TREHOLT I RETTEN: Arne Treholt og assisterende aktor Tor-Aksel Busch (t.h.) fotografert i Eidsivating lagmannsrett 2. mars 1985. Foto: Per Fronth Nygaard/VG
TREHOLT I RETTEN: Arne Treholt og assisterende aktor Tor-Aksel Busch (t.h.) fotografert i Eidsivating lagmannsrett 2. mars 1985. Foto: Per Fronth Nygaard/VG

Dette er bevisene som felte Treholt

INNENRIKS

(VG Nett) Møter med KGB-agenter, kontakt med irakisk etterretning, dokumentoverleveringer og penger er blant bevisene som førte til domfellelsen av Arne Treholt i 1985.

Publisert: Oppdatert: 26.09.10 04:32

Arne Treholt var byråsjef i Utenriksdepartementet da han ble pågrepet på Fornebu i januar 1984 - mistenkt for å være blant KGBs viktigste spioner i Vesten.

I politiavhøret like etter pågripelsen innrømmet Treholt at han hadde gitt sovjetiske representanter graderte dokumenter, og at han hadde mottatt penger fra dem. Ifølge avhøret hadde Treholt havnet i en «orgie» på en privatfest i Moskva, hvor det var blitt tatt uønskede bilder av ham. Deretter hadde han blitt presset av KGB med disse bildene. Treholt undertegnet til slutt avhørsprotokollen, men valgte senere å trekke alle uttalelsene.
Den 20. juni 1985 ble Treholt dømt til 20 år fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. I dommen slås det fast at Treholt har mottatt betaling for å ha gitt informasjon.

LES TREHOLT-DOMMEN FRA 1985 HER (PDF-FIL)

Møter med Beljajev:

Treholt forklarte selv i retten at han har truffet KGBs Evgenij Beljajev ved åtte anledninger i 1968. De to skal ha blitt kjent på et cocktailparty i 1967. I tillegg fortalte Treholt at de to møttes minst en gang i 1969. I 1970 skal de to ha truffet hverandre mellom fire og åtte ganger frem til midten av juni i 1971. Da møttes de to mellom syv og ti ganger. Under minst ett av disse møtene hadde Beljajev med seg både kaviar og drikkevarer som gave til Treholt.

Politiet ble tidlig mistenksomme mot Beljajev, og fulgte ham derfor med oppmerksomhet. En av de han ofte hadde kontakt med var Treholt.

Retten tar ikke standpunkt til hvor ofte tiltalte møtte Beljajev i disse årene. Men Treholts syvende sans - som er sentral i bevisføreselen - viser også at de to har hatt jevnlig kontakt.

Også Treholts kone har fortalt at Beljajev var hjemme hos dem flere ganger. Det samme har en person som bodde hos Treholt høsten 1968 fortalt. Det var Beljajev som i 1971 introduserte Treholt for KGB-mannen Genadij Titov.

Møter med Gennadij Titov:

Treholt ble introdusert for Genadij Titov på restauranten Coq d'or 15.juni 1971. Tidlig opprettet ifølge dommen de to nær kontakt. Da Treholt reiste til New York som ungdomsobservatør sommeren og høsten 1971, ga Titov klare instrukser om hvordan de to skulle ha kontakt: Treholt skulle ikke ringe Titov ved ambassaden, han skulle ikke notere Titovs navn, men kun møtetid og sted i sin sjuende sans.

Da Treholt kom tilbake til Norge møttes de to jevnlig for å spise middag sammen, og middagene varte rundt to timer hver gang. Det er ikke bevist i dommen hvor ofte de møttes, men Treholt selv forklarer mellom tre og seks ganger i året i 1973 og 1974. Dette betviler retten, som mener de må ha møttes flere ganger.

I 1972 ble Titov også føringsoffiser for spiontiltalte Gunvor Galtung Haavik. I januar 1977 reiste han tilbake til Moskva hvor han ble fram til Galtung Haavik ble pågrepet. Under etterforskningen kom Titovs rolle fram, og han ble dermed utvist fra Norge.

Galtung Haavik ble pågrepet midt i Jens Evensens fiskeriforhandlinger med russerne, og ifølge Treholt var både Evensen og statsminister Oddvar Nordli svært bekymret for om det skulle få noen innvirkning på naboforholdet mellom Norge og Sovjet. Dagen etter at Galtung Haavik ble pågrepet har Treholt skrevet et notat med overskriften «Kronologisk gjennomgang av min befatning med spionsaken: Huskeliste for eventuelle senere rettsforhør».

De neste to årene hadde ikke Treholt ifølge dommen kontakt med Titov. Men i januar 1979 tok igjen russeren kontakt med Treholt. Gjennom KGB-agenten Vladimir Sjisjin ble det avtalt et møte i Helsinki lørdag 27. januar.

Treholt forteller at han ville møte Titov igjen - selv om han nå visste at Titov hadde en høy stilling i sovjetisk etterretningstjeneste - av flere grunner: Spenning, sosial nysgjerrighet og utfordring. Treholt har forklart i retten at han var fascinert av Titov som person og så i ham en mulighet til å kunne formidle norske politiske synspunkter utenom de formelle og tradisjonelle kanaler. Verken Treholts kone eller arbeidsgiver visste om møtet.

Under møtet ble det ifølge dommen avtalt at Treholt og Titov skulle møtes jevnlig, og at Vladimir Sjisjin skulle være et bindeledd mellom de to. Både Treholt og Sjisjin jobbet da i New York, og de to møttes jevnlig i forskjellige bibliotekrom i FN-bygningen i tillegg til ulike restauranter.

I den tiden Treholt var i New York møtte han også Titov tre ganger i utlandet: 4. juli 1980 i Wien, 29. juni 1981 samme sted og 19. februar 1982 i Helsinki. Retten mener det er bevist at Treholt både mottok penger ved disse møtene samt overga hemmelige dokumenter og informasjon.

Etter at Treholt avsluttet New York-perioden møtte han også Titov. 14. mai 1983 møttes de to også på restauranten Mestari Talli i Helsinki. Dette er bare uker etter at Treholt hadde avsluttet hovedkurset ved Forsvarets Høgskole. Deretter møttes de to i Wien 20. august samme året. Også her mener retten det er bevist at Treholt hadde med seg dokumenter i en konvolutt som var lagt inn i en avis. Under dette møtet skal de to ha avtalt å møtes i Wien igjen i januar 1984. Det møtet ble ikke noe av - for på vei til Wien 20. januar 1984 ble Treholt pågrepet på Fornebu flyplass.

Dokumenter til KGB:

Retten ramser opp ni dokumenter de mener det er bevist at Treholt har overlevert til KGB - og som er til skade for rikets sikkerhet. Blant disse er et regjeringsnotat, samt notater fra norskamerikanske samtaler i Utenriksdepartementet i desember 1975.

I tillegg skriver retten at Treholt har overlevert informasjon fra ytterligere 18 dokumenter til KGB. «Retten kan ikke si nøyaktig hva som er overlevert, men kan med sikkerhet si at det er overlevert opplysninger», står det i dommen. Dette dreier seg i stor grad om notater fra foredrag på Forsvarets Høgskole der Treholt var elev i 1983.

I stor grad har Treholt hatt tilgang til dokumentene gjennom sine stillinger i Utenriksdepartementet og som elev ved Forsvarets Høgskole. Men retten skriver også at Treholt har skaffet seg minst ett dokument han ikke skulle ha hatt. Dette gjelder et referat fra en samtale mellom statssekretær Johan Jørgen Holst og viseutenriksminister Eagleburger i New York 21. September 1981 hvor de diskuterte blant annet NATO og de sovjetrussiske kjernefysiske våpensystemer.

Ifølge dommen har Treholt også overlevert en stor mengde dokumenter eller opplysninger fra dokumenter vedrørende konflikten Iran/Irak, den politiske utvikling i Afghanistan og utviklingen i Midt-Østen. En rekke av disse dokumentene er NATO-meldinger som inneholder militære opplysninger. Han har også overlevert flere UD-rapporter mens han var embetsmann i Havrettssekretariatet til KGB.

Forbindelse til Iraks etterrretningstjeneste:

Da Treholt ble mistenkt for å være spion for Sovejetunionen oppdaget også politiet at han hadde kontakt med en person i Athen. Det ble tidlig avklart at denne mannen ikke kunne være en russer, men irakeren Rahdi Mohammed. Ifølge Treholts forklaring har de to møttes ved åtte anledninger fra mai 1980 til oktober 1983 - primært i Athen. I tillegg har de hatt telefonkontakt.

I dommen står det beskrevet hvordan de to snakket på telefon i et «blomsterspråk» for å forvirre FBI med dekkord som «cards» og «catalogues» for rapporter o.l. som Treholt skulle sende Mohammed.

Ifølge Treholt har han mottatt 40.000 dollar for sine tjenester. Men i retten benekter han at kontakten har hatt noen form for spionkarakter. Treholt mener at det meste av informasjonen han har gitt Mohammed finnes i åpne kilder. Treholt forteller at han har gitt analyser for Iraks mulighet til å kjøpe våpen og ammunisjon, samt PR-råd om å invitere vestlige journalister til Irak. Retten presiserer imidlertid at Treholt har gitt hemmelige opplysninger fra blant annet foredrag ved Forsvarets Høgskole.

I dommen står det beskrevet hvordan Mohammed under et møte med Treholt i oktober 1983 hadde noe som lignet en sammenbrettet avis i hånden - etter at han hadde vært på Treholts hotellrom. Da han gikk inn på hotellrommet skal han ikke ha hatt noe i hendene.

Penger:

Retten slår fast at penger har vært et sentralt element i Treholts virksomhet, og at det allerede på begynnelse av 1970-tallet var en klar forutsetning mellom Treholt og KGB at han skulle skaffe KGB etteretningsmateriale. I dommen står det også at det har vært en uttalt eller stilltiende forutsetning mellom Treholt og Titov om at KGB skulle betale, og betale godt, for det han fremskaffet.

I dommen blir det fastslått at Treholt har mottatt til sammen rundt 80.000 kroner i årene fra 1974 til 1976. Deretter økte betalingen fra KGB betraktelig. Både i 1980 og 1981 skal han ha mottatt 100.000 kroner fra KGB. For disse pengene skal han blant annet ha kjøpt en Mercedes Benz 300 personbil. I 1983 mottok han ifølge dommen 10.000 dollar fra Gendadidj Titov, samt det tilsvarende året etter under et møte med Titov i Wien.

I dommen vises det også til at Treholt er rekruttert av irakerne etter at det var oppdaget at det var mulig å bestikke ham. Hovedårsaken var Treholts gambling og kvinner. I dommen slås det fast at han i 1981 mottok 10.000 dollar fra irakeren, det samme året etter. Og at han i 1983 mottok 20.000 dollar.
Til sammen skal Treholt i perioden 1974-1976, samt 1980-1983 ha mottatt 700.000 kroner fra etterretningstjenesten i Sovjetunionen og Irak. Store deler av disse pengene hadde Treholt satt inn på en konto i Swiss Bank.

Ransakelser:

Da politiet ransaket Treholts attachékoffert 13. august 1982 ble det funnet en bunke med 68 nye 100-dollarsedler og et beløp svarende til rundt 2.200 dollar i 20-dollarsedler, samt gresk valuta. Politiet mener beløpet stammer fra betaling fra Mohammed til Treholt. Det var til sammen 9000 dollar i kofferten.

17. mai 1983 ransaket politiet Treholts leilighet og fant 10.000 dollar i pent brukte sedler. Pengene lå i hans attachékoffert på soverommet, og besto av 5000 dollar i hundredollar-sedler og 5000 dollar i femtidollar-sedler. Politiet mener Treholt mottok pengene av Titov under deres møte få dager tidligere i Helsinki.

Også 22. august 1983 fant politiet i samme attachékoffert nesten 30.000 dollar i kontanter. Pengene var fordelt i tre bunker. Retten mener pengene kommer fra både Titov og Mohammed etter møter i Wien og Paris.

Her kan du lese mer om