Forsvarsjefen: Tapet av «Helge Ingstad» var en tragedie - vil ha flere marinefartøyer

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen kaller tapet av fregatten «Helge Ingstad» for en tragedie. Nå varsler han at Norge må skaffe seg nye hær-avdelinger og flere marinefartøyer for å holde tritt med behovet.

– Med dagens struktur og reaksjonsevne, vil vi hverken klare å tilfredsstille økte nasjonale behov eller innfri økte krav fra NATO sa admiral Haakon Bruun-Hanssen i sin årstale mandag kveld.

Bakteppet er at Russland nå har tilgjengelige missiler som kan nå mål i hele Norge og i Barentshavet.

Dermed slår Russlands økte militære aktivitet nord, enda sterkere inn i den norske forsvarsplanleggingen fremover, ifølge forsvarssjefen.

Simulerte angrep

I den tradisjonelle årstalen i Oslo Militære Samfund mandag kveld, beskrev Bruun-Hanssen hvordan Russland gjennom de siste 18 månedene har markert misnøye overfor norske myndigheter:

– Simulerte angrep på norsk militær infrastruktur og allierte styrker i Norge svekker tilliten og skaper betydelig usikkerhet om russiske intensjoner, sa han.

Norge er også adresse for russernes testing og utplassering av nye våpensystemer:

– Moderne missilsystemer utplassert på land, på sjøen og på fly dekker hele Norge og Barentshavet, sa forsvarssjefen.

Satser på Marinen og Hæren

Regjeringen skal legge fram den neste langtidsplanen for Forsvaret i 2020, og i år skal forsvarssjefen levere politikerne et nytt fagmilitært råd.

Allerede nå varsler Bruun-Hanssen hva som står på toppen av hans ønskeliste: Nye operative avdelinger i Hæren og i Marinen:

– Med dagens struktur og reaksjonsevne, vil vi hverken klare å tilfredsstille økte nasjonale behov eller innfri økte krav fra NATO, slo forsvarssjefen fast.

Må passe på ubåtene

Bruun-Hanssen sa at Russlands nye flåte av multi-rolle ubåter vekker særlig stor bekymring. Dette er stillegående ubåter med missiler som kan true mål både i Europa og i USA, og kan angripe den viktige, men også sårbare, sjøveien som amerikanerne må bruke for å forsterke Europa militært.

Norge har et spesielt ansvar for å lokalisere disse ubåtene, og aller helst før de seiler ut i Atlanterhavet.

Men i 2025, når kystkorvettene etter planen skal pensjoneres fordi de nye F-35 kampflyene da er operative, har Marinen bare en håndfull fregatter og ubåter til rådighet.

– Vakuumet vi etterlater vil uten tvil bli fylt av andre, og kan således svekke den stabiliteten vi søker å opprettholde. For å opprettholde et tilstrekkelig norsk maritimt nærvær i nord-områdene må derfor størrelsen på Marinen økes, sa forsvarssjefen i Oslo Militære Samfund.

Må dekke NATO-behovet

Men Norge vil også måtte levere større styrker til NATO i årene som kommer.

I fjor vår lanserte USAs tidligere forsvarsminister Jim Mattis planen som er kalt «4 ganger 30»: Innen 30 dager skal NATO-landene mobilisere 30 bataljoner med landstyrker, 30 krigsfartøy og 30 jagerflyskvadroner.

– Det er rimelig å anta at Norge, ut fra militær størrelse, må bidra på alle tre områdene. Slike bidrag kan ikke oppfylles med dagens struktur, og vil kreve et større volum av landstyrker og maritime kampfartøy, sa Bruun-Hanssen.

Forsvaret er pålagt knallharde krav til effektivisering og interne innsparinger for å finansiere den gjeldende langtidsplanen. I 2018 effektiviserte Forsvaret for 487 millioner kroner. Denne summen tilsvarer f.eks. 32 ekstra øvingsdøgn for Brigade Nord, eller 970 seilingsdøgn med fregatt.

Fregatt-tragedie

Tapet av fregatten «Helge Ingstad» var en tragedie for Forsvaret, ifølge forsvarssjefen, som roste mannskapet for rask evakuering da uhellet var ute.

– At det er gjort feil, er åpenbart, sa forsvarssjefen, men overlater til havarikommisjonen og politiet å finne svarene.

– Tapet av en fregatt er betydelig for vår forsvarsevne. En fregatt er det eneste systemet vi har i Forsvaret som kan krige i tre dimensjoner samtidig. Vi har derfor mistet en betydelig kapasitet, la han til.