STERK HISTORIE: Tanjas historie har gjort inntrykk på tidligere statsadvokat Svein Holden. Nå håper han systemet kan lære av hennes opplevelse. Foto: Therese Alice Sanne, VG

Flere advokater krever opprydning: – Tanja Arntsen er ikke alene

For mange voldtektsofre opplever en uakseptabelt lang saksbehandling. Nå må alle lære av Tanjas historie, mener tidligere statsadvokat Svein Holden.

– Det som har gjort mest inntrykk på meg er den bunnløse fortvilelsen denne kvinnen har hatt over så lang tid, sier Holden til VG.

Lørdag fortalte VG historien til Tanja, og hennes tre år lange kamp mot systemet etter å ha anmeldt en voldtekt i 2015. Saken ble henlagt av politiet og statsadvokaten, før Riksadvokaten omgjorde avgjørelsen og tok ut tiltale.

Hennes historie har gått inn på den tidligere førstestatsadvokaten, som mange kjenner fra at han prosederte i 22. juli-saken. Holden har lagt spesielt godt merke til hvordan hun oppfattet kontakten mellom de ulike aktørene underveis.

– Dette er det viktig å ha i bakhodet fremover. Man må løfte blikket, og ikke tenke at «dette bare er nok en sak». Vi må i større grad se og ta hensyn til personene som er involvert i saken, slik at det ikke kun blir en mekanisk gang gjennom rettsapparatet, sier Holden til VG.

– Uakseptabelt

Totalt tok det 1072 dager, nesten tre år, fra Tanja ble voldtatt til saken ble formelt avsluttet.

Politiet brukte 252 dager på etterforskningen. Det er 122 dager mer enn Riksadvokatens krav, som ble fastsatt i rundskriv til politiet i 2001.

– Saksbehandlingstiden i denne saken er dessverre ikke unik, og det er uakseptabelt, mener Holden.

– Fristene er der av en grunn. Man skal aldri akseptere at disse fristene brytes rutinemessig. Sånn kan det ikke være i det hele tatt.

Tall VG har fått fra politiet, viser at etterforskningstiden i voldtektssaker har økt med 19 dager fra 2017 til 2018. Fra 2014 har det vært en økning på 45 prosent.

Svein Holden får støtte av advokatkollega Trine Rjukan. Hun har lang erfaring som bistandsadvokat i voldtektssaker.

– Politiets saksbehandlingstid i voldtektssaker er helt uakseptabel. Tanja Arntsen er ikke alene. Det er veldig mange fornærmede i disse sakene som opplever at sakene tar altfor lang tid, sier hun til VG.

HÅP: Tanja Arntsen (46) anmeldte en voldtekt i 2015. Lørdag fortalte hun om sin tre år lange kamp for å bli trodd og overleve, for å gi håp til andre. Foto: Jørgen Braastad, VG

Kritikkverdig

Etterforskningsdokumenter VG har fått innsyn i viser at det gikk seks uker fra Tanja avga forklaring, til mannen ble tatt inn til avhør.

Også det er kritikkverdig, mener Rjukan. Hun understreker at saksbehandlingstiden er politikernes og politiledelsens ansvar, men at den enkelte etterforsker må ha fokus på fremdrift i etterforskningen.

– Avhør av mistenkte bør skje mye raskere enn det gjorde i Tanjas sak. Det er ikke greit at det tar seks uker, men samtidig er det heller ikke uvanlig. For den fornærmede er dette noe av det viktigste som skjer i hele etterforskningen.

Rjukan sier at historien om Tanja har gjort inntrykk på henne. Det er flere ting i saken som gjør henne opprørt.

KRITISK: Trine Rjukan har lang erfaring som bistandsadvokat i voldtektssaker. Flere ting i Tanjas historie gjør henne opprørt. Foto: Erlend Aas, NTB scanpix

Reagerer på møte

Før statsadvokat Geir Fornebo bestemte seg for å henlegge saken, ba han om et møte med Tanja. Både bistandsadvokaten hennes og en politietterforsker var tilstede. Her fikk Tanja blant annet spørsmål om ekskjærestene sine.

– Det er ikke greit. Det å utsette fornærmede for et slikt møte er en altfor stor belastning. Jeg har aldri opplevd det med mine klienter, og jeg reagerer på at det ble gjort. Både fordi møtet ble som det ble, men også rent prinsipielt.

Førstestatsadvokat Fornebo sier at møtet ikke var ment som et avhør. Han viser til at det kan være viktig å danne seg et bilde av fornærmede.

– Dette er gjort for å få et supplerende inntrykk. Det er gjort i beste mening, og ikke noe annet enn et forsøk på å komme frem til en riktig avgjørelse i en vanskelig sak. Jeg kan forstå hva Rjukan mener når saken ble henlagt etter møtet, men det var dokumentene og etterforskningsmaterialet som var avgjørende, sier han.

Statsadvokaten som henla Tanjas sak: - Hennes historie er ikke hyggelig lesning

Den forklaringen godtar ikke advokat Trine Rjukan.

– Jeg ville ikke ha anbefalt min klient å delta på et slikt møte. Statsadvokaten har et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i det som foreligger av etterforskningsdokumenter, sier hun.

Tanjas bistandsadvokat Kristin F. Hammervik sier at hun har vært kritisk til møtet i ettertid, og at hun i etterpåklokskapens lys muligens ville gjort en annen vurdering.

– Men grunnen til at jeg i denne saken rådet Tanja til å si ja til møtet, var at jeg hele veien har vurdert henne som svært troverdig og solid. Jeg tenkte at det var viktig at han fikk et møte med hun som var det viktigste beviset i saken, når han åpenbart var i tvil, sier hun.

les også

Tanja ble voldtatt: – Derfor deler jeg min historie

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder