STORT PRIVAT BARNEVERN: De flere oppholdsdøgnene i institusjonsbarnevernet kjøpes av private aktører, viser VGs innsyn hos Bufdir. Foto: Jørgen Braastad

Barnevernsbarn tilbringer langt flere døgn i private institusjoner enn offentlige

Kun fire av ti døgn tilbringes i statlige barnevernsinstitusjoner. – Når det private institusjonsbarnevernet er så mye større enn det statlige, står vi overfor en betydelig offentlig svikt, mener jurist.

VG har tidligere avslørt at antallet barnevernsbarn som bor isolert i såkalte enetiltak, eller på en institusjon ment for flere, mer enn fordoblet seg fra 2014 til 2018.

Enetiltak er den dyreste formen for omsorg staten kan kjøpe av private aktører.

VG har bedt om innsyn i hvor mange døgn barnevernsbarn bor i private eller statlige institusjoner.

Innsynet avdekker at seks av ti døgn tilbringes i det private institusjonsbarnevernet. De fleste av døgnene er hos kommersielle aktører.

– Offentlige kjøp av private institusjoner er en fare for rettighetsvernet til barn, og da særlig de mest utsatte barna i barnevernet, mener barnevernsforsker og statsviter ved Oslo Met, Asgeir Falch-Eriksen.

les også

Norge dømt i to barnevernssaker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen

Han sier at det private barnevernet lenge vært større enn det offentlige, og at det med Bufetat er blitt skapt et stort marked for private tilbydere. Det mener han er problematisk når barns rettigheter skal innfris av det offentlige.

– Slik det er i dag, er det mye som tyder på at det er en lukrativ bransje for private aktører, mener Falch-Eriksen.

Falch-Eriksen understreker at alle former for barnevernstjenester i realiteten er offentlige, men at det i denne sammenheng er snakk om private tilbydere som staten kjøper tjenester av.

– Manglende offentlig satsing

– Når det private institusjonsbarnevernet er så mye større enn det statlige, står vi overfor en betydelig offentlig svikt, sier jurist Geir Kjell Andersland til VG.

Andersland er tidligere statssekretær i Sosialdepartementet og tidligere direktør i Bufetat region vest.

– Det kan tyde på at det statlige barnevernet foretrekker å bruke penger på å kjøpe enkeltplasser i private institusjoner, fremfor å satse mer på å bygge ut gode statlige tilbud, sier Andersland.

JURIST: Geir Kjell Andersland. Foto: Hallgeir Vagenes

Andersland tror at de mange private tilbyderne nærmest er blitt en sovepute for norske barnevernsmyndigheter.

– Det er derfor et prekært behov for langt flere og mer skreddersydde offentlige barnevernsinstitusjoner, sier han.

Regulert i loven

Det har historisk sett vært et stort innslag av private aktører som leverer barnevernstjenester, og dette er regulert i loven, opplyser direktør i Bufdir Mari Trommald.

– Er dette en ønsket situasjon?

– De politiske styringssignalene peker på at vi skal ha en velferdsmiks av både statlig, ideelle og kommersielle aktører. Bufetats regioner må gjøre fortløpende vurderinger av hvilke tjenester som er best, skriver Trommald i en e-post til VG.

– De private leverandørene har vært svært fleksible og slikt sett vært viktig der kommunene har stilt veldig konkrete krav, skriver hun.

les også

Krever strakstiltak for barna som bor isolert: – Haster

– Klarer det statlige barnevernet å ta vare på alle barn som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme?

– Bufetats regioner har bistandsplikt og skal tilby plass i institusjon eller fosterhjem etter henvisning fra kommunene, sier Trommald.

Les hele svaret nederst i saken.

Direktør i Bufdir Mari Trommald. Foto: Frode Hansen

Når Bufetat kjøper institusjonsplasser hos private aktører for barnevernsbarn, kan det skje på to måter:

Rammeavtaler er tidsavgrensede avtaler som går over flere år (gjerne 4 år), og er avtaler om et bestemt antall plasser til en fast avtalt pris. Aktørene får en viss garanti uavhengig av om plassene brukes eller ikke, men kan også sitte med en større risiko dersom barnet krever hjelp utover det rammeavtalen dekker. Disse plassene har den rimeligste døgnprisen i barnevernet.

Enkeltkjøp er enkeltavtaler mellom Bufetat og den private aktøren som inngås for hvert enkelt barn. Disse plassene er de dyreste i barnevernet. Gjennomsnittsprisen inkludert enetiltak er 15.000 kroner i døgnet.

– Som det fremgår ovenfor har det statlige barnevernet i dag dessverre gjort seg avhengig av private aktører, sier tidligere Bufetat-direktør Geir Kjell Andersland.

Han er tydelig på at staten burde ivareta det store flertallet av barnevernsbarn selv.

– Handler om å presse prisene

I mai 2018 ba Stortinget regjeringen om å sikre langsiktige og løpende avtaler med såkalte ideelle barnevernsaktører. Disse er ikke profittstyrte, men jobber for et sosialt formål der overskuddet skal gå tilbake til driften.

I dag har disse 27 prosent av institusjonsmarkedet, og det er et politisk krav at dette skal økes til 40 prosent innen 2025 – på bekostning av de kommersielle aktørene.

Når staten skal inngå rammeavtaler har det de siste ti årene først vært en egen anbudsrunde kun for ideelle aktører først.

– Om ikke de ideelle hadde hatt en egen anbudsrunde, er sjansen stor for at vi ikke hadde hatt noen ideelle aktører på barnevernsfeltet i dag, mener Asbjørn Sagstad.

les også

Krever at barn som bor isolert får helsehjelp: – Skal følges opp

Han er medlem av arbeidsgruppen i Ideelt barnevernsforum (IB), som er et samarbeidsnettverk for ideelle aktører i barnevernet.

– Anbudsrunder er i seg selv utfordrende – særlig på grunn av det sterke og ofte dominerende økonomifokuset. Det ligger i sakens natur: Konkurransens logikk handler om å presse prisene, sier han og fortsetter:

– Til syvende og sist blir det satt en prislapp på hvert barn. Nærmere «barn på anbud» kan man ikke komme.

Han mener dagens rammeavtaler er for rigide og at det er blitt tydelig at ikke alle barn passer inn da et økende antall har omfattende og komplekse behov som krever andre tiltaksløsninger.

– Bufetat har heller ikke disse plassene selv. Da må de kjøpe av de private – noen mener jo at dette er en ren fallitterklæring, sier han.

Til kritikken fra Andersland skriver direktør i Bufdir, Mari Trommald, følgende i en e-post:

«Jeg støtter Andersland i at det er viktig å ha et sterkt statlig tilbud. På denne måten kan man sikre faglig utvikling av nye tilbud. Når psykisk helsevern har bygget ned og justismyndighetene har bestemt at ungdom skal holdes utenfor fengsel – så har det stilt institusjonsbarnevernet overfor helt nye utfordringer som de tidligere ikke har hatt kompetanse eller forutsetninger for å lykkes med. Det har historisk vært svært varierende kvalitet både i det statlige barnevernet og hos private leverandører. Dette løses ikke i en håndvending. For å møte de nye utfordringene har Bufetat de siste 10 årene hevet kompetansen i sitt tilbud, prøvd ut «pakkeforløp» og iverksatt uttesting av nye behandlingsmodeller. Det har vært betydelig kompetanseutvikling. Det har blitt flere spesialiserte statlige institusjoner slik Andersland etterlyser. Det betyr at det statlige tilbudet er langt bedre rustet og utgjør også en «benchmark» på hvilke krav som skal settes til de private leverandørene. Men det krever en videreutvikling»

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder