- Kan ikke «krisepakke» seg ut av problemene

(VG Nett) Børsene steg til himmels etter at eurolandene lanserte krisepakkene sine mandag, men norske økonomieksperter tror ikke nedgangstidene er over.

  • Kathrine Hammerstad

Artikkelen er over 11 år gammel

AVBLÅSER IKKE KRISEN: Økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole. Foto:

Tusenvis av milliarder kroner regnet over europeiske bankmarkeder etter at EU-lederne satte i verk sine gigantiske redningspakker mandag.
Les også: Krisebank opp 87 prosent

Til sammen dreier det seg om over 10.000 milliarder kroner dersom man skal summere opp den totale verdien av krisepakkene fra EU-stormaktene Tyskland, Storbritannia og Frankrike, samt Spania, Portugal og andre EU-land.

SAMLESIDE:Alt om finanskrisen

Budskapet om at landene ikke under noen omstendighet vil la bankvesenet falle, ble tatt imot med jubel på de europeiske børsene mandag formiddag, og kursene pekte kraftig oppover etter forrige ukes voldsomme nedtur.

Dow Jones opplevde den høyeste poengmessige stigningen på amerikansk børs noensinne, da den mandag steg 800 poeng og til slutt endte på 9200 poeng.

- Takket være vedtakene som nettopp er blitt gjort, er kanskje krisetoppen bak oss, konkluderte sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF) Dominique Strauss-Kahn.

Les også:Slik skal Europas økonomier reddes

Norske økonomieksperter ser mye positivt i de europeiske tiltakene, men ser ingen grunn til å avblåse krisen med det første. De tror ikke Vi har nok ikke hørt meldinger med ordlyden «Børsene stupte» for siste gang ennå. Pilen peker på ingen måte en vei etter mandagens oppturer, og vil trolig leve urolig en god stund til.

- Landene har blitt stående alene

- Det er bra at man gjør noe koordinert i Europa for å dempe krisen, hvor man har liknende tiltak i de ulike landene, samtidig som man skreddersyr tiltakene til de ulike landene. Dette kan hjelpe markedet til å komme til seg selv igjen og snu psyklologien. Men de underliggende problemene er dype og ikke noe man kan krisepakke seg selv ut av, sier økonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshyskole til VG Nett.

TETT PÅ NETT TIRSDAG:Send inn spørsmål om finanskrisen i Norge til forskningslederen i Statistisk Sentralbyrå

Grunnen til at han ennå ikke ser slutten på krisen til tross for dagens milliardpakker, er at selv om dagens krisepakker vil bety mye for økonomien i de europeiske landene, tror han det trengs flere krisepakker for å komme i mål.

- Dette er et godt steg, men det er bare et av mange steg, sier Grytten.

Han får langt på vei støtte av professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Ola Kvaløy.

Les også:Disse bransjene vil slite først

- Det er veldig vanskelig å si hvordan virkningen av de europeiske krisepakkene blir. Vi har nå ingen oversikt over hvor dyp krisen faktisk er, men tiltakene vil nok kunne virke positivt på kort sikt, fordi man nå får koordinerte tiltak som kan bidra til å få opp tillitten til bankene. Det er jo det dette først og fremst er, en tillitskrise. Så gjenstår det å se da, om dette er nok, sier han til VG Nett.

VIL HA RAKETT-STOPP: Frankrikes president Nicolas Sarkozy foreslår at alle samtaler om utplassering av raketter i Europa legges på is inntil videre. Foto:

Grytten mener det var på høy tid med en samkjørt krisepakkeløsning for EU-landene. Landene har blitt stående veldig alene hver for seg, noe som kan ha bidratt til å forverre krisen, mener han.

Les også:Slik kan du spare stort med små kutt

- Særlig Storbritannia, Danmark, Spania og Irland har stått veldig alene. En tidligere koordinert kriseplan kunne gjort mye for psykologien i markedet, og minsket dominoeffekten, sier han.

- Storbritannia overrasker

NHH-professoren betegner tiltakene i de europeiske pakkene som klassiske. Det eneste som overrasker ham, er at Storbritannia i så stor grad velger å ty til statlige oppkjøp og statlig kontroll for å få balanse i situasjonen. Han savner til en viss grad fokuset på at finansinstitusjonenes evne til å tåle tap, ikke bare betalingsevnen.

- Det er jo forståelig, men at det skjer i størst grad i Storbritannia overrasker meg. De andre landene går mer på statlige garantier. Det jeg kanskje savner i disse pakkene er at man ser på soliditeten, ikke bare likviditeten. Men nå er det jo også store forskjeller mellom landene, og vakselig å ha full oversikt over hva som trengs i hvert enkelt, sier Grytten.

Les også:100 000 kan stå uten jobb om ett år

Kollega Kvaløy har på sin side tro på Storbritannias statlige inngripen i bankene.

- Det er en god strategi, særlig i forhold til strategien i USA hvor man istedenfor å kjøpe seg inn i bankene har kjøpt bankenes råtne lån, mener samfunnsøkonomen.

Det er store sprik mellom summene i de ulike eurolandenes krisepakker. Den tyske krisepakken er på 4200 milliarder kroner, den franske på 3000 milliarder og den britiske til sammenlikning på 400 milliarder kroner.

- Men Storbritannia har vært ute med flere allerede, mens dette er en av de første virkelig store fra den tyske regjeringen, sier Grytten.

Skattesjokk

Uansett er det liten tvil om at det er enorme summer det er snakk om. Et sted må pengene komme fra. Spesielt i Storbritannia, men også i Frankrike, Spania, Tyskland, Irland og andre EU-land kan skattebetalerne få deler av regningen for den skakkjørte økonomien som nå må reddes.

Les også:I disse bankene er pengene dine trygge

- Det er veldig sannsynlig at man både i Storbritannia og de andre landene kan få en skattebyrde og inflasjon som resultat. Pengene kan bli mindre verd, sier Grytten.

Kvaløy er ikke like bombastisk.

- At dette kan ramme vanlige folk i form av skatteøkninger er til syvende og sist sannsynlig, man må jo finansiere disse oppkjøpene. På den annen side kan man jo få inflasjon, som igjen taler for høy rente og bremser den økonomiske veksten. Men det er for usikkert til at man kan si det nå., mener Kvaløy.

Selv om Norge lanserte sin egen krisepakke søndag, og ikke er en del av det europeiske fellesskapet som lanserte sine planer mandag, vil eurolandenes kriseløsninger også merkes i det norske finansmarkedet.

- Det snur i Norge når det snur i verden. Får man nå i gang det internasjonale kredittmarkedet, vil bankene våre bli mer kredittverdige, slik at renten kan synke, sier Ola Grytten.

Krisetiltak fra Obama

I USA fortsetter finanskrisen å prege valgkampen. I natt norsk tid vil Demokratenes presidentkandidat Barack Obama legge frem flere tiltak for å dempe den finansielle uroen i en tale.

Blant annet vil han gi midlertidig skatteutsettelse for firmaer som skaper nye jobber i USA de neste to årene og avgiftsfrie uttak fra visse pensjonsspareordninger. Han vil også gi beskyttelse for folk som strever med å betale avdragene på boliglånet, men som prøver å oppfylle forpliktelsene sine.

Planen rettes spesielt mot den amerikanske middelklassen, og er ifølge nyhetsbyrået AP et forsøk på å sikre seg verdifulle stemmer før det kommende valget.

Dersom tiltakene blir en realitet, vil det koste staten 60 milliarder dollar, 378 milliarder kroner, over to år, ifølge Obamas rådgiver for økonomisk politikk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder