BELTER: VGs kartlegging viser at bruken av mekaniske tvangsmidler i barne- og ungdomspsykiatrien underrapporteres til helsemyndighetene.
BELTER: VGs kartlegging viser at bruken av mekaniske tvangsmidler i barne- og ungdomspsykiatrien underrapporteres til helsemyndighetene. Foto: Illustrasjonsfoto: Hallgeir Vågenes VG

Tenåringer bundet fast over 300 ganger - myndighetene mangler oversikt

Barneombudet krever at helseministeren griper inn umiddelbart

INNENRIKS

Norske helsemyndigheter har ingen kontroll eller oversikt på hvor ofte psykisk syke barn og unge bindes fast med makt.

Publisert: Oppdatert: 13.06.16 13:08

Hver uke blir barn og unge bundet fast med makt i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) - uten at sentrale helsemyndigheter blir varslet, slik institusjonene er pålagt.

VG har kartlagt bruken av mekaniske tvangsmidler som belteseng og transportbelter i barne- og ungdomspsykiatrien.

I følge de offisielle tallene fra Norsk pasientregister (NPR) ble tvangsmidlene brukt bare fire ganger i fjor. Nå kan VG avsløre at det reelle tallet er mer enn 20 ganger så høyt - 85.

**Ser man de to siste årene under ett, er de inngripende mekaniske tvangsmidlene er brukt på tenåringer over 300 ganger.

** Akershus universitetssykehus fattet vedtak om mekaniske tvangsmidler 190 ganger i 2014 og 69 ganger i 2015. I de offisielle tallene har de ingen registrert bruk av mekanisk tvang.

** Fordi psykisk syke barn også behandles i voksenpsykiatrien er det reelle tallet trolig enda høyere.

Ber om strakstiltak

– Vi var klar over at myndighetenes tall på tvangsbruk ikke var presise, men det er alarmerende at underrapporteringen fra BUPene er så høy. Her utsettes barn for noe av det mest integritetskrenkende man kan tenke seg, og så har ikke helsemyndighetene oversikt! Dette kan ikke helseministeren leve med. Her må det umiddelbart iverksettes tiltak, sier barneombud Anne Lindboe til VG.

Barneombudet vil ha beltesengene ut av barne- og ungdomspsykiatrien for godt.

– Jeg mener beltesenger ikke hører hjemme på barne- og ungdomsinstitusjoner. Barn og beltesenger hører ikke sammen, og vi ser at det er mange institusjoner som klarer seg uten. Frykten vår er at beltesengene blir en enkel løsning på et vanskelig problem, sier Lindboe.

– Det bør være i myndighetenes interesse å vite hvorfor noen BUPer ikke bruker belter i behandlingen, mens andre beltelegger barn. Jeg setter spørsmålstegn ved at det er så store forskjeller i bruk av mekanisk tvang mot barn. Jeg er redd dette betyr at noen barn utsettes for unødvendig tvangsbruk.

I april fortalte Natalie Simensen (26) om sine opplevelser da hun var innlagt på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Veum sykehus i Østfold fra hun var 16 til hun fylte 18 år. Her ble hun beltelagt 38 ganger, i hovedsak på kvelds- og nattestid.

I dag er hun psykologistudent og engasjert i debatten om norsk psykiatri. Hun mener den manglende oversikten VG nå kan avdekke er opprørende.

Traumatisk

– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Det er virkelig ille at det er dårligere kontroll over hvor mye tvang som brukes mot barn og ungdom enn for voksne. Sånn kan vi ikke ha det, sier Simensen.

VG har tidligere avslørt at hver fjerde beltelegging i voksenpsykiatrien aldri rapporteres til myndighetene. Nå viser VGs kartlegging at tilstanden er langt verre for barn og unge.

– Barn har kommet kortere i utvikling og modenhet og kan ha enda vanskeligere for å forstå og bearbeide de traumatiske opplevelsene det er å bli lagt i belter, sier Simensen.

Sykehuset Østfold der Natalie Simensen var innlagt har i dag fjernet beltesengene fra sin ungdomsavdeling.

Sjekk din region: Her legges flest i belter

Ved BUP i Ålesund ble belter tatt i bruk ni ganger. Det lengste vedtaket varer i 384 timer - noe som tilsvarer 16 døgn i belter. Avdelingssjef ved Manuela Strauss sier til VG at vedtaket er ført feil:

– Jeg er klar over at tallet oppgis. Det er begrunnet med at vi ikke har dokumentert alle de gangene da vi prøvde å løse opp bruk av tvangsmidler. Jeg ser at vi ikke systematisk har dokumentert dette, sier hun.

Avdelingssjef ved BUP Ahus, Morten Grøvli, forklarer de høye tvangstallene ved at det er fattet svært mange vedtak om mekanisk tvang i forbindelse med sondenæring av pasienter som er alvorlig syke av anoreksi. Dette dreier seg om et lite antall pasienter. Vedtakene er fattet i forbindelse med måltider, og en pasient kan ha tre til fire vedtak per dag. Grøvli mener behandlingen livreddende.

Vanskelige datasystemer

At dataene ikke er registrert hos NPR forklarer han slik:

– Vi hatt registreringstekniske utfordringer i vårt elektroniske pasientjournalsystem som gjør at vi ikke har registrert våre vedtak i det elektroniske formatet som NPR henter data fra. Dette arbeider vi med å rette opp.

Vilde var beltelagt: – Et maktmisbruk ikke å ha oversikt

I Stavanger har det de to siste årene vært 20 episoder der tenåringer har blitt bundet fast.

– Vi bruker kun belter når vi ikke klarer å stoppe utagering på andre måter. Det handler om å hindre pasienten fra å skade seg selv eller andre alvorlig, sier avdelingssjef Lars Conrad Moe ved barne- og ungdomsavdelingen i Helse Stavanger.

Moe er prinsipielt er enig med barneombudet som vil fjerne beltesengene, men sier samtidig at det er vanskelig å se alternativene når utageringen blir så massiv at pasientens liv og helse står i fare.

– Samtidig bruker man jo de verktøyene man har. Dersom beltesenger ikke lenger var tilgjengelig måtte vi løst de vanskeligste sakene på annet vis.

Rapporteringskrav til NPR

Helsedirektoratet og Norsk Pasientregister vedgår at det er store mangler i tallene som omhandler en av de mest alvorlige tvangstiltakene man kan gjøre mot pasienter:

– Det ser åpenbart ut som det er veldig mangelfullt innrapportert til NPR, og det har både helsetjenesten og vi visst om, sier Knut Johansen i NPR til VG.

Men dette har man visst om i nær 20 år, hvorfor tar det så lang tid?

– Det ville jeg spurt helsetjenesten om. Rapporteringskravet er veldig klart, og det har det alltid vært siden rapporteringen fra psykisk helsevern startet i 2001, og 2003 for BUP. Det har Helsedirektoratet i flere år bedt tjenesten om å rette opp i, sier Johansen.

– Alle nivå fra Regionale helseforetak og ned til det enkelte behandlingssted er klar over at disse opplysningene skal sendes inn. Så har man ikke laget de systemene som gjør at de opplysningene om tvang er fullt integrert med den andre informasjonen fra journalen.

Slår alarm om psykiatri-forfall: Frykter sykere og farligere pasienter

– Må prioriteres

Gitte Huus, avdelingsdirektør for psykisk helsevern i Helsedirektoratet sier til VG at de ikke har noen grunn til å tro at psykiatrien prøver å holde tilbake bruken av tvang.

– Har det ikke en verdi for helsemyndighetene å ha en komplett oversikt over hvor mye tvang som brukes mot tenåringer?

– Jo det er klart, det må vi ha for å kunne følge godt med. Men det må også prioriteres godt ute.

Sist gang Helsedirektoratet gjorde en såkalt særrapportering for bruken av tvang i barne- og ungdomspsykiatrien var tilbake i 2010.

– Hvilken verdi kunne disse tallene ha hatt for Helsedirektoratet dersom de var komplette?

– Det ene er jo å se på geografiske forskjeller, noe som er viktig. Vi har en strategi for å jobbe for riktig og redusert bruk av tvang, og da er det viktig for oss å ha gode nasjonale tall.

Her kan du lese mer om