ARGUMENTERTE FOR: Ap-leder Jonas Gahr Støre forsvarte etterlønnsordningen da han oppsummerte det siste halvåret tirsdag morgen. Få timer etterpå snur han.
ARGUMENTERTE FOR: Ap-leder Jonas Gahr Støre forsvarte etterlønnsordningen da han oppsummerte det siste halvåret tirsdag morgen. Få timer etterpå snur han. Foto: Terje Pedersen NTB scanpix

Etterlønn faller – Støre tar selvkritikk

INNENRIKS

Dagen etter de stemte for ett års ekstra etterlønn til seg selv, gjør politikerne kuvending.

Publisert: Oppdatert: 13.12.16 16:29

Få timer etter at Ap-lederen hadde hatt sin halvårlige oppsummering av året, kom meldingen om at stortingsgruppa nå snur i spørsmålet om etterlønn.

Mandag skrev VG at Stortinget, med Aps stemmer, vedtok en liten julepresang til seg selv: De utvidet etterlønnsordningen for stortingsrepresentanter som sliter med å få seg ny jobb, fra ett til to år.

Etter et gruppemøte tirsdag ettermiddag bekreftet Støre at partiet snur i spørsmålet om etterlønn, og vil stemme mot forslaget i andregangs behandling.

Både KrF og FrP bekrefter overfor VG at de også snur. Det samme gjør Venstre, bekrefter Trine Skei Grande overfor NRK. Ifølge TV2 har også Senterpartiet fått kalde føtter.

– Når et snevert unntak for etterlønn blir fremstilt som hovedregelen, vil jeg anbefale KrFs stortingsgruppe å snu i saken, sier Line Henriette Hjemdal (KrF) til VG tirsdag ettermiddag.

Dermed har samtlige partier som stemte for forslaget trukket seg. Andre gang forslaget skal stemmes over vil det gå fra flertall for forslaget, til å bli avvist av et enstemmig Storting.

Bakgrunn: Stortingsrepresentantenes julegave til seg selv: Ett års ekstra etterlønn

Tar selvkritikk

Tirsdag fortalte VG om arbeidsledige Tina Fjell (48), var svært provosert over den rause ordningen politikerne hadde vedtatt.

Nå tar tar Støre selvkritkk for at partiet først stemte for forslaget, og sier de burde sett hva det innebar.

– Det gikk for fort i svingene, sier Ap-lederen.

Det skjer bare få timer etter at han forsvarte vedtaket overfor VG:

– Det er en unntaksbestemmelse vi har støttet. Jeg kan se tilfeller av representanter som kommer fra en spesialisert yrkesfunksjon, er inne tre-fire perioder, går ut i 60-årene, at det kan være vanskelig for han eller hun. Det er ikke på noen måte mange, antakelig er det veldig få. Jeg har hørt at det kan være en eller to, sa Støre tirsdag formiddag.

– Inntrykket man har fått fra mediene, er at alle nå får to års etterlønn. Det er ikke tilfellet, fastslo han.

VG erfarer at saken om etterlønn kun ble behandlet som en referatsak hos Arbeiderpartiet i ett av deres gruppemøter i juni.

– Vingling til å leve med

Høyre var ett av partiene som stemte mot utvidelsen av etterlønnordningen.

– Denne gangen er Gahr Støres vingling til å leve med, fordi han kommer til riktig konklusjon til slutt, sier Steffan Heggelund (H).

– Men det er synd at det måtte så sterke reaksjoner til for at Ap skulle forstå at vedtaket de sikret flertall i går, ikke tålte dagens lys. Spørsmålet man må stille seg er hva Ap hadde gjort hvis det ikke var kommet slike reaksjoner, fortsetter han.

Innstillingen til forslaget kom fra Stortingets presidentskap, hvor Høyres to medlemmer tok dissens.

Utvider til 24 måneder

I dag kan representantene som forlater Stortinget etter et valg – enten frivillig eller fordi velgerne ikke gjenvelger – få inntil tre måneder full godtgjørelse. Stortingsrepresentanter mottar drøyt 900 000 kroner per år.

Etter de tre månedene kan representanter som fortsatt ikke er i jobb, få etterlønn tilsvarende to tredjedeler av hva en stortingsrepresentant tjener, altså inntil 600 000 kroner for et helt år.

Det er denne ordningen Stortinget ville utvide fra 12 til 24 måneder.

– Er det andre enn stortingsrepresentanter som kunne trenge en slik ordning?

– Det er viktig at arbeidsgivere er fleksible. Her forlater du arbeidslivet i 12, kanskje 16 år, og overgangen kan være krevende, sa Støre tidligere tirsdag.

Les også: Dette tjener statsministeren og stortingsrepresentantene

Lover gjennomgang

Han ville imidlertid ha en ny gjennomgang av ordningen for å forsikre seg om at den var så smal som mulig:

– Jeg vil dobbeltforsikre meg om at dette ikke er en utvidelse, og jeg skjønner godt at noen reagerer slik ordningen er presentert, at dette er et utvidet etterlønnsregime. For det er vi imot. Det er ingen grunn til å endre på ordningen generelt, fastslår han.

– Slik det er presentert for oss av presidentskapet, er det basert på de ytterst, ytterst få, kanskje bare én. Men om dette endrer hele etterlønnsregimet vil vi se på det på nytt, lover Støre.

Ni måneder etter forrige stortingsvalg i 2013 hadde 20 eks-representanter fortsatt behov for etterlønn. 12 av dem mottok etterlønn i hele 12-månedersperioden, altså fram til nyttårsaften i 2014.

Vedtaket ble gjort mot stemmene fra Høyre, SV og MDG. Vedtaket ble avgjort med 66 mot 33 stemmer.

Høyre kritisk: – Et hån

Høyre har vært svært kritiske til Aps håndtering av saken.

– Svært mange ledige må klare seg på dagpenger, og alle får maks 104 uker med dagpenger som arbeidsledig. Da er det helt uakseptabelt at stortingsrepresentanter i tillegg til disse to årene skal få to år med 2/3 lønn før man blir overført på dagpenger, sa leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité Arve Kambe (H) tidligere tirsdag.

– Vi kan ikke ha ordninger for oss selv, som vi som lovgiver og bevilgende myndighet nekter andre. Vanlige arbeidsledige som ikke får ny jobb før det er gått to år henvises enten til familien eller sosialkontoret. Jeg har forståelse for at for noen stortingsrepresentanter er det vanskelig å finne jobb etter et valg, men det oppleves ikke annerledes for andre arbeidsledige, sier han.

Les også: Høgmos etterlønn opp i Stortinget

Her kan du lese mer om