Norge dømt for farlig høy luftforurensning

ESA: Nå må Norge få ned utslippene

Norge ble fredag dømt i EFTA-domstolen. To regjeringer har somlet for lenge med å legge en plan for bedre luftkvalitet i de store byene, hvor forurensningen er høyere enn tillatt.

Kjennelsen blir fredag ettermiddag lest opp i domstolens hovedkvarter i Luxembourg. Norge er dømt for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv.

Domstolen slår fast at Norge ikke har sørget for at luftforurensningen flere steder i Norge, er innenfor grensene som EU har satt i luftkvalitetsdirektivet, som Norge har sluttet seg til og gjort til norsk lov.

Dommerne som overvåker at EFTA-landene følger opp EØS-avtalen, har kommet til at Norge ikke har gjort nok for å skjerme innbyggerne i de største byene mot skadelige utslipp av lokal forurensning.

– Dommen løser ikke problemet

Det var ESA, EØS-avtalens overvåkningsorgan, i desember i fjor ga opp å vente på norske tiltak, og stevnet Norge inn for EFTA-domstolen med påstand om at Norge var i brudd med EØS-avtalen.

Den nye ESA-presidenten, Sven Erik Svedman, er fornøyd med å vinne fram på alle punkter:

«ESA er tilfreds med at EFTA-domstolen støtter oss i at luftkvaliteten i flere norske byer og tettsteder ikke oppfyller miljøkravene i EØS-regelverket», skriver Svedman i en epost til VG.

Men han er tydelig på at dommen i seg selv ikke løser problemet:

« Nå må norske myndigheter styrke innsatsen for å håndtere den lokale luftforurensningen», uttaler Svedman.

Langt over lovlig grense

Luftkvaliteten i flere norske byer er for dårlig, og de høyste tillatte grensene for utslipp brytes i lange perioder hvert år. Det er regjeringens ansvar å bringe utslippene innenfor disse grenseverdiene.

Denne dommen gjelder utslipp av SO2, NO2 og svevestøv.

Regjeringen har - tross flere frister - ikke kommet opp med en forpliktende plan til ESA for å redusere disse utslippene.

Stevnet av ESA

Norge har heller ikke etterkommet gjentatte krav fra ESA om å rette opp disse bruddene.

«Tall som ESA har innhentet fra norske myndigheter, har vist at nivået av skadelige utslipp er for høyt flere steder. Selv om Norge har satt i verk tiltak for å få bukt med forurensningen, er vi ikke fornøyd med fremdriften», uttalte Oda Sletnes, ESAs forrige president, til VG da stevningen ble sendt i desember 2014.

Stevningen markerte slutten av ESAs saksbehandling, etter at Astma- og allergiforbundet klaget Norge inn for ESA allerede i 2011, for manglende oppfølging av luftkvalitetsdirektivet.

Bellona-jubel

– Jeg er så glad at jeg vurderer å trykke opp t-skjorter med teksten «takk EU», sier Bellona-leder Frederic Hauge til VG.

– Dette viser at det nytter å jobbe med klima gjennom EU. Dette er en ytterst pinlig dom for to regjeringer som har latt være å ta tak i dette, tross gjentatte advarsler fra både miljøbevegelsen og ESA, sier Hauge.

Han mener det er et paradoks at dommen kommer midt under Volkswagen-skandalen:

– Dårlig luft i byene er et resultat av at bilbransjen selv har fått lage reglene, selv om man i mange år har visst at lokale utslipp har vært langt høyere enn de oppgitte verdiene.

Hauge peker på at det snarest mulig må komme vareterminaler utenfor de store byene slik at all varetransport inn til bysentrene kan skje med elbil - og at det vil føre til en umiddelbar nedgang i utslippene som Norge nå er felt i EFTA-domstolen for.

Dødelig høye utslipp

VG omtalte i fjor høst en rapport som viser at luftkvaliteten i Oslo er til tider så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør, kort tid etter dager med ekstra høy luftforurensning.

Dødeligheten er høyest tre til fem dager etter at forurensningen når sine toppnivåer, ifølge en rapport fra forskere ved Folkehelseinstituttet, Statens vegvesen og medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo.