MANGELVARE: Det mangler allerede rundt 3000 kvalifiserte lærere i norsk skole. Med den nye lærerreformen vil det mangle enda flere. ILLUSTRASJONSFOTO Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

Mangler lærere til ny lærernorm - KrF vil lokke med stort lønnshopp

Det er ikke stort nok påfyll med nyutdannede lærere til at et normtall på 16 og 20 elever pr. lærer kan nås, advarer Kommunesektoren.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

I kommunenes organisasjon KS reagerer de negativt på budsjettavtalen det nå er flertall for på Stortinget - etter at lærernorm-motstanderne i regjeringspartiene gikk med på en egen lærernorm på grunnskolenivå.

– Det vil nok komme på plass nok lærere til å bemanne den nye lærernormen. Men det er vanskelig å se at disse vil ha godkjent kompetanse. Dette vil medføre enda flere lærere uten lærerkompetanse i grunnskolen, sier områdedirektør for interessepolitikk, Helge Eide i KS til VG.

Les mer: Høyre-Astrup: Ikke vår modell

Mange, inkludert regjeringspartiene, har i flere år påpekt at det kreves høyere lærerkompetanse for å undervise i skolen. Samtidig har antallet årsverk med assistenter og ufaglærte økt de siste tre skoleårene, viser tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

Kamel-svelging

Helge Eide i KS konstaterer at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet har gått med på en budsjettavtale om lærernorm som de i flere år har argumentert mot.

– Dette er politikk, så det skal ikke jeg uttale meg om. Men ifølge Kunnskapsdepartementets egne tall er det 170 kommuner som ikke får noe som helst ekstra av midlene til nye lærerårsverk. Det er samtidig bekymringsfullt at det vil trekke enda flere lærere til de største byene og regionsentrene som fra tidligere er mest attraktive arbeidsplasser for lærerne, sier Eide.

VG på lederplass: Tullete lærernorm

Departementet har beregnet at en stor del av de av de nye lærerårsverkene vil gå til de største kommunene: Oslo, Bergen, Bærum, Trondheim og Stavanger.

SKEPTISK: Direktør Helge Eide i KS. Foto: Espen Sjølingstad Hoen VG

– Det er allerede mangel på lærere i grunnskolen, og de 3000 nye lærerne finnes ikke. Det er heller ikke tilstrekkelig med nok lærere, de skal også ha riktig kompetanse i forhold til kompetansekrav for undervisning i fagene. En norm som legger til grunn en høyere lærertetthet enn i dag vil innebære at andelen ufaglærte i skolen øker, advarer KS-sjefen.

Asheim: Har advart

Fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) er åpen om at innføringen av lærernorm er en enorm seier for Kristelig Folkeparti. Både han og Torbjørn Røe Isaksen, som er tilbake som skolestatsråd mandag, har gått hardt ut mot en lærernorm i årevis.

Les også: Skoleført mellom Hareide og Lysbakken

– Hva synes du om at en lærernorm er en del av budsjettavtalen som Høyre er med på?

– Jeg ser at dette er en del av avtalen om statsbudsjettet.

– Det var ikke svar på det vi spurte om?

SKEPTISK: Fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) er ferdig med vikarjobben for Torbjørn Røe Isaksen forsøkommende mandag. Foto: Fredrik Solstad VG

– Jeg har advart mot innretningen og hvordan en slik reform vil slå ut. Nå er dette vedtatt, vi trenger tid på å forberede og finne ut hva dette innebærer, svarer Asheim.

Leste du? KrF-skuffelse ifjor

– KS og andre påpeker at det ikke er mulig å bemanne en slik lærernorm med kvalifiserte lærere?

– Ja, det er en reell problemstilling. Det er anslagsvis rundt 2500 lærere som må på plass. Vi har fått understreket i avtalen at de nye kompetansekravene fortsatt skal gjelde. Så dette blir utfordrende.

– Må man basere seg på en innfasing over tid som innebærer flere ufaglærte lærere i noen år?

– Vi må nå se på de nye tallene over lærerårsverk, kvalifiserte- og ukvalifiserte lærere som kommer i desember før vi kan si noen mer om dette, svarer Asheim.

KrF-Grøvan: Enorm reform

Hans Fredrik Grøvan, som er KrFs talsperson for utdanning, er torsdag morgen fortsatt full av begeistring for partiets gjennomslag for en lærernorm på skolenivå. Han kaller det den største skolereformen på 2000-tallet.

– Dette vil gi et likeverdig skoletilbud for alle barn i Norge. Skulle regjeringspartiene og Venstre få med oss på laget, måtte de godta dette, sier Grøvan.

– Men det blir ikke rekruttert nok lærere til å bemanne en norm med 16 og 20 elever pr. lærer på henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet?

– Pr. dags dato er det behov for rundt 3000 lærere. Den nye lærernormen vil øke det behovet. Derfor trenger vi nå en strategi for å rekruttere flere lærere. Det finnes en lærer-reserve på rundt 10.000 mennesker, altså utdannede lærere som jobber utenfor skolen. Jeg tror det må en ekstraordinær statlig lønnspakke til for å heve lærernes lønnsnivå. Dette hadde i sin tid Stoltenberg-regjeringen hell med på tidlig 2000-tall, sier Grøvan til VG.

SEIERHERRER: KrFs skoletalsmann Hans Fredrik Grøvan og partileder Knut Arild Hareide fikk fullstendig gjennomslag for en lærernorm i budsjettforhandlingene. Foto: Anette Karlsen NTB scanpix

Les mer: Bønnhørt om flere lærere før

– Mange har snakket om lærerreserven, men uten at særlig mange har gått tilbake til læreryrket?

– Yrket er ikke gjort attraktivt nok. Det har mye med lønnsnivået og gjøre. Men vi har sett for eksempel på Sørlandet at folk har omstilt seg - og utdannet seg til lærer. Jeg tror det er muligheter for å lage en strategi som trekker flere inn i læreryrket, svarer Grøvan og henviser til at det er på vei ut et stort, nyutdannet kull med lærere i 2018. I tillegg mener han det må legges til rette for at flere lærere kan stå lenger i yrket.

– Er ikke det du kaller en stor reform egentlig for lite utredet og forberedt - den kom på plass etter et intenst forhandlingsdøgn i Stortinget onsdag?

– Vi fikk igjennom en røykelov på 2000-tallet som ble svært vellykket etterhvert. En lærernorm har vært et tema lenge, og behovet for flere lærere er ikke noe fullstendig nytt tema. Men nå må det lages en ny strategi for å skaffe enda flere kvalifiserte lærere, svarer Grøvan.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder