ISFAST: Polfarerne Børge Ousland og Mike Horn er hentet ut av polisen nord for Svalbard med Norsk Polarinstitutts tidligere forskningsskip «Lance». I løpet av en time på morgenkvisten skrudde isen rundt hele skipet. Foto: Jørgen Braastad, VG

Advarer om dramatiske endringer i isen: – Et helt annet landskap

ARKTIS (VG) På 30 år har en type is nesten helt forsvunnet fra Polhavet, advarer polfarer Børge Ousland.

Han hadde den første ekspedisjonen til Nordpolen allerede 1990. Ousland har til og med giftet seg her oppe, med bunad på isen og frue i hvit kjole. Totalt er det blitt seks store ekspedisjoner opp gjennom Polhavet. Slik har han også kunnet følge utviklingen i landskapet.

– Det er store endringer på Polhavet og det er her vi virkelig ser at klimaendringene skjer. Rent fysisk ser vi det, at isen er annerledes. Den er helt, helt annerledes, sier polfareren til VG.

les også

Forteller om dramaet i isødet: – Det vi frykter mest av alt

Den tykkeste forsvinner

Om sommeren, når solen står og steker på isen, smelter det her oppe. Isen som har vært her i mange år, er tykkere og faktisk også fri for salt. Fordi saltet gradvis trekker ut av isen og gjør den til ferskvann. Men det er lite slik is igjen.

VG er om bord på «Lance» – følg resten av reisen i vårt direktestudio!

I 2007 fulgte Ousland og Thomas Ulrich i Fridtjof Nansens fotspor og gikk fra Nordpolen sør gjennom Frans Josefs land. Og bemerket da:

– Treårsisen som kan være mer enn tre meter tykk, finnes nesten ikke lenger i denne delen av Polhavet.

Den samme observasjonen gjorde han nå:

– I 1990 var isen ofte tre meter og tykkere. Det var flerårsis som har ligget i mange år. Det er sånn isen var på Nansens tid. Men nå er knapt noe igjen av den isen, påpeker Ousland.

les også

Dette hadde Børge Ousland og Mike Horn med seg til polisen

PROBLEMAT-IS: Polfarerne Børge Ousland og Mike Horn er hentet ut av polisen med Norsk Polarinstitutts tidligere forskningsskip «Lance». Børge Ousland knuser de store isflakene som har brettet seg rundt skroget på med et spett. Foto: Jørgen Braastad, VG

Dramatisk fall

Store deler av Arktis er nå dekket av is som er ett til to år gammel, påpeker National Snow and Ice Data Center (NSIDC). De anslår at det har vokst frem rundt en million kvadratkilometer med is siden september i år. Likevel har altså både tykkelsen og omfanget av isen har falt dramatisk over de siste 30 årene.

– Det er betydelig mindre is som er eldre enn to år sammenlignet med hvordan det brukte å være. Det er rundt en tredel av den mengden «gammel is» som det var på midten av 1980-tallet og rundt halvparten av så mye som det var så sent som på midten av 2000-tallet, påpeker NSIDC.

GLAD I IS: Martin Årthun er forsker ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Arktis. Foto: Privat

Is-ekspert: Skyldes global oppvarming

Isen i Arktis blir både tynnere og mindre i utstrekning, bekrefter Marius Årthun, forsker ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.

– På de 40 årene er isen i sommertiden noenlunde halvert. Det er et ganske annerledes Arktis nå enn for noen tiår siden.

Årsaken er klar, forteller han.

– Hovedsakelig kommer nedgangen av is i siste tiår av den generelle globale oppvarmingen. Så har du selvfølgelig naturlige klimavariasjoner som kan komme i tillegg, og dra i samme retning eller i noen tilfeller motvirke den menneskeskapte globale oppvarmingen.

Isen har forandret seg i løpet av de 40 årene det har blitt utført målinger, siden 1979.

– Før hadde du en god del is som overlever en sommer, sier Årthun.

Isen fryser hver vinter, men mye smelter om sommeren. Det som holder ut sommeren kalles flerårsis.

– Du har is som overlever 2–3 år og blir veldig tykk etter hvert. Når isen blir tynnere og krymper, blir den mer bevegelig.

les også

«Lance» har kommet seg løs fra isen

IS-FANGET: Polfarerne Børge Ousland og Mike Horn er hentet ut av polisen nord for Svalbard med Norsk Polarinstitutts tidligere forskningsskip «Lance». «Lance» sitter igjen fast i skruisen. Foto: Jørgen Braastad, VG

– Lettere å gå på ski

Ousland sier han veldig tydelig ser forskjell på hvor gammel isen er.

– Isen fra i høst er jevnere og flatere og derfor mye lettere å gå på ski på enn den gamle isen, som er bulkete, påpeker polfareren.

Historisk var isen i Arktis opp mot 3–4 meter tykk, men det meste av isen nå har en tykkelse på rundt én meter.

– Jeg vil tro at de merke det når de går tur på isen, og når det blåser, som det alltid gjør der, beveger isen seg mer, sprekker opp og danner råker, sier Årthun ved UiB.

Issmeltingen i Arktis rammer særlig dyrelivet, forteller han. Store dyr som isbjørn og sel er avhengige av isen, der de bor og jakter.

– Når du endrer isen så endrer du også våroppblomstringen, og dyrelivet du finner rett under isen. Så har du skipsfart og transport i Arktis. Får du større tilgang kan det blir større pågang for olje- og gasstrafikk til Asia, sier Årthun.

PÅ TYNN IS: – Jeg hadde gleden av å gå på isen da Svalbard fortsatt var fullt av is og snø, sier is-forsker Marius Årthun. Han studerte 1,5 år på Svalbard, og forteller at isen i Arktis blir tynnere. Her fra Weddellhavet i Antarktis. Foto: Privat

les også

Polfarerne om bord på «Lance» – se bildene

– Et helt annet type landskap

Spørsmålet er om det vil komme et år hvor det ikke er igjen noen is på Nordpolen i det hele tatt. At alt som kom i løpet av vinteren, vil smelte i løpet av én og samme sommer.

  • Hvorfor har smeltingen noe å si? National Snow and Ice Data Center påpeker at polarisen reflekterer sollyset tilbake ut i verdensrommet på sin blanke overflate. Når isen smelter og iskanten trekker seg tilbake, blir imidlertid varmen tatt opp i havet. Og temperaturen stiger raskere.

– I 1990 var det er et helt annet type landskap. Det ser nesten ut som å gå på ski på Hardangervidda. Sånn er det med gamle nedsmeltede skrugarder (enkelt forklart ishauger som har blitt presset opp journ.anm.), påpeker Ousland.

– Det hadde vi masse av da. Vi hadde med øks og hugg is av skrugardene da vi gikk forbi, for å smelte til vann. Mens det kunne vi ikke gjøre på denne turen her, fordi isen fortsatt er salt, sier polfareren.

les også

«Lance» på vei inn i polarisen: – Den forandrer seg hele tiden

ISØDET: I Arktis er polfarerne langt fra folk og fe, men ikke så langt fra bjørn. Foto: Jørgen Braastad

Kom veldig langt nord

At isen her oppe har blitt så mye mindre om sommeren er en av grunnen til at Ousland kunne gjennomføre ekspedisjonen. Da de startet på slutten av sommersmeltingen, kom de helt oppe på 85 grader og 34 minutter nord med seilbåten Pangaea, på vei inn fra Sibir-siden.

Les også: Ousland om møtet på isen: – Et vanvittig stort øyeblikk

Skipet «Lance» er nå på vei sørover med Børge Ousland og Mike Horn om bord, etter å ha hentet dem oppe i isen.

– Fra å advare om klimaendringer har du også leid en dieseldoning for å komme opp hit?

– Man møter seg selv i døren hele tiden, det er klart det. Vi flyr, vi bruker energi og vi har leid denne båten her. Men samtidig så går det ikke an, hvis du skal få gjort noe på klima og bærekraft, å sitte nedi en hule og gjøre det. Du må ut og fortelle hva som skjer. For å gjennomføre denne turen var førstevalget å bruke båten til Mike, Pangaea. Men det viste seg at den ikke ville tålt isen på denne siden her, så da måtte vi ta et valg om å leie inn denne båten for å avslutte turen på en god måte. Det var det valget vi måtte ta for å gjennomføre ekspedisjonen, sier Ousland.

– Dette var ingen ekspedisjon for å undersøke klimaendringer?

– Nei. Dette var en drøm om å gjøre en stor tur på den klassiske måten, men med moderne hjelpemidler. Dette var ingen klimaekspedisjon. Men jeg tenker når jeg går der oppe at vi er øyenvitneskildrere til hva som skjer på isen. Jeg bruker alle muligheter jeg kan til å snakke om isen og klima på jorden, sier Ousland.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder