EØS-drama i LO: Vil stemme for utredning og utmelding av EØS

Faglig leder Boye Ullmann i Nei til EU og Aker-tillitsvalgt Atle Tranøy tror det kan bli flertall i Fellesforbundet for å gå ut av EØS-avtalen. – Når det ikke lenger prates norsk på arbeidsplassen, da har det gått for langt, sier Ullmann.

Det kan bli EØS-drama i LOs største forbund i privat sektor, Fellesforbundet, som avholder landsmøte 11.–16. oktober:

Tranøy lanserer et kompromiss, hvor de både skal utrede og si nei til EØS.

Nervene til ledelsen i LO har roet seg litt, etter at det ble lagt frem et forslag om at konsekvensene av EØS-medlemskapet skal utredes.

Slik håper ledelsen i Fellesforbundet at de greier å temme dem som ønsker å stemme mot EØS-avtalen på landsmøtet.

– Det kan hende de forregner seg. Jeg er for både utredning og å stemme for utmelding av EØS, sier en av de tunge veteranene på grasrota i Fellesforbundet, Atle Tranøy i Aker.

– Du vil stemme for begge alternativene?

– Ja, det er ingen grunn til at de skal bli stilt opp mot hverandre. Jeg mener vi trenger å utrede alternativene til EØS. Et vedtak på landsmøtet om å si nei til EØS, vil gjøre den utredningen mer relevant. Ja, takk begge deler, sier han.

Sier Fellesforbundet nei til EØS, kan det bli nei til EØS på LO-kongressen våren 2021. Det vil kunne skape store problemer for Ap før stortingsvalget i september 2021.

– Tranøys vei om å si ja både til utredning av EØS og nei til EØS-avtalen er en form for løsning som kan være akseptabel. Jeg tror det vil være veldig uheldig for Fellesforbundet å sette de to forslagene opp mot hverandre og ende med et lite flertall rundt 50/50 prosent, sier leder Vidar Schei i Fellesforbundet i Fredrikstad.

Han er kommunestyrerepresentant for Ap og deres forening har fremmet et forslag som kan innebære utmelding av EØS:

Les om forslaget her:

Også Boye Ullmann tror det kan bli flertall for forslag på landsmøtet om å si nei til EØS-avtalen.

– For fire år siden var det noen få stemmer som skilte. Siden har Transportarbeiderforbundet blitt medlem av forbundet og et stort flertall av deres delegater er EØS-motstandere, sier Ullmann, som er aktiv tillitsvalgt også i Fellesforbundet, og delegat på landsmøtet, sier Ullmann.

– «Alle» vet hva som kommer ut av en slik offentlig utredning (NOU), hvis det er Erna Solberg som skal bestille utredningen. Alt blir som før. Det var jo en omfattende Europautredning i 2012 etter krav fra LO kongressen. Det har vi fått nok av. Det er mulig at delegatene gjennomskuer den utredningsstrategien: Når du intet vil ha gjort, setter du ned et utvalg, sier Ullmann.

– Et stort flertall i Norge og Fellesforbundet hegner om EØS-avtalen: Hvorfor mener dere Norge er tjent med at vi går ut av den?

– Fordi vi har gitt bort styringen av landet til Brussel. Vi har mottatt over 12.000 direktiver og ikke sagt nei til ett. Det er spesielt innen arbeidslivsområdet vi ser at det ikke går lenger: Flommen av lavbetalte, uorganiserte arbeidere fra Øst-Europa, som leies inn og tar stadig større del av arbeidsmarkedet innen bygg og anlegg, men også i stadig nye sektorer, som transport. Vet du at det nå er albanere som nå styrer store deler av malermarkedet i Oslo og Akershus, spør han.

Ullmann har Rødt-bakgrunn og har over mange år fulgt utviklingen, som tillitsvalgt i Rørleggernes fagforening, gjennom å troppe opp på byggeplasser.

– Hadde folk sett det jeg ser, så tror jeg mange flere ville forstått. Når det ikke lenger prates norsk på arbeidsplassen, da har det gått for langt.

– I tillegg har vi fått drahjelp av Ap-leder Jonas Gahr Støre, som sier vi ikke trenger en slik utredning. Jeg tror hans uttalelser vil bidra til å styrke dem som mener det er på tide å ta et oppgjør med og si nei til EØS-avtalen, sier Ullmann.

Støre står på sitt.

– EØS-avtalen er helt avgjørende for norske arbeidsplasser og norsk industri. Derfor er det ikke aktuelt for Ap å sende signal om at vi svekker den ved å lete etter alternativer. Erfaringen fra Brexit viser med all tydelighet prisen ved stor usikkerhet, ikke minst for investeringer og arbeidsplasser i industrien. Det jeg derimot er åpen for, er en utredning av hvordan vi kan bruke handlingsrommet avtalen gir oss. For her er det klar forskjell på høyre- og venstresiden. Jeg mener mye av det motstanderne av EØS-avtalen reagerer på, er resultatet av regjeringens høyrepolitikk, ikke av avtalen i seg selv.

Fellesforbundsleder Jørn Eggum sier han ikke vil forskuttere hva som skjer på landsmøtet.

– Det virker som at flere tror at det er ledelsen sitt forslag som ligger som innstilling på landsmøtet. Det er på ingen måte sannheten: Det som har skjedd er at en bredt sammensatt arbeidsgruppe først kom med en EØS-innstilling. Denne innstillingen ble stemt gjennom i vårt forbundsstyre med representanter fra alle våre bransjer og hele landet. Ikke nok med det, senere er innstillingen også behandlet i Fellesforbundets representantskap og stemt gjennom med stort flertall, sier han.

Ullmanns Nei til EU har bedt Menon utrede hvilke konsekvenser det vil få for Norge å gå ut av EØS og i stedet igjen fremforhandle en frihandelsavtale.

– Vi valgte uavhengige Menon, slik at vi ikke kunne bli anklaget for at rapporten er nøytral. Jeg synes det er spennende lesning: Frihandelsavtalene Japan og Canada nå har fått med EU er så gode at det holder lenge for Norge. Ingenting tilsier at vi vil kunne fremforhandle en dårligere handelsavtale med EU, sier Ullmann.

Partner og styreleder i Menon, Leo A. Grünfeld, har selv bidratt til rapporten.

– Vi har tatt utgangspunkt i avtalene Japan (EUJIPA) og Canada (Ceta-avtalen) nå har fått med EU og tatt utgangspunkt i at Norge eventuelt ville kunne få en frihandelsavtale på linje med de to avtalene.

Her er fakta om avtalene til Japan og Canada:

– Vil en slik avtale være til å leve med for Norge?

– For deler av næringslivet vårt vil det være helt greit å leve med, men for en del sentrale næringer, vil det kunne få store negative konsekvenser. Det gjelder først og fremst leverandørindustrien til maritim og offshore – og for finanssektoren.

– Hvorfor?

– Leverandørindustrien leverer høyteknologiske og kompliserte produkter, hvor leverandørene er avhengig av å følge produktene til EU-selskaper som kjøper deres produkter. Dagens EØS-avtale gir fri flyt av arbeidskraft som sikrer slik oppfølging av kundene. Det gjør ikke en frihandelsavtale på samme måte og det vil skape store utfordringer.

– Når det gjelder finansselskapene, er utfordringen at EUs regelverk er gjennomregulert og at omfattende godkjenningsordninger vil gjøre det mye vanskeligere å stå utenfor.

– Hovedargumentet til EØS-motstanderne er at EØS-avtalen ødelegger deler av norsk arbeidsliv, fordi østeuropeisk arbeidskraft dumper lønn og svekker arbeidstagernes rettigheter?

– Vi har ikke sett på det, men det er relevant når det gjelder noen få sektorer, i hovedsak verft og bygg og anlegg. Men jeg tror nok den veksten vi har opplevd innen disse sektorene i Norge, ikke kunne ha skjedd på samme måte, uten denne arbeidskraften utenfra. Etter hvert har det kommet reguleringer, blant annet med tariffavtaler, som har hjulpet noe.

– Er du selv EØS-tilhenger?

– Nei, jeg er EU-tilhenger, sier Grünfeld.

Her er Menon-rapportens gjennomgang av sektor for sektor i Norge: