– Å storhandle nå blir å handle i blinde

1. februar justeres matprisene. Mandag oppfordret professor Øystein Foros til storhandel, noe som får forbrukerøkonom Thea Olsen til å reagere.

Dagligvarekjedene og leverandørene har varslet nye kraftige prishopp fra 1. februar.

To ganger i året – 1. februar og 1. juli – justeres prisene fra leverandørene til dagligvarekjedene. Det kalles også «prisvinduer». Det gjør at prisene i butikkhyllene økes rundt disse datoene.

– Alt som har lang holdbarhetsdato, kan du spare mye penger på å kjøpe før 1. februar. Du bør komme deg i butikken og handle det du trenger til påsken, sa Foros ved Norges Handelshøyskole (NHH) til VG mandag.

Olsen i Danske Bank sier derimot at «å oppfordre til å handle frem til påsken kan minne om hamstring.»

– Hamstring fører lite godt med seg, og det spørs om konsekvensene av storhandel av denne skalaen gjør vondt verre, sett i et kollektivt perspektiv. Hamstring vil kunne føre til at butikkhyller tømmes for varer og at det vil bli mindre valgmuligheter for andre forbrukere. I tillegg er det stor usikkerhet om hvor mye du faktisk kan spare, sier Olsen til VG.

Vet ikke hva som øker

Olsen sier at om man storhandler nå, kan det hende man handler varer som ikke øker særlig i pris.

– Selvfølgelig kan man spare penger på mat, men da tenker jeg det heller er fornuftig med en langsiktig spareplan. Å storhandle nå blir å handle i blinde, all den tid man ikke vet hvilke varer som øker i pris, sier Olsen.

Foros svarer på kritikken med å si at vi selvsagt ikke vet eksakt hvilke varer som vil øke i pris.

– Vi kan til og med oppleve at varegrupper går litt ned, men om vi får en prisøkning på ti prosent eller mer på hele handlekurven er det et betydelig beløp, sier Foros, og legger til at det er viktig at folk ikke handler noe man ellers ikke ville kjøpt.

– Men du frykter ikke at du oppfordrer til hamstring når du sier at man bør handle det man trenger til påske?

– Det er en spissformulering. Storhandel er mer dekkende enn hamstring – å gjøre en storhandel av det man vet man trenger i starten av februar, svarer Foros.

Professor i markedsføring ved Universitetet i Agder, Ellen Katrine Nyhus, sier til VG at «om man overforbruker eller kjøper feil, går vinningen opp i spinningen».

– Om prisene går opp ti prosent på alt, kan man sikkert spare på varer man bruker mye av, men det er nok ikke snakk om de kjempestore beløpene, sier Nyhus.

Fare for overforbruk

Nyhus, som forsker på forbrukerøkonomi, sier at de med de største behovene kanskje heller ikke har nok likviditet til å storhandle.

– Det er alltid en risiko for at man ikke planlegger så godt, kjøper for mye, og at varene ikke blir brukt. En like god strategi som å hamstre er å planlegge måltidene nøye, unngå å kaste mat, og benytte seg av tilbud. Når man kjøper store kvanta er det også en fare for å overforbruke, sier Nyhus.

Olsen i Danske Bank støtter Nyhus i at storhandel kan føre til at man kjøper for mye.

– Jeg tror ikke én handlerunde er det som bikker det den ene eller andre veien for de fleste. De som har det svært tøft økonomisk tar allerede fornuftige grep i matbutikken. Mange har det økonomisk tungt nå, men det spørs hvor lønnsomt det er å sikre seg varer du ikke engang vet om du vil spare på. Det er fortsatt et høyt forbruk i Norge, så vi bør gjøre det motsatte av dette, sier Olsen.

Følg med på kiloprisen

Videre gir professor Nyhus råd om at man bør følge med på kiloprisen til ulike varianter av samme type vare, og sier at man for eksempel kan spare mye penger på å kutte opp eller marinere kjøtt selv.

Hun sier også at man er nødt til å være bevisst på hvor man handler:

– Om jeg går i en dyr butikk og hamstrer før de har satt opp prisene, har jeg kanskje brukt det samme som jeg vil gjøre i en billigere butikk etter at de setter opp prisene, sier Nyhus.

SE VIDEO – FANT DETTE I SALATPOSEN: