INGEN OPPTUR: Kunnskapsløftet har foreløpig ikke visket ut frafallet i videregående skole. Foto: Annemor Larsen

Kunnskapsløft uten løft: Frafallet i videregående like stort som før

(VG Nett) Kunnskapsløftet har ikke fått flere til å fullføre videregående opplæring. Det er konklusjonen i en sluttrapport som Utdanningsdirektoratet fikk i dag.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

Den store læringsreformen Kunnskapsløftet medførte blant annet overgang til færre og bredere utdanningsprogrammer i videregående opplæring.

Men dette ser ikke ut til å ha endret verken elevenes utdanningsvalg eller gjennomføring av videregående, skriver NIFU (Norsk institiutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning) i sin sluttevaluering.

Les også: Mange dropper ut av norsk skole

Små forskjeller

NIFU har fulgt tre elevkull frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. To av kullene - et før Kunnskapsløftet ble innført - og et kull etter innføringen av læringsreformen.

Studien viser at det er små forskjeller mellom de tre elevkullene. Andelen som oppnår studie- eller yrkeskompetanse på normert tid var på 55 prosent for 2004-kullet, 58 prosent for 2005-kullet og 57 prosent for 2006-kullet. Frafallet ligger med andre ord på 42 til 45 prosent uavhengig av Kunnskapsløftets inntreden i skolen.

Sluttrapporten bekrefter at det er norske gutter som i første rekke sliter med å fullføre videregående.

- Norske gutter fullfører i svært liten grad til normert tid sammenlignet med elever i andre relevante land, mens jentene ligger nærmere et internasjonalt gjennomsnitt. Ingen av de 20 landene Norge sammenlignes med har en så dramatisk forskjell mellom gutter og jenter, skriver forskerne som er ansvarlig for studien, Nils Vibe, Mari Wigum Frøseth, Elisabeth Hovdhaugen og Eifred Markussen.

De forklarer den enorme kjønnsforskjellen med at yrkesopplæringen i Norge har en modell med to år på skole og to år i lære.

- Overgangen fra skole til lære er en stor barriere for mange elever, og rammer i første rekke gutter med svake faglige forutsetninger, skriver utdanningsforskerne.

Forklarer kvinneflertall

De mener grepene som er gjort i Kunnskapsløftet ikke er sterke nok til å snu trenden med stort frafall. NIFU mener de konkrete endringene i Kunnskapsløftet i praksis har vist seg å være minimale.

- Når 55 prosent av et jentekull oppnår studiekompetanse etter tre år, mot bare 36 prosent av guttene, er dette hovedforklaringen på hvorfor det er så stort kvinneflertall blant studentene i høyere utdanning, skriver forskerne.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder