SKYTES UT: Den over 30 kilo tunge, høyteknologiske dronen skytes ut av en trykkdrevet katapult. Avgang og landing utføres manuelt, resten tar autopiloten seg av. Fra venstre: Norut-forskerne Stian Solbø, Njål Borch, Kjell-Sture Johansen og Andreas Tøllefsen. Foto: TERJE MORTENSEN

- Droner kan gi sikrere askevarsel

TROMSØ (VG) Dette ubemannede miniflyet kan i framtiden sørge for færre flykanselleringer ved vulkanutslipp, mener forsker.

  • Thor Harald Henriksen
  • Eirik Linaker Berglund
ARTIKKELEN ER OVER NI ÅR GAMMEL

Seniorforsker og leder for droneprosjektet ved forskningsinstitusjonen Norut i Tromsø, Rune Storvold, satt i likhet med mange andre askefast på Gardermoen i går. Han tror flere flyruter kunne vært holdt åpne, hvis asken i luftrommet over Norge ble målt mer nøyaktig.

- I dagens beregningsmodeller er det lagt inn store sikkerhetsmarginer. Man stenger ofte store områder tidligere enn man trenger. Ved å måle askekonsentrasjonen, vil man kunne få mer presise beregninger, sier forskeren til VG.

Les også:- Trolig ufarlig å fly over Norge

Norwegian-sjef Bjørn Kjos har allerede etterlyst bedre målinger av partikler i luftrommet. Norsk Institutt for luftforskning (Nilu) gir Kjos rett i at det trolig ikke er farlig å fly i Norge nå. Men ingen vet sikkert, for det gjøres kun målinger nord i landet.

Les også:Derfor er asken farlig for flyene

Siden 2007 har forskningsmiljøet i Tromsø utviklet en helt ny droneteknologi. Miniflyene kan brukes til alle typer målinger og overvåkning, deriblant registrering av vulkanaskenivået i atmosfæren.

- Denne typen måleinstrumenter kan skaffes og installeres i dronen i løpet av to måneder, sier Norut-forskeren.

VGTV:Se vulkanutbruddet direkte her

Rekkevidden er i dag 500 km, men forskerne utvikler nå en drone som kan fly i opptil 20 timer med en rekkevidde på 2000 km, tilsvarende distansen Tromsø-Oslo-Tromsø.

Dronene har vært testet under tøffe forhold, både i Arktis og Antarktis. Det fjernstyrte flyet veier 32 kilo, har et vingespenn på snaut fire meter og er drevet av en seks hesters bensinmotor.

Ledig plass i bilen? Hjelp andre som står askefast!

Ifølge Storvold er det bare kreativitet - og ikke minst penger - som begrenser dens bruksområde.

- Vi har allerede testet dronene i forbindelse med kartlegging av oljesøl til havs, vegetasjonsvekst og ising på kraftlinjer, miljøovervåkning av isbreer og havis samt målinger i forbindelse med ekstremvær og polare lavtrykk, forteller Storvold.

Les også:Er asken farlig eller ufarlig? De lærde strides

Ifølge seniorforsker Jan Erik Haugen ved Meteorologisk institutt, som utarbeider spredningsvarslene, lages modellene ved at man simulerer et utslipp. En type partikkel slippes opp i luften ved Island, og forskerne ser hvordan den flytter seg gjennom luftmassene.

- Dette er ganske nøyaktige beregninger av utbredelsen til askeskyen, men det blir ikke helt som i virkeligheten. Vi klarer ikke å si hvor tett og omfattende utslippet er - hvordan konsentrasjonen av partikler er. Sånn sett vil dronemålinger kunne være et viktig supplement, sier Haugen.

VGTV:Slik tror man asken vil spre seg - se animasjon!

Han medgir at enkelte områder og flystrekninger derfor kan være fri for partikler eller ha så lav konsentrasjon at det i teorien ville være mulig å gjennomføre flyvninger.

- Det tror jeg nok, for vi kan ikke ut fra resultatene vi nå har se konsentrasjonen lokalt. Der kan man bomme, medgir Haugen.

Også for Luftfartstilsynet kan teknologien være interessant.

- Vi er interessert i mer nøyaktige målinger for å kunne ta beslutninger om stenging av luftrom. Den typen data en slik drone kan skaffe til veie, vil kunne gi oss nyttig informasjon i så måte, sier flyoperativ inspektør Morten Raustein til VG.

- Satellitter er bedre

Norsk institutt for luftforskning (Nilu) mener droner har for begrenset kapasitet til å være nyttige etter vulkanutslipp.

- Erfaringen vår med denne typen målinger, er at det er en god teknikk hvis det du skal måle har en geografisk utstrekning som passer med rekkevidden på flyet. Men her er sektoren som blir berørt enormt stor, og den blir større. Det desidert beste virkemiddelet vi har, er satellittdata, sier Kjetil Tørseth avdelingsdirektør for atmosfære og klima.

Han tror derfor ikke Noruts drone er veien å gå.

- Det vil være veldig krevende å ha en slik beredskap. Da må man i så fall kunne handle veldig raskt. Men før man er ferdige med å fly på ett sted, vil partiklene ha flyttet på seg. Jeg kan tenke meg mange andre måter å gjøre dette på, som er sikrere og mer kostnadseffektive, sier Tørseth.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder