ÅRLIG SJEKK: I dag klatret reindriftssame Algot Jåma opp på benken til Lavrans Skuterud i Statens Strålevern for å sjekke bequerellverdiene. Ved datamaskinene sitter Bredo Møller og Jon Drefvelin fra Statens Strålevern. Foto: Marius Langfjord

Bequerellmåler samer 25 år etter Tsjernobyl

SNÅSA (VG/TRØNDERAVISA) Her måler Statens Strålevern bequerellnivået i kroppen til reindriftssame Algot Jåma.

  • Anne Stine Sæther

Artikkelen er over ni år gammel

25 år etter Tsjernobyl-ulykken er det fortsatt så mye radioaktiv cesium i reinskjøttet han spiser, at måleren stopper på 220 bequerell. Stoffet kom med vindene fra Ukraina etter verdens verste atomulykke 26.april i 1986.

Fjellområdene i Oppland og Midt-Norge var blant de hardest rammede områdene i Europa og i mange år måtte reinsdyrene fores ned på forurensningsfritt for, før de kunne slaktes og spises.

I hele dag har strålevernet tatt i mot reinsdriftssamer til måling på Snåsa Hotell.

- Vi har målt siden våren 1987, året etter Tsjernobyl-ulykken. Det gjør at vi kan følge forurensingsnivået og gi reindriftssamene mulighet til å begrense inntaket av ceciumholdig kjøtt. All tilleggsstråling utgjør en risiko. Ved å kontrollere, kan vi begrense den, sier Lavrans Skuterud i Statens Strålevern.

Høye verdier

Fortsatt er det så høye bequerellverdier i reinskjøtt i Midt-Norge at Algot Jåma og andre reindriftssamer frarådes å spise ubegrenset av det.

- Nivået i Algots dyr er i gjennomsnitt 1000-1500 bequerell pr kilo. Det er godt under grenseverdien på 3000 bequerell, men det dobbelt av hva som anbefales som grenseverdi for basismatvarer. Reinsdyrkjøtt er basismatvare for ham, sier Skuterud.

Reineieren selv er ikke bekymret for helsa. Men han har tatt bequerelltesten i mange år for å følge med på hvordan nivåene utvikler seg.

- De første årene ville jeg sjekke hvordan nivået var i min kropp. Nå er det mest for å følge med, sier Algot Jåma.

Han har ikke lagt om kostholdet etter Tsjernobyl-ulykken.

- Jeg spiser reinskjøtt hver dag. Nivået i dyrene har gått jevnt nedover og jeg er ikke redd for å spise det, sier han.

Årlig test

De aller fleste av Jåmas kollegaer fra Saltfjellet og sørover mot Namdalen tar bequerelltesten årlig.

- Vi sjekker 40-50 personer. Det gir oss nyttig kunnskap om overføring av Cesium 137. Det er også glimrende for oss å få pratet med dem som ble direkte berørt av forurensningen, sier Lavrans Skuterud.

Cesium 137 har en halveringstid på 30 år. De var høyest fra 1988 og gikk ned til 1996. Deretter har det variert. Verdiene stiger når sommer og høst er fuktig og dyra spiser mye sopp.

- Om 30 år vil dyra til Algot ligge på 600 bequerell, sier Skuterud.

Flere artikler

  1. Mye radioaktivitet i naturen i år

  2. Må leve med Tsjernobyl-arv i tiår

  3. Norske stråleforskere bistår Japan

  4. Stor undersøkelse: Ikke kreft av mobil

  5. Atomulykke kan bety katastrofe for Vestlandet

Fra andre aviser

  1. Tilbakefall for radioaktivitet i kjøtt

    Bergens Tidende
  2. Jotunheimen mer radioaktiv enn forskerne har trodd

    Aftenposten
  3. Norske stråleforskere skal bistå Japan

    Fædrelandsvennen
  4. Lave nivåer av radioaktivitet i dyr på beite

    Fædrelandsvennen
  5. Svenske villsvin fortsatt rammet av Tsjernobyl

    Bergens Tidende
  6. Norske stråleforskere skal bistå Japan

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder