FLYTTET FRA OSLO: Simon Malkenes flyttet i sommer fra Oslo og Osloskolen til havgapet på Vestlandet, nærmere bestemt til Bremanger i Sogn og Fjordane. Der har han undervist i ungdomsskolen i tillegg til å fullføre boken sin om Osloskolen og Malkenes-saken. Foto: ANNEMOR LARSEN

Lektor Simon Malkenes ut mot utdanningsdirektør Astrid Søgnen i ny bok

Utdanningsdirektøren i Oslo leste høyt fra elevers tekstmeldinger uten å ha samtykke, mener lektor Simon Malkenes.

– Hun påsto at hun hadde samtykke. Men det som skjedde var at min rektor bad elevene om at de som satt i høringen i rådhuset fikk lese deres reaksjoner. Ingen var spurt på forhånd om dette kunne leses høyt opp av utdanningsdirektøren. Det er spesielt, sier Malkenes til VG.

Selv var han ikke til stede i rådhuset under bystyremøtet 22. mai. Han var satt ut av spill, sykmeldt og i dårlig form etter flere måneder med press og stress både fra mediene og sin egen arbeidsgiver.

les også

Skolesjef Søgnen kom med detaljer om Malkenes-saken i offentlig høring

VG har fått innsyn i tekstmeldinger som viser hvordan Malkenes’ egen rektor David Dunlop sendte tekstmeldinger til elever som skal ha reagert på uttalelser i Dagsnytt 18 i mars i år. I radioprogrammet fortalte Malkenes om en typisk skoletime på Ulsrud videregående skole i Oslo.

Malkenes omtalte elevene med første bokstav i navnene deres i en beskrivelse av læringsmiljøet i klassen. Flere av elevene på Ulsrud reagerte på beskrivelsene, og henvendte seg til rektor på skolen, David Dunlop.

Rektors meldinger

I bystyremøtet i mai siterte skolesjef i Oslo Astrid Søgnen fra Dunlops samtaler med elevene. I forkant hadde rektor Dunlop hentet inn samtykke fra elevene via SMS.

I en SMS VG har fått tilgang til spør Dunlop en elev om det er greit at hans reaksjonen på Malkenes’ Dagsnytt 18-deltagelse blir lest i bystyremøtet.

les også

Elevmamma fremførte skolekritikk: Ble bedt av skolesjef Søgnen om å slutte med myte-spredning

Eleven husker ikke helt sin egen reaksjon, og ber rektor gjenta hva den var.

Rektor skriver at eleven fortalte at vedkommende følte deg uthengt, og at mange på skolen visste hvem det var snakk om.

Eleven svarer at det går fint å gjengi hans reaksjon.

SKOLESTART: Utdanningsdirektør Astrid Søgnen i Oslo møtte opp på Brynseng skole ved skolestart i høst - sammen med kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Foto: NTB SCANPIX

Malkenes mener at elevene bare ga samtykke om at de som satt i bystyresalen fikk lese meldingene.

– Jeg synes det er greit at folk får vite hvordan det påståtte samtykket kom i stand, sier Malkenes til VG.

Hodet blir blankt

Malkenes var selv sykmeldt mens Søgnen la ut fra bystyrets talerstol om elevenes reaksjoner mot ham. Sykmeldingen ble iverksatt samme dag som han fikk en såkalt tilrettevising fra rektor Dunlop.

les også

Aftenposten: Elevers kritiske innlegg mot lærer opprettet på avdelingsleders PC

I boken skriver Malkenes:

«Samme dag står jeg i historieklassen min og gjennomgår krigen mot terror. Plutselig blir hodet helt blankt, jeg husker ikke hva jeg skal si. Jeg forklarer elevene at jeg er helt tom etter å ha brukt alle krefter på å forsøke å gjøre den uforutsigbare situasjonen jeg har gjennomlevd de siste fem–seks ukene, forutsigbar. Jeg har brukt så mye tankekraft på det at nå er det tomt. Jeg trenger å hvile.

les også

Refser utdanningsdirektør for å bruke konsulent-gigant mot skolevold i Oslo

Kort tid etter sykmelder legen min meg. Dagen jeg fikk beskjed om å ikke gå på jobb av legen min, var det 41 nyhetsoppslag om meg. Å fordøye dette var vanskelig. Jeg våknet tidlig hver morgen. Det første jeg gjorde, var å sjekke mediene. I de neste ukene var mitt navn det mest søkte på mediesøketjenesten Retriever/ Atekst. Beskjeden fra legen var å hvile. Det klarte jeg ikke. Jeg klarte ikke å skru av.»

HAR PERMISJON: Simon Malkenes har dette skoleåret permisjon fra lærerjobben ved Ulsrud videregående skole i Oslo, der han blant annet har undervist i norsk. Foto: HALLGEIR VÅGENES

747 anmerkninger

I boken beskriver Malkenes læringsmiljøet på Ulsrud videregående skole i detalj. Læreren vil vise hvilke utslag selve inntakssystemet i Oslos videregående skoler kan slå ut, der skoler som han selv jobbet på, får spesielt store utfordringer med elevmassen.

Skoleledelsen slo, tross advarsler fra lærere, sammen to turbulente vg2-klasser til en gruppe på 31 elever, som videre ble utvidet til totalt 33, noen få jenter, resten gutter. Jeg hadde hatt klassene før, og jeg vikarierte som kontaktlærer i klassen i første termin. Jeg kjente derfor elevene godt.

I løpet av første termin ble lærernes advarsler bekreftet. Ved slutten på første termin var det satt 747 anmerkninger i klassen, de fleste av disse på et mindretall elever. Tre lærere resignerte helt og gav opp å sette anmerkninger fordi det medførte svært mye bråk og uro. En av disse lærerne estimerte at han kunne satt rundt ti anmerkninger i hver enkelt undervisningstime gjennom hele terminen.

les også

Bråket i Utdanningsetaten: Søgnens ledergruppe ville stoppe kartlegging av arbeidsmiljøet

Jeg satte selv 118 anmerkninger i første termin. Anslagsvis et tresifret antall av de totale antallet anmerkninger handlet om rasisme, vold, trusler, sexisme, mobbing og trakassering. Det var også mistanke om dopsalg, kriminalitet, vandalisme, utløsning av brannalarm med mere. Flere av elevene var bortvist fra timene en rekke ganger. Elever trakasserte lærere, de ødela lærer-PC-er, de uttalte at de hatet lærere, veltet kateteret, skjelte ut lærere og kom med nedsettende kommentarer. Dette var hverdagen i dette klasserommet.

MOTTOK PRISER: Simon Malkenes har mottatt tre priser for sine ytringer om Osloskolen hittil i 2018. Her har han akkurat mottatt prisen Stockmanns Hammer fra Hilde Bergh i Oslo håndverker og industriforening 23. mai. Foto: NTB SCANPIX

Viktig kontekst

– Grunnen til at dette skjer, er pengemangel, en finansieringsordning der penger følger eleven, og en skjev inntaksordning. Man har jo ikke lov til å dele inn klasser etter etnisitet, kjønn og faglig nivå. Men inntaksordningen fører jo til at det blir slik likevel. Når de flinkeste elevene søker seg bort, må man slå sammen elevene som blir igjen, sier Malkenes til VG.

Som han også forklarer i boken, tolker han det slik at å unnlate å vise konteksten for uttalelsene, var en viktig side av angrepene mot ham i mediene.

– Det ble ikke alltid satt i sammenheng. Da har ikke folk forutsetninger for å vurdere hvordan dette bildet var, sier Malkenes.

– Min kritikk handlet om elever som ikke får en likeverdig opplæring. Ting tyder på at de burde hatt annen oppfølging, og ikke samles i enkeltklasserom, legger han til.

les også

Oslo kommune bruker konsulenter mot skolevold - uten støtte fra politisk ledelse

– Tror du Malkenes-saken vil skape noen endring i Osloskolen?

– Ja, det tror jeg faktisk. Det som har skjedd i høst i konflikten mellom politisk ledelse og administrativ ledelse, kom i kjølvannet av Malkenes-saken. Dette må løses. Utfallet er ikke sikkert, men det må få konsekvenser. En endring til det bedre vil være en satsing på profesjonsfellesskap mellom rektorene og nedtoning av konkurranse. Det vil gi en bedre skole for flere, tror jeg.

Han mener at løsningen er mer ansvar og tillit til rektorene.

– Fikk samtykke

Utdanningsdirektør Astrid Søgnen i Oslo kommune, mener hun fikk det nødvendige samtykke til å lese høyt fra elevenes reaksjoner i bystyresalen.

– Det var viktig for meg at også elevenes stemme ble hørt i denne saken, ettersom debatten i alt for liten grad tok hensyn til elevens syn. Rektor hentet inn samtykke fra elevene om at de konkrete setningene kunne bli lest opp, skriver Søgnen i en e-post til VG.

les også

Vil bortvise volds-elever med øyeblikkelig virkning

Men i sms-utvekslingen mellom rektor David Dunlop og elevene, er det ikke spesifisert at setningene fra elevene kunne leses opp av utdanningsdirektøren.

VG sendte rektor Dunlop flere spørsmål om dette tidlig fredag, men har ikke fått svar på henvendelsene.

Astrid Søgnen svarer for sin del at det hun leste opp, ikke er underlagt taushetsplikt.

Søgnen: Malkenes alltid velkommen

– Hva er din vurdering som arbeidsgiver av at du leste opp disse reaksjonene i en offentlig høring i en personalsak uten samtykke – fra en av dine ansatte – som blir omtalt?

– Det jeg leste opp, er ikke underlagt taushetsplikt, det har også kommuneadvokaten slått fast. Sitatene var elevers reaksjoner på lærerens omtale av dem på Dagsnytt 18, de var opprørt over hvordan de ble fremstilt, og de ble identifisert av mennesker i omgivelsene deres, svarer Søgnen.

les også

Søgnen fikk fjernet konklusjon fra uavhengig granskingsrapport

– Jeg syns det er positivt med kritikk av systemet og med gode diskusjoner om fritt skolevalg, som for øvrig er politisk bestemt. Det var ikke Utdanningsetaten som startet debatten i avisene om ytringsfrihet i stedet for en debatt om fritt skolevalg. Det er for øvrig den enkelte skole som håndtere eventuelle personalsaker, ikke Utdanningsetaten, skriver Søgnen i e-posten til VG.

Hun legger til at hun vil lese boken til Malkenes, og ønsker ham tilbake som lærer etter permisjonsåret i Bremanger.

– Så vidt jeg vet har Malkenes jobb i Osloskolen, og han er alltid velkommen til å være lærer hos oss, og debattere det han ønsker.

Malkenes for sin del er usikker på om han kommer tilbake til Osloskolen der han sitter i blåst og regn på Bremangerlandet ved Stadt.

– Familien har gitt oss selv dette året på å finne ut av det. Hvor vi lander vil tiden vise.

FAKTA: Malkenes-saken

  • Lektor og forfatter Simon Malkenes beskrev en urolig skoletime på Ulsrud videregående i NRKs Dagsnytt 18 mandag 5. mars ved å lese høyt opp om elevers forstyrrende atferd i en skoletime.
  • Malkenes brukte første bokstaven i elevenes navn for å anonymisere elevene.
  • Skolens ledelse mente elevene var krenket, og ville kjenne seg igjen ut fra bruken av forbokstav og beskrivelser, og startet forundersøkelser for en personalsak med utgangspunkt i Opplærings¬loven § 9 A-5 om skjerpet aktivitetsplikt dersom en ansatt på skolen krenker en elev.
  • Saken førte til stor debatt og medieoppmerksomhet. Flere mente saken var et eksempel på knebling og manglende ytringsfrihet for lærere som ønsker å sette søkelys på kritikkverdige forhold.
  • I en kronikk i Aftenposten skrev skoledirektør Astrid Søgnen at elever skal slippe å føle seg uthengt og stigmatisert av egen lærer.
  • Rektor på Ulsrud videregående skole der Malkenes er lærer, David Dunlop, ga Malkenes en tilrettevisning, som også beskrives som en advarsel eller reprimande. Den er senere omtalt som grunnlovsstridig av eksperter.
  • Simon Malkenes har mottatt tre priser for sitt ytringsmot under- og etter Malkenes-saken; Fritt Ords Honnørpris, Stockmanns Hammer og Skjervheim-prisen.
  • (Kilder: VG, NRK, Dagsavisen, Oslo kommune og «Det store skoleeksperimentet».)

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder