TILBAKE: Her er massemorder Anders Behring Breivik tilbake på kaia ved Utvika i forbindelse med politiets rekonstruksjon 13- august i fjor. Foto: TROND SOLBERG/VG

Politimann i retten: - Jeg tenker ikke tanken på å reise over selv

Styrte trafikken mens Breivik drepte

OSLO TINGRETT (VG NETT) En av politibetjentene som kom først til Utvika gikk opp til hovedveien for å styre trafikken mens Anders Behring Breivik drepte ungdommer på Utøya.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

- Vi ser etter hvert at denne trebåten går inn til land lenger sør for oss. Da trekker jeg sørover. Kollegaen min jobber oppe på veien og vi splitter lag. I lys av at vi sto fast uten å kunne avansere, så så vi etter nye oppgaver og hvor vi kunne hjelpe til.

Der oppe tok han for seg trafikken og stoppet den så Delta kunne legge seg i motgående kjørebane, forklarte en 31 år gammel politibetjent i Oslo tingrett.

Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen er konfronterende i sine spørsmål til politimannen om hvilke konkrete forsøk som ble gjort av ham og kollegaen for å komme seg ut til Utøya mens skytingen pågikk.

- Du tenkte på brygga som utrygg. Hadde dere tanker om å evakuere området, med tanke på sivile ellers?

- Jeg tenkte ikke på å gå på dører og evakuere folk nei, men vi ville jo ha folk ut av sonen nede ved vannet. Jeg fokuserte på de i området der jeg var der og da. Jeg gjorde tiltak opp mot aksjonen.

Dere passerte Utvika camping. Så dere båter der?

- Jeg har aldri vært der nede, og er ikke kjent i området. Man ser ikke godt over dit fra der vi var, heller. I denne fasen var ikke det en del av mine vurderinger. Hadde jeg hatt barn på Utøya hadde jeg aldri tilgitt denne mannen, svarte 31-åringen, og fortsetter.

- I denne fasen var ikke det en del av mine vurderinger. Hadde det vært en tilgjengelig båt for oss når vi kom frem, er det umulig for meg å si at vi hadde gjort det, for aksjonsledelse og operasjonsleder må være en del av vurderingen, men ja, hadde vi hatt muligheten så ville vi highlighta det som en del av aksjonen.

- Prøve å lage nye situasjonsvurderinger for dem som tar avgjørelser. her er opplysningen sparsommelige.

- Ja, men du hører skyting, sant? spør Larsen.

- Ja, for alle omstendigheter er vi der for å redde liv, svarer 31-åringen.

- Hvilke konkrete forsøk gjorde dere?

- Vi fikk ikke gjort mye. Vi hører at det er en plan og vi finner nye arbeidsoppgaver.

Arntzen avbryter og sier alternative forløp skal tas senere.

- Ja, men dette er muligheten til å få svar for mange, sier Larsen.

- Visste du at det var mulig å leie båt 300 meter unna? fortsetter bistandsadvokaten.

- Nei, svarer politibetjenten.

- Prøvde du å gå og sjekke?

- Nei.

- Men prøvde du å finne ut av det?

- Vi jobbet med det som angikk aksjonen direkte. Det er heller ikke mulig å ta seg nordover langs vannet. Det er lite fremkommelig, svarer politibetjenten.

31-åringen er etterforsker ved Hønefoss politistasjon og var på jobb ved Kriminalvakta 22. juli i fjor. Han var iført sivile klær da telefonene på operasjonssentralen begynte å strømme inn klokken 17.16-17.27. På det tidspunktet satt han sammen med fem andre kolleger på pauserommet som ligger vegg-i-vegg med sentralen.

«Skyting pågår. Møt opp på 08.»

- Kort tid etterpå får jeg beskjed fra sentralen og å ringe Utrykningsenheten (UEH). Det er en utpekt styrke av kolleger som normalt inngår i ordensstyrken på politistasjonen som har et ekstra antall timer med trening og det er et eget lag. De varsles ved store hendelser og utfører skarpe oppdrag, forklarte 31-åringen.

Meldingene som ble ringt inn var sammenfallende: En person iført politiuniform skyter på Utøya.

Samtidig varsler politibetjenten en kollega i UEH: Skyting pågår. Møt på 08 (Hønefoss politistasjon).

Totalt fem politibetjenter møtes i kjelleren på stasjonen hvor de har lagret verneutstyr og våpen. Deretter reiser 31-åringen og en kollega mot Utøya, mens de andre blant annet klargjør politibåten som seinere havarerte i Tyrifjorden.

Visste ikke hvor Utøya lå

- Jeg hadde ikke noen klar formening om akkurat hvor Utøya lå. Jeg hadde jobbet på Hønefoss i seks år, men jeg hadde aldri vært på Utøya. Men jeg husket at det var et skilt på veien hvor det står «Utøya 200 meter», så jeg hadde en klar formening om hvor vi skulle, forklarte politibetjenten i Oslo tingrett.

På vei ut varsler 31-åringen inn til operasjonssentralen om at de må kontakte Beredskapstroppen i Oslo. I tillegg ber han om telefonnummeret til en av ungdommene som har ringt inn til telefonsentralen for å få informasjon om situasjonen som på dette tidspunktet var uklar.

Snakket med såret AUFer på telefon

Ungdommen han snakket med var 20 år gamle Lars Grønnestad. Han forklarte i retten forrige uke at han beskjed om at politiet var på vei og de ringte ham også opp.

- De spurte hva som hadde skjedd og hvor jeg lå, og jeg sa at jeg ikke var sikker på om jeg ville si det, fordi det var en politimann som skjøt meg, forklarte 20-åringen.

LES OGSÅ: Smurte seg inn med jord for å skjule seg for Breivik

Samtalen ble avsluttet på grunn av støy fra sambandet og sirene, men politibetjenten ba Grønnestad om å skjule seg så godt han kunne.

- Jeg klarer ikke å erindre mye av den samtalen i dag. Det er høy temperatur og mye støy rundt oss, med samband og sirener. Jeg sier «fortsett å gjemme deg», «vær i skjul» og «vi er på vei», forklarte 31-åringen.

Klokken 17.52 ankom de ferjeleiet til MS «Thorbjørn» på landsiden. De så røyk fra røykgranaten som Breivik hadde kastet mot stabburet bak hovedhuset på øya.

Breivik ringte inn samtale cirka åtte minutter senere om at han ville overgi seg. Deretter drepte han ytterligere 27 personer før han ble pågrepet.

Etter at politibetjentene ankom ferjeleiet, tok de seg bort til en container ved bryggekanten. Det var ingen båter som egnet seg til å ta seg over. Samtidig hørte de skudd som ble avfyrt på øya i både korte og lengre serier, og betjentene meldte fortløpende inn til operasjonssentralen på Hønefoss.

- Vi har dialog rundt hvem det er vi står overfor der ute. Ikke lenge etterpå ser vi aktivitet ute på sydspissen. Rundt det tidsrommet får vi en melding om at en gjerningsmann har ringt inn og vil overgi seg. Like fullt så hører jeg at skytingen starter på nytt noen minutter senere. Jeg melder inn på sambandet så mye som mulig, forklarte 31-åringen.

Forsøkte å kontakte «Reiulf»

Ute på fjorden var båten «Reiulf» på vei over mot landsiden. Om bord satt 13 ungdommer. Noen var såret. I vannet så han flere personer som hadde lagt på svømt fra terroristen.

Politibetjenten fikk ingen respons på tilropene til ungdommene i båten. Vitner om bord har i retten forklart at de fryktet politimannen på land var en terrorist.

Mens 31-åringen gikk bort mot en gård som ligger sør for kaia i Utvika, gikk kollegaen opp til hovedveien for å styre trafikken slik at Beredskapstroppen kunne komme fortere frem.

- Jeg var på det tidspunktet alene. Vi har ikke samband og kontroll på hverandre. Vi hadde rett og slett ikke god nok forbindelse. Min eneste tanke var å skaffe båter til beredskapstroppen. Jeg tenker ikke tanken på å reise over selv engang, forklarte politibetjente i retten.

- Kan du opplyse en ting til for oss. Du så dette med røyk fra hovedhuset og det ble loggført 17.52. Da nærmet dere dere. Betyr det at hele tiden du var på gården etterpå, så var du ikke i kontakt med båter? spør aktor Svein Holden.

- Nei, ikke der. Min kollega vurderte i den situasjonen en robåt, men den hadde ikke årer. Det var det utgangspunktet vi hadde i bukten.

- Var det en tanke om å reise rett til Utøya da båtene kom? spør Holden.

- Jeg var på det tidspunktet alene. Vi har ikke samband og kontroll på hverandre. Vi hadde rett og slett ikke god nok forbindelse. Min eneste tanke var å skaffe båter til beredskapstroppen. Jeg tenker ikke tanken på å reise over selv engang.

Da politibetjenten tok imot ungdommene ved gården var klokken ca. 18.15. Breivik var da i området rundt Pumpehuset hvor han drepte 14 ungdommer.

På sambandet ble kaia i Utvika tatt ut som oppmøtested. Betjenten meldte tilbake at han ikke anså det som trygt siden det lå åpent mot Utøya og at det kunne være fare for beskytning. Han hørte deretter på sambandet at Storøya ble tatt ut som oppmøtested for Beredskapstroppen.

- Jeg har på det tidspunktet ingen avstandsmåling over til øya. Med bakgrunn i ting jeg har lært i politi og forsvar, så vet jeg at kraftige håndvåpen har lang rekkevidde. Det kan være ekstremt farlig, var min vurdering, forklarte 31-åringen på spørsmål fra forsvarer Geir Lippestad.

- Etter hvert ser vi ting begynne å skje på Sydspissen, det blir avfyrt skudd der. NN (kollegaen) har sagt at han så gjerningsmannen. Jeg hadde en annen vinkel mot øya, jeg ser ikke gjerningsmannen men jeg ser en person bli skutt og gå over ende, forklarte politibetjenten.

31-åringen gikk tilbake til gården. Ved moloen nedenfor gården lå det tre motorbåter. En var nærmest tom for bensin.

Etterspørselen etter båter til Beredskapstroppen var stor og betjenten beordret dem til å dra mot Storøya. Det var disse båtene som fraktet Beredskapstroppen til Utøya etter motorhavariet med den røde politibåten til Nordre Buskerud politidistrikt.

Beredskapstroppen kom til øya 18.24-18.26.

- Jeg spør om eieren har nok bensin til å få meg ut på øya. Han sier han vil prøve. På vei over plukker vi opp to gutter og går i land på sydspissen. Der er det et lag fra beredskapstroppen som jobber med de skadde, forklarte politibetjenten.

Lippestad stilte videre flere spørsmål til politibetjenten.

- Hadde Breivik grunn til å være redd? Har politiet våpen til å skyte over?

- På en måte vil jeg gi det spørsmålet til noen som vet mer. Men de våpenene jeg hadde, to 9 mm våpen, så er det urealistisk.

- Jeg mener ikke at du skulle skyte over. Jeg vil finne realismen i det han var redd for.

- Politiet har langt kraftigere våpen enn det vi hadde akkurat der og da.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder