beskjed av meg om å kjøre til Storøya, beredskapstroppen trenger båter. Uten å stille noen spørsmål, så setter de full fart mot Storøya begge to. [Holden: - Vet du noe om tidspunktet her?] Nå baserer det seg på det jeg har hørt i etterkant, men 18:15, så melder jeg fra at det er sendt båter til Storøya. [Holden: - Kan du opplyse en ting til for oss. Du sa at du så dette med røyk fra hovedhuset, og den ble loggført 17:52. Da nærmet du deg kaia. Også fortalte du nå om denne lydloggen 18:15. Det var da første gangen du kom i kontakt med båter. Betyr det da at hele den tiden du sto i nærheten av Lien gård, så var det ingen båter der?]
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Politimannen forteller at det ikke var båter der da de kom til brygga. De vurderte å svømme ut til en robåt, men slo det fra seg. Da to båter med ungdommer kommer inn til land, vet han ikke hvor makkeren er, og de mangler dekning på sambandet. - Jeg tenkte ikke på å bruke båten alene. Da hadde jeg fokus på å få båter over til Beredskapstroppen, som da var ved Storøya, sier han. Mens 31-åringen forklarer seg er det så stille i retten at man hører en politisirene fjernt fra gaten utenfor.
  • 11:00Vitne NN, politimann: - Ikke i bukta der vi stod. Som sagt det var ingen mennesker og ikke egnede båter i bukta der vi stod. Jeg kan bare referere NN, at han i den situasjonen ville ta en robåt, men han kunne ikke være sikker på om det var årer i båten. Det er utgangspunktet vi hadde der inne i bukta. [Aktor Holden: - Da disse båtene kom, var det en tanke å dra rett til Utøya?] På det tidspunktet er jeg alene, når jeg da står med de så har jeg ærlig talt ikke kontroll på NN og han har ikke det på meg. Vi har ikke sambandsforhold, vi har rett og slett ikke god nok forbindelse oss i mellom. Min eneste tanke i den settingen er å «serve» båter til beredskapstroppen.
    - Så jeg tenker... Det var ikke tanken engang å benytte meg alene av en båt. Det første jeg gjør er å rute de til Storøya og beredsskapstroppen. Jeg trekker tilbake og møter NN igjen. Han opplyser meg at han har sett i bilen at han der har observert våpen, politijern og camelback. Vi har dialog om det og tenker: «Hvem er det vi står overfor her?»
    - Ikke lenge etterpå ser vi da aktivitet ute på Sydspissen. Jeg kan jo legge til at vi får en melding på samband en eller annen gang i dette tidsrommet, hvor en operatør på sentralen melder at en gjerningsmann har ringt inn og sagt at han øsnker å overgi seg. Den meldingen får vi på samband. Men like fullt hører jeg da at det begynner å skyte på ny noen minutter etter på. Det melder jeg også inn på samband. Jeg prøver å melde inn så godt jeg kan vær gang jeg hører at det skytes, også etter han har sagt at han vil overgi seg. [Arntzen: - Har du tidsangivelse på det?] Nei, beklager.
    - Etterhvert da, så begynner vi å se at det begynner å skje ting på Sydspissen, at det blir avfyrt skudd der. NN har sagt at han så gjerningsmannen som skjøt der. Men med silhuetter og sånn så ser jeg ikke gjerningsmannen, men jeg ser at en person som står ytterst på Sydspissen blir skutt og går overende, ganske kraftig i vannet. Jeg ser også at det skytes i vannet, at det spruter opp vann, eller altså kuleanslag i vannet, da.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Politibetjenten forklarer seg om at han ser en person falle om over på øya. De hører stadig flere skudd. Han vet at Beredskapstroppen enten er i land eller på vei over. - Kort tid senere gis det melding om at en person er pågrepet. Vi begynner da å klargjøre brygga for å ta imot skadde, sier han. De pårørende i salen følger nøye med på forklaringen hans.
    Han går tilbake til gården der Reiulf kom inn og spør om eieren tror han har nok bensin til å få ham over. De kjører over og plukker opp to personer fra vannet underveis. På øya er Delta i gang med å gi førstehjelp. Det kommer til flere båter, som fylles opp med skadde. - Jeg plukket opp to omkomne fra vannet her, blant annet Tamta Liparteliani, sier 31-åringen rolig. Han er fortsatt stø og rolig i stemmen når han forklarer seg om det grusomme synet som møtte dem på øya.
  • 11:06Vitne NN, politimann: - Jeg melder det også på sambandet, for nå er jeg usikker på om det har gått i land et lag fra beredskapstroppen eller om den første går i land da. Jeg sier det skytes på sydspissen for å dirigere mannskapet som går i land på øya. Kort tid etterpå gis det melding på samband om at én person er pågrepet. Vi begynner da å klargjøre brygga her nede [viser på flyfoto] for mottak av skadde og evakuerte. Vi rydder brygga for telt, bagasje og utstyr her. Jeg trekker så opp på veien igjen for å jobbe med evakuerte personer som er der oppe. Jeg klarer ikke helt si hvorfor men jeg bestemmer meg for å gå tilbake til Lien gård og spør Terje Lien om han har nok bensin til å få meg ut. Da sier Terje «vi prøver, vi gjør et forsøk». Jeg og Terje Lien kjører da mot øya, der plukker vi opp to gutter som ligger på svøm ute i vannet. Vi tar de ombord i båten og går i land på sydspissen. Da er det et lag fra beredskapstroppen som behandler de skadde med førstehjelp.
    - Så her ute så går vi i land. Vi evakuerte ut de skadde, de hardest skadde først. Jeg tror det er en gutt som heter Hussein Kazemi som er skutt i begge bein. Han får prioritet. Det er også en jente som får det, og en stor gruppe med overlevende. Blant annet to ti år gamle gutter. Det kommer en båt til som blir fylt med skadde, overlevende. Jeg trekker i land to omkomne. Ei jente, som jeg senere har igjenkjent som Tamta Lipartelliani. Vi fikk hjelp av en jolle, slik at vi fikk dem til land.
    - Kort tid etterpå ble jeg plukket opp her av NN og kjørt til brygga på Utøya, fordi innsatsleder Gåsbakk ønsket flest mulig politifolk ut på Utøya. Her fremme møter vi en ny båt, brannvesenets båt, med flere polititjenestemenn med i den båten. Wahl var med her og sammen med de to båtene drar vi rundt øya og begynner evakuering ved Kjærlighetsstien her. Der var det et stort antall mennesker både skadede, drepte og overlevende. Her ble det gjort mange sakdevurderinger.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Ute på Utøya fant politibetjenten flere døde ungdommer som han fikk hjelp til å hente i land. De møtte også mange overlevende som var hardt skadet, blant annet Hussein Kazemi (20) som var skutt i begge beina og Viljar Hanssen (18) som ble skutt i hodet. Begge disse har forklart seg for retten, nedenfor finner du link til deres historier: Hussein Kazemi: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10061877 Viljar Hanssen: www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10061986
  • 11:08Vitne NN, politimann: - Av de skadene jeg husker der, så er det en gutt med en skuddskade i hodet, skudd eller fallskade, det er vanskelig å si, men det var i hvert fall åpent i panna hans, og vev var på vei ut av panna. Han fikk vi evakuert, og det var også en jente som var skutt i magen som vi fikk evakuert ut. Vi begynte også å fjerne døde personer herfra i vannkanten.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: 31-åringen forteller rolig og behersket om drepte og alvorlig skadde. Selv om han er erfaren poltimann, er denne typen aksjon noe som knapt er sett siden krigen i Norge. Han benytter anledningen til å berømme de sivile båtførerne. - Det var meget imponerende innsats fra de frivillige. Takket være dem gikk evakueringsfasen utrolig raskt slik jeg ser det.
  • 11:10Vitne NN, politimann: - Det kommer etterhvert ordre om å la de døde ligge, med unntak om de lå i vannet eller nært vann. Vi fant også en gutt ut i vannet litt ufra land her [viser på flyfoto], som lå på bunnen. Vi fikk personen opp ved hjelp av noen hjelpemidler. Evakueringsfasen går egentlig raskt, men tar tid. Den varer en stund, og jeg må få berømme de frivillige båtførerne for de har utvist en enorm stå-på-vilje. Jeg kunne ihvertfall ikke spore noen nøling eller betenkeligheter hos de. De var betenkt, de så det samme fæle som vi så, men til å være sivile frivillige kunne man ikke spore noe på dem som tilsa at de var private personer. Det var meget imponerende, for hver skadede var det bare å vinke inn, så kom det båter.
    - Vi ble etterhvert.... [Aktor Holden: Da er vi over i en fase vi skal få belyst grundig med senere vitner. Kan du bare helt kort hva skjer videre?] Jeg er med i to søk på land i løpet av natten og et søk med brannvesen. De blir trukket fra øya klokken 6 lørdag morgen. [Aktor Holden: Da sier jeg takk.]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Geir Lippestad har nå tatt over utspørringen av politivitnet. Han står nå vendt mot tiltalebenken, og ser rett på Lippestad, som sitter ved siden av Breivik. Breivik sitter tilbakelent og lytter til politibetjenten, mens Lippestad sitter fremoverlent.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Forsvarer Geir Lippestad tar ordet og sier at politiet og Breivik nok var nervøse for å oppholde seg på bryggene på hver sin side av fjorden. - Breivik var også redd for å bli skutt. Kan du si noe om hvor realistisk dette var? spør Lippestad. - Jeg har lært at tohåndsvåpen kan være svært farlige på denne avstanden, sier 31-åringen. Han understreker at våpnene han selv hadde, en pistol og en maskinpistol av 9mm-kaliber. Det var lite realistisk å uskadeliggjøre Breivik med disse, sier han.
  • 11:13Vitne NN, politimann: - [Arntzen: - har forsvarerne spørsmål?] [Lippestad: - Noen korte spørsmål bare. Jeg bare sier lit for bakgrunnen for spørsmålene. Tiltalte har forklart seg tidligere om at han var engstelig for å befinne seg på brygga, sikker av samme grunn som dere var, dere var vel bekymret for å bli skutt mot fra Utøya. Kan du si noe om å skyte med en pistol eller kraftig gevær fra brygga på Utøya og til landsiden der. Kan du si litt mer om det?] Det baserer seg på at jeg har på det tidspunket ikke noen konkret avstandsmåling over til Utøya. jeg har fått vite i ettertid at det er 670 meter. Men opplæring i politi og forsvar blir vi lært at kraftige håndvåpen har en stor rekkevidde. Der opererer man med utgangshastigheter og avstander, jeg kan ikke gi noe nøyaktig ballistikk, men at et kraftig tohåndsvåpen kan være ekstremt farlig også på den avstanden. Det var en vurdering jeg tok.
    - [Lippestad: - Og hvis du tenker motsatt vei, våpen som dere har eller eventuelt Delta har, er det en grunn, han var jo redd for å bli skutt fra fastlandet, har politiet noen våpen i besittelse som kunne skutt over på øya?] På en måte så har jeg lyst til å gi det spørsmålet videre til noen som har mer forutsetning for å svare på det, men jeg kan uttale meg om det jeg vet, og det er de våpnene jeg hadde, to 9 mm våpen. Det ville ikke være realistisk å kunne gjøre det.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Politibetjenten forteller nå om hvor ofte de hørte skuddsalver og hvordan de oppfattet gjerningsmannen. De mange berørte i salen lytter stille til forklaringen.
  • 11:17Vitne NN, politimann: - [Forsvarer Lippestad: - Jeg mener ikke at du skulle skutt over. Jeg er opptatt av at han (Breivik) var redd for at det skulle skytes over og realismen i det] Politiet har kraftigere våpen som kan nå dit. [Forsvarer Lippestad: - Du sa litt om skuddsalver og beskrev de som kontrollerte på et vis. Og du beskrev hva du trodde dere stod overfor når dere hørte skuddsalvene. Kan du prøve å si noe mer når du vurderer hva slags person du har på øya?] Nei, jeg tror det egentlig er dekkende for hva jeg tenkte. Det kom noen ganger bare to-tre skudd og andre i serier på nærmere ti skudd. Utifra min hukommelse nå så var det ikke standard at det kom fem og fem skudd hele tiden. Det var såpass kontrollert. Det var en veldig rolig og taktfast skuddtakt. Hektisk skyting det opplevde jeg ikke. [Forsvarer Lippestad: - Skuddtakten, tenkte du det var en person som visste hva han drev på med eller en uprofesjonell?]
    - Det jeg var opptatt av, kapasiteten til den vi står overfor, også det at han er iført politiuniform bærer bud om planlegging. Det sammen med rolige skudd. [Fprsvarer Lippestad: Et lite tema til. Du forklarte at det var en pause i skytingen på cirka to minutter. Hørte du andre pauser som varte over lengre over tid?] Det var ikke kontinuerlig skyting frem til pågripelsen. Pauser ble det. Det kom lengre serier, så en liten pause og så serier igjen.
    - Pauser blir litt naturlig innimellom der, men det var stille noe tid etter at vi fikk den beskjeden på sambandet at gjerningsmannen hadde sagt at han ville overgi seg. Det var stille noe tid før skytingen begynte igjen.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Bistandsadvokat Siv Hallgren spør om hvem han fant av de drepte da han kom over til øya.
    Flere av de pårørende tar notater mens politibetjenten forteller hvor de avdøde ble funnet og hvordan.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Mens 31-åringen forklarer seg om hvordan han fant AUF-eren Ellen Modupe Awoyemi død rett nedenfor Kjærlighetsstien, kaster sakkyndig Agnar Aspaas et raskt blikk på Breivik. Breivik sitter og ser på politibetjenten med hendene i fanget.
  • 11:21Vitne NN, politimann: - [Dommer Arntzen: - Har bistandsadvokatene noen spørsmål?] [Hallgren: - Vi har faktisk fått inn ganske mange spørsmål.] [Arntzen: - Vi er litt knappe på tid, så det hadde vært fint med overordnede spørsmål.] [Hallgren: - Vi har fått inn litt forskjellige spørsmål.] [Arntzen: - Da forslår jeg at du stiller dem, så avgjør jeg om de skal behandles eller ikke.] [Hallgren: - Du nevnte Tamta, som du fant på Sydspissen. Også fant du en gutt der også. Du nevnte ikke noe navn på den andre, har du det?] Jeg har satt meg ned med Kripos og forsøkt å identifisere de omkomne i ettertid. Men akkurat den gutten, der har jeg ikke klart det. [Holden identifiserer gutten.] Hallgren: - Så nevnte du en som du fant ved skrenten på Vestspissen, Ellen Modupe, som du skjønte hvem var etterpå. De pårørende lurer på om du kan fortelle hvordan du fant henne?
    - Det kan jeg. Hun lå like ved der Kjærlighetsstien gjør den avstikkeren ned til det bratte. Hun lå i veldig bratt terreng, men fremdeles nesten oppe på Kjærlighetsstien. [Bistandsadvokat Siv Hallgren: - Så du at hun var død?] Ja, vi sjekket puls og pust. [Bistandsadvokat Siv Hallgren: - Vet du når du fant henne?] Nei. [Bistandsadvokat Siv Hallgren: - Vet du når hun ble fraktet til Utøya?] Det var i en fase der vi samlet sammen de som måtte flyttes. Så det var noe tid etter vi observerte henne.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Bistandsadvokat Siv Hallgren nøler litt når hun går gjennom den lange listen med spørsmål som har kommet fra andre bistandsadvokater rundt hva som skjedde på kaia ved Utvika. Dommeren har varslet at de har dårlig tid, og at spørsmålene må begrenses.
  • 11:23Vitne NN, politimann: - [Bistandsadvokat Siv Hallgren: Vet du noe mer om henne etter det?] Nei, jeg vet ikke hvor hun ble fraktet, om det var til Storøya eller Thorbjørn-brygga, [Bistandsadvokat Siv Hallgren: Jeg har et spørsmål til som kan gjelde flere. Noen døde ble flyttet. Vet du årsaken?] Veldig mange lå i vann eller i umiddelbar nærhet til vannet og det regnet krafitg. Vi gjorde noen vurderinger om at vi måtte få dem opp fra land. Det gjaldt Tamta, om hun er flyttet senere, vet jeg ikke. Vi begynte å flytte på omkomne i enden av Kjærlighetsstien. Det var folk som lå i vann.
    - Blant annet en gutt som hang opp ned på magen over en stein. Vi tok han ned og tok han inn mot land sammen med de andre. [Hallgren spør om vannstanden inn mot Utøya.] Jeg vet ikke hvorvidt vi gjorde en vurdering med tanke på vannstanden akkurat der og da. Men det var en vurdering om vi skulle ligge så nært på vannet da. [Hallgren: - Litt tilbake til tiden inne på kaia. Vi har fått mange spørsmål som angår dette, administrator, og skal se om vi kan velge noe av dette. Du anså den som utrygg med tanke på beskytning. Hadde dere noen tanker om evakuere områdene rundt der, med tanke på sivile som var der ellers?]
    - Det var nok tanker jeg ikke.. Om du tenker på å gå på dører og evakuere dem, så var det ikke tanker jeg hadde da, men jeg ønsket å få folk vekk fra området der, det gjaldt også Terje Lien og familien hans. Likeledes personer som kom til, man vil ha dem vekk fra området.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: Siv Hallgren spør om de hadde tenkt på å reise rett over til øya da de kom til brygga. - Hadde vi hatt muligjet til det da vi kom fram, hadde det vært en båt tilgjengelig, så... Det er umulig for meg å svare ja helt uten forbehold, det er en avgjørelse som må tas sammen med aksjonsledelse og operasjonsleder. Men jeg er ganske sikker på det. Jeg hadde nok highlitet det som en mulighet i aksjonsforberedelsen, sier politibetjenten.
  • 11:26Vitne NN, politimann: - Jeg hadde ikke så veldig oversikt over området der da jeg kom dit. Så jeg fokuserte i grunn på de områdene jeg befant meg i der og da, i forbindelse med at jeg gjorde tiltak opp mot aksjonen. [Bistandsadvokat Siv Hallgren: - Dere passerte Utvika camping på veien. Så dere noen båter i området rundt der?] Jeg var aldri nede på Utvika camping, jeg har heller aldri vært der. Utvika camping har jeg kjørt forbi i mange år, men var ikke kjent i det området. Fra vår posisjon inne på brygga på Lien så ser man heller ikke godt nok den veien med full vegetasjon. Så området på Utvika campingplass var på en måte ikke - i den fasen her - så har ikke det vært en del av min vurderinger.
    - [Bistandsadvokat Siv Hallgren: Du nevnte at du og din kollega skilte lag. Vurderte dere å reise over?] Om vi hadde mulighet til det..... Hadde det vært en tilgjengelig båt da vi kom fra. Umulig for meg å si: «Ja, vi hadde gjort det». Det er en vurdering vi måtte tatt i samråd med aksjonsleder. Men ja: Hadde vi hatt muligheten, så er jeg sikker på at vi hadde highlightet det som en mulighet i aksjonen.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen er konfronterende i sine spørsmål til politimannen om hvilke konkrete forsøk som ble gjort av ham og kollegaen for å komme seg ut til Utøya mens skytingen pågikk. Politibetjenten virker nå litt usikker og svarer litt vagt på spørsmålene.
  • 11:29Vitne NN, politimann: - [Larsen: - Det gjelder tidspunktet, når var dere i Utvika?] Som sagt det er logga 17.52 at vi ser røyk fra øya. Og.. [Larsen: - Hvor lenge har dere vært der da?] Da var vi ikke fremme ennå. [Larsen: - Det er en 19 kilometer lang tur. Klokken 17.33 kjørte dere?] Det er basert på telefonloggen til NN. [Larsen: - Ja, hvordan var dere utstyrt?] NN var i uniform, jeg var i sivile klær. Vi hadde begge tung vernevest [Larsen: - Er det det samme som skuddsikker vest? Ja. [Larsen: - Man får inntrykk at dere gikk rundt der og gjorde litt likt og ulikt. Hvem satt med ordren om hva dere skulle gjøre?
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: - Hva oppfatter du er din jobb når du kommer dit? spør bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen. - Å ta seg dit så raskt som mulig, observere det som skjer og melde inn til de som tar avgjørelser, svarer 31-åringen. - Dere hører jo skyting? - Ja, vi er jo der for å redde liv først og fremst. Men det var ikke noen båter tilgjengelige da vi kom dit, sier 31-åringen. Han svarer litt mer nølende nå.
  • 11:29Vitne NN, politimann: - [Larsen: - Hva var ordrene den dagen om hva dere faktisk skulle gjøre?] Som sagt, den nøyaktige ordren som blir gitt nede i kjelleren på politistasjonen, den klarer jeg ikke å gjengi ordrett i dag. [Larsen: - Men hva er det du oppfatter som er din jobb når du kommer til Utvika?] Min jobb det er å få oversikt over situasjonen, og bidra til å gjøre nye situasjonsvurderinger til de som skal komme. [Larsen: - Men du hører skyting når du kommer til Utvika, ikke sant?]
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Tingrettsdommer Wenche Arntzen avbryter Mette Yvonne Larsen og påpeker at det er 22. juli-kommisjonens oppgave å belyse alternative hendelsesforløp, ikke retten. Larsen insisterer på å fortsette med noen spørsmål, men blir snart avbrutt av Arntzen igjen.
  • Kommentar fra VGs Dennis Ravndal: - Visste du at det var mulig å leie båter 300 meter unna? spør Mette Yvonne Larsen. - Nei. - Gjorde du noe for å finne ut av det? - Jeg hadde en del annet å gjøre, og hadde fokus på aksjonen. Det er også lite fremkommelig, sier 31-åringen. Dommer Arntzen bryter inn på nytt og sier at retten har fått dette godt nok opplyst. - Jeg har bare et kjapt spørsmål om rapporten som er skrevet, sier Larsen.
    31-åringen er ferdig og forlater retten raskt.
  • Kommentar fra VGs Eva-Therese Grøttum: Arntzen ber aktor om å klargjøre hvordan de vil fortsette rettsdagen. Det er fremdeles fem vitner igjen, og hun frykter at det vil ta for mye tid.
    Det er nå lunsjpause til klokken 12.30.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder