DRAMATISK VAKKERT: Slik så nordpolvirvelen høyt oppe i stratosfæren ut 8. januar. Det deler seg i to, og er i ferd med å gå tilbake til «normalsituasjon». Lavtrykk og stormer dannes i kanten av den røde sone. Ill: ANDREAS DÖRNBRACK/ECMWF
DRAMATISK VAKKERT: Slik så nordpolvirvelen høyt oppe i stratosfæren ut 8. januar. Det deler seg i to, og er i ferd med å gå tilbake til «normalsituasjon». Lavtrykk og stormer dannes i kanten av den røde sone. Ill: ANDREAS DÖRNBRACK/ECMWF

Hurra - nå sier kulda farvel!

Ti grader varmere i Sør-Norge - her ser du hvorfor

INNENRIKS

BERGEN/OSLO (VG) Mildere vær er nær for dem som bor i Sør-Norge. Til helgen blir det betydelig varmere - og temperaturen går opp med minst ti grader!

Publisert:

Ergo bør du spenne på deg skiene så fort som mulig, om du ikke satser på klisterføre i helgen.

- Det går mot en væromlegging, ja, sier vakthavende statsmeteorolog Per Egil Haga ved Meteorologisk Institutt.

Årsaken er en kraftig lavtrykksaktivitet i Atlanterhavet, som blåser sørfra inn i Sør-Norge og mildner omgivelsene.

- Man må regne med plussgrader på kysten og i Oslo vil man komme ganske nær null grader, muligens enda høyere, sier Haga.

Lite nedbør

Han trøster oss med lite nedbør på Østlandet og «ikke store mengder» engang på Vestlandet.

Derimot venter det en runde med uvær i Nord-Norge de neste dagene, opp mot storm på utsatte steder.

Midt-Norge slipper relativt billig unna, med enkelte snøbyger.
Årsaken til at vi inntil nå har hatt beinkald vinter, skyldes den dramatiske - og vakre - utviklingen av det store vindsystemet over Nordpolen.

- Dette er noe som ikke skjer hver vinter, men det skjer et og annet år, forklarer klimaforsker Erik Kolstad ved StormGeo.

Varmt oppe - kaldt nede

1. nyttårsdag kunne meteorologene følge starten på en brå oppvarming av stratosfæren fra 12 kilometers høyde og oppover.

- At en oppvarming høyt der oppe gir oss her nede en kuldeperiode, kan jo høres rart ut. Men oppvarmingen er en del av en kjedereaksjon. Normalsituasjonen er at vi har en stor polarvirvel som blant annet gir varig vestavind in mot Sør-Norge. Når denne polare virvelen brytes ned, stanser vestavinden inn mot våre områder. Det gjør gjerne at vi får en lang periode med kaldt vær, sier han.

Illustrasjonen øverst i saken er laget av atmosfære-ekspert Andreas Dörnbrack ved Institutt for atmosfærefysikk i Tyskland, basert på data fra Det europeiske værsenteret i England.

Han forklarer:

- Figuren viser hvordan ting endrer seg i stratosfæren, 18-19 kilometer oppe i luften. Tenk deg området over Nordpolen som en malstrøm, en stor virvel 18 kilometer oppe. Det er det røde feltet. I utkanten av denne virvelen har vi en kraftig vind som går rundt hele halvkulen fra vest. Her kommer de store lavtrykkene og stormene, og disse treffer blant annet Norge og Vestlandet store deler av året.

Her kan du lese mer om