Økokrim-sjefen: Politiet kan ha brutt loven

Økokrim-sjef Pål Lønseth sier politiet i noen tilfeller kan ha brutt loven i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Fem år skal gjennomgås for å sjekke lovbrudd. LO og Ap er sterkt kritisk.

Økokrim har laget en utredning om det juridiske grunnlaget politiet har hatt i a-krimsamarbeidet, hvor politi, NAV og andre samarbeider for å avsløre kriminalitet på arbeidsplasser.

I utredningen går Økokrim langt i å konkludere med at politiet ikke har hjemmel til å delta ute på arbeidsplassene, slik de har gjort.

Les de sentrale Økokrim-formuleringene her:

Økokrimsjef Lønseth sier det er viktig å klargjøre hva politiet faktisk kan gjøre.

– Dette er et arbeid for å heve kvaliteten og sikre at en har riktige hjemler. Rettsutviklingen på dette området er dynamisk hvor man ser hvilke behov man har på den juridiske siden og justere seg inn deretter - tolking av loven kan være forskjellig. Vi peker på dette for å klargjøre hva politiet kan gjøre og hva de ikke bør gjøre.

– Det er vanskelig å tolke annerledes enn at politiet faktisk har brutt loven?

– Ja, det vi peker på er at det er behov for å klargjøre hva politiet skal gjøre. Vi mener at bestemmelsen i praksis kan ha vært tøyd noe langt noen ganger. Det er nok tilfeller hvor politiet har gått for langt i å bruke politiovens paragraf 7, for eksempel for å stanse virksomheter. Det har nok skjedd.

– Se på behovet for en rettsutvikling

Han sier at det vil bli fulgt opp.

– Jeg vet at Politidirektoratet har en prosess på dette nå hvor de, sammen med oss, skal se på om det er behov for en rettsutvikling her.

Akrim er regjeringens store satsning på å få ned kriminalitet innen arbeidslivet, hvor NAV, Politiet, Arbeidstilsynet og skatteetaten har samordnet ressursene for å ta kriminell virksomhet på arbeidsplassene.

Har allerede fått konsekvenser ute i feltet

LO har opplevd at Økokrims påpekninger har fått direkte konsekvenser ved at politiet nå begrenser sin innsats.

– Våre medlemmer ute i feltet melder at politiet etter de nye vurderingene fra Økokrim, ikke lenger er med ute på tilsyn, slik vi har vært vant til. De melder at politiet ikke lenger kan være med på operativt arbeid ute på arbeidsplassene, sier LOs hovedtillitsvalgt i Arbeidstilsynet, Bengt Eriksson i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

Han sier de praktiske konsekvensene er store.

– Det viser seg at politiet ikke kan agere på mulige lovbrudd på andre etaters regelgrunnlag, slik de har gjort frem til nå.

– Hva kan politiet delta på?

– Etterretning og analyse blant annet, men vi merker jo at de ikke lenger er med. Det gjør også arbeidet med å avsløre arbeidslivskriminialitet vanskeligere.

– Vil bli sterkt rammet

– Hvordan da?

– Politiet har kunnet kreve ID av de vi treffer. Andre etater har ikke hjemmel til det. Det vanskeliggjør arbeidet der ute. Det har også hatt en stor preventiv effekt at politiet har vært med ut på arbeidsplassene.

Han frykter at skadevirkningene blir store.

– Jeg vil gå så langt som å si at kampen mot arbeidslivskriminalitet vil bli sterkt rammet. 

– Justisministeren: - Politiet skal holde seg innenfor gjeldende lover

Aps arbeidslivspolitiske talsperson, Arild Grande, har spurt justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) om problemene med hjemlene.

I et brev til Stortinget 5. februar svarer Mæland at politidirektoratet har vurdert saken.

«Politidistriktene har fått føringer om å følge anbefalingene i Økokrims utredning, men i praksis er det ikke nødvendigvis behov for store endringer for politiet, sammenliknet med tidligere når det gjelder deltakelse og tilstedeværelse ved a-krimsentrene».

Til VG sier Mæland at de følger opp saken.

– Det er en selvfølge at politiet og Økokrim skal holde seg innenfor gjeldende lover og regler. Men de må også ha de nødvendige hjemler til å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Vi går derfor gjennom regelverket om nødvendig.

Gransker femårs-periode

Avdelingdirektør for politifag i Politidirektoratet, Bjørn Vandvik, sier til VG at Økokrim fikk oppdraget i februar 2020, hvor en av målsettingene var å se nærmere på rekkevidden av politiets hjemmelsgrunnlag i a-krimsamarbeidet og at svaret forelå i høst.

– Politidirektoratet sendte brev til politidistriktene med kopi av rapporten i september 2020, sier han.

De ble bedt om å se hvor mange lovfeil som er begått over fem år.

– Distriktene ble anmodet om å gjennomgå praksis og saker der det kan ha forekommet feilvurderinger for perioden 2015 – første halvår 2020 og gi en tilbakemelding til Politidirektoratet om dette, sier Vandvik.

Politidirektoratet har nå mottatt tilbakemeldinger fra samtlige politidistrikter.

– Vi er i gang med en gjennomgang av disse og vil også involvere Økokrim, politidistriktene og Riksadvokatembetet i hvordan rapporten best følges opp videre.

Han sier at deres målsetning er at de i løpet av våren vil ha konkludert.

– I mellomtiden vil politiet fremdeles utøve sin rolle i dette arbeidet gjennom fortsatt deltakelse på a-krimsentrene og gjennom analyse, etterforskning og iretteføring.

Ap og LO reagerer kraftig

Aps Arild Grande er kritisk.

– Akrimsentrene er regjeringens halmstrå når vi utfordrer dem på den mangelfulle satsingen mot arbeidslivskriminalitet. Når regjeringen ikke en gang har sørget for å rydde unna tvil om politiets hjemler sier det alt om den manglende handlekraften, sier han.

LO-leder Hans Christian Gabrielsen reagerer kraftig.

– Det er utrolig at regjeringen ikke har sørget for at politiets innsats ved a-krimsentrene har vært hjemlet og avklart opp mot lovgivningen. Regjeringen har etter 7,5 år ennå ikke har fått på plass et regelverk som sikrer at Politiet og de andre kontrolletatene kan dele informasjon mellom seg. Det hjelper ikke med a-krimsentre dersom de ikke får lov til å samarbeide, sier han.