Ny PISA-test: Norske elever sliter i lesing - Finland presterer vesentlig bedre

Det er en nedgang for norske 15-åringer i både lesing og naturfag siden sist, viser den nyeste PISA-undersøkelsen. Finske elever presterer nok en gang vesentlig bedre enn de norske.

– Det er tilbakegang i både lesing og naturfag, men norske elever er omlag på samme nivå som tidligere, sier prosjektleder for norske PISA, Fredrik Jensen ved Universitetet i Oslo.

I lesing er nedgangen på 14 poeng, mens i naturfag er nedgangen på 8 poeng. I matematikk er det helt stillstand for de norske elevene med 501 poeng - samme poengsum som sist.

Jensen legger frem de norske resultatene av PISA-undersøkelsen på Jordal skole tirsdag morgen.

Tallene viser enda en gang at finske elever presterer vesentlig bedre enn sine jevnaldrende i norsk skole.

Både i naturfag og lesing er Finland blant de tre høyest presterende europeiske nasjonene i undersøkelsen, med henholdsvis 522 poeng i naturfag og 520 poeng i lesing. I matematikk ligger finnene omtrent likt med Danmark med 507 poeng.

Til sammenligning oppnår norske elever 491 poeng i naturfag, 499 poeng i lesing og 501 poeng i matematikk.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) er ikke fornøyd.

– Jeg har høyere ambisjoner for norsk skole og elevene, og er særlig bekymret for andelen elever som presterer på de laveste nivåene. Spesielt i lesing, hvor nedgangen har vært størst siden 2015, skriver kunnskapsminister Jan Tore Sanner i sine første kommentarer til den internasjonale OECD-undersøkelsen som omfatter elever i en rekke land.

les også

Industritopp før ny PISA-test: – Norsk skole skjønnmales

BEKYMRET: Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) er ikke fornøyd med at norske elever ikke viser vesentlig fremgang i Pisa-undersøkelsen som kom tirsdagmorgen. Foto: Gisle Oddstad. VG

Sanner synes det er spesielt bekymringsfullt at flere norske 15-åringer presterer på de laveste nivåene i lesing. Denne andelen elever øker både for jenter og gutter sammenlignet med den siste undersøkelsen fra 2015.

Hele én av fem norske elever på de laveste nivåene i PISA 2018, men når det gjelder guttene, er hele 26 prosent av dem på de laveste lese-nivåene.

– Det er alvorlig. OECD er bekymret for at elever på disse nivåene ikke vil være forberedt til videre utdanning og arbeidsliv, kommenterer Sanner.

Han synes også det er grunn til å spørre seg hvorfor bedring i resultatene i lesing på barnetrinnet i andre internasjonale undersøkelser ikke gir utslag på Pisa, der det er 15-åringene i ungdomsskolen som testes.

les også

Mens vi venter på PISA

Jenter best i alt

Den ferske undersøkelsen som ble publisert internasjonalt tirsdag morgen, viser også at forskjellen i fagprestasjoner mellom jenter og gutter blir større i jentenes favør.

I PISA 2018 presterer jentene for første gang i undersøkelsens historie bedre enn guttene i alle de tre områdene som dekkes av undersøkelsen; nemlig leseferdigheter, matematikk og naturfag.

les også

Camilla Stoltenberg: Bekymret for at guttene blir skoletapere

Direktør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet er spesielt bekymret for de økende forskjellene i ferdigheter mellom jenter og gutter.

– Vi kjenner igjen kjønnsforskjellene fra tidligere utgaver av PISA og andre undersøkelser. Det vi ser kan tyde på at kjønnsforskjellene i lesing øker gjennom utdanningsløpet. Det er alvorlig. Vi må sørge for at alle elevers leseferdigheter får nok oppmerksomhet i hele skoleløpet. Det legger det nye læreplanverket godt til rette for, sier Nilssen.

les også

Slik skal regjeringen fornye skolefagene

Jan Tore Sanner minner om at PISA-resultatene ikke gir hele bildet om norsk skole:

– Kritikere vil hevde at PISA-resultatene på langt nær viser alt som er viktig med norsk skole. Det har de helt rett i. For skolen handler også om å utvikle verdier og holdninger. Skolen skal både danne og utdanne. De to oppdragene utfyller hverandre. Men PISA-resultatene viser hvordan det står til med noen grunnleggende ferdigheter alle barn og unge skal ha med seg ut av skolen. Og alle elever bør kunne lese, minner skolestatsråden om.

SLÅR IKKE ALARM: Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet minner om at PISA ikke måler alle kvaliteter i skolen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Leder Steffen Handal i lærernes største organisasjon, Utdanningsforbundet, har en nøktern holdning til resultatene.

– Ettersom jeg ikke jubler når norske PISA-resultater viser framgang, vil jeg heller ikke slå alarm fordi resultatene nå går litt ned, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal til NTB.

– Hovedbildet siden første PISA-test i 2000 er egentlig stabilitet og få overraskelser. Vi må ikke glemme at Pisa ikke måler alle kvaliteter og resultater i skolen. Denne typen normerte tester kan ikke fortelle oss hva som er gjort riktig i et skolesystem eller hvilke endringer som er nødvendige for å bli bedre. Når vi nå står foran arbeidet med innføringen av fagfornyelsen, er det spesielt viktig at vi viderefører dette arbeidet og ikke kaster om på alt det gode arbeidet som er på gang, sier Handal.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder