VIL HA SÆRSKILT STYRKING: – Vi mener det trengs en særskilt og øremerket styrking av psykisk helsetilbud i kommunene, og at nedskjæringene ved sykehus og i døgnbehandling må stoppes, sier helsepolitisk talsperson i Senterpartiet.
VIL HA SÆRSKILT STYRKING: – Vi mener det trengs en særskilt og øremerket styrking av psykisk helsetilbud i kommunene, og at nedskjæringene ved sykehus og i døgnbehandling må stoppes, sier helsepolitisk talsperson i Senterpartiet. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Toppe om psykisk helsevern: – Tøft å takle ventetiden alene

INNENRIKS

At mange pasienter i psykisk helsevern må takle ventetiden alene, på grunn av manglende kommunale tilbud, gjør ventetiden enda tøffere, sier Kjersti Toppe (Sp).

Publisert:

Oppfølgingen av pasienter som blir henvist til de får avslag eller tilbud om hjelp, holder ikke mål, mener Sp-politikeren.

– Dette er den store, store utfordringen. Det kommunale tilbudet er nærmest ikke-eksisterende mange steder, sier Toppe, nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

– Uholdbar situasjon

Tall for første tertial i år viser en gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern på 50 dager for barn og unge og 46 dager for voksne.

– Noen tilstander kan tåle å vente, men jeg synes ventetiden, spesielt innen barne- og ungdomspsykiatrien, virker veldig høy. Nesten to måneder er svært lang ventetid for et barn med psykisk sykdom, sier Toppe.

Aina Stenersen, helsepolitisk talsperson for Frp i Oslo bystyre, er enig.

– Psykisk helse kan ofte forverres fort. Det kan gå fra alvorlig til kritisk på én dag. Da sier det seg selv at ventetiden er altfor lang. Det er en uholdbar situasjon jeg ikke unner noen, sier hun.

– I tillegg til at det er lett å havne utenfor jobb, skole og utdanning, er det en vanskelig og krevende situasjon også for pårørende.

Har vært pasient i ti år

Stenersen har tidligere snakket åpent ut om selvmordstanker, selvskading, depresjon, alkoholmisbruk og anoreksi, og har selv lang erfaring som pasient i psykisk helsevern.

Under studietiden var hun innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål sykehus. Her kom hun inn med en gang, men de andre gangene hvor det ikke har vært akutt, har hun fått kjenne på ventetiden.

– Jeg har gått til behandling i nærmere ti år på distriktspsykiatrisk senter. Jeg har vært der i flere omganger, første gang som 15-åring, og har hver gang måttet vente lenge på å komme inn, sier hun.

– Det hadde vært fint å ha en kontaktperson i ventetiden. Alle henviste pasienter bør også kalles inn til en samtale med en spesialist, slik som gjøres i for eksempel Halden, sier Stenersen.

Hun opplever at de ansatte i psykisk helsevern forsøker å hjelpe så godt de kan, men at det er dagens system som har svakheter.

Ikke «syke nok»

Flere har tatt kontakt med VG og delt sine pasienterfaringer i psykisk helsevern. Mange opplever at de ikke blir vurdert som «syke nok» til å få hjelp.

– Dette er helsevesenets skamplett, og hadde aldri skjedd pasienter med somatiske sykdommer. Praksisen er uholdbar, og burde vært opphørt for lenge siden, sier Toppe.

– Ingen skal stå uten hjelp

Helseminister Bent Høie (H) har tidligere uttalt at han er opptatt av at det må bli enklere å få hjelp for psykiske helseproblemer.

– Jeg er bekymret over at mange pasienter blir avvist, uten at de får mulighet til å møte en spesialist som kan ta en god vurdering av situasjonen. Dette er noe vi jobber med, og flere har endret arbeidsmetode. Jeg forventer at ulike deler av psykisk helsevern lærer av hverandre, sier Høie.

– Noen pasienter vil være i en situasjon der de ikke har rett til spesialisthelsetjenester, men da skal det finnes andre tilgjengelige tilbud i kommunen. Det viktigste er at ingen blir stående uten noen form for hjelp.

For mange er det viktigste å få hjelp fort, uavhengig av om hjelpen er i kommunen eller spesialisthelsetjenesten, påpeker helseministeren.

– Timer hos en psykolog i kommunen vil for mange være tilstrekkelig hjelp. Derfor har vi lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse innen 2020. Vi har etablert en øremerket ordning for å trappe opp tilbudet i kommunen frem til dette. Resultatet er en betydelig økning i tilskudd til psykologer allerede, fra 130 årsverk i 2013 til 503 årsverk i første halvdel av 2018.

Skal få kontaktperson

Høie har satt et mål om at den gjennomsnittlige ventetiden på helsehjelp skal være under 50 dager innen 2021.

– Dette gjelder også somatisk helse, men rus og psykisk helse skal prioriteres.

Når det gjelder oppfølgning i ventetiden, mener helseministeren at denne vil bedres når pakkeforløpene innføres over nyttår.

– En av hensiktene med pakkeforløpene er at henviste pasientene skal oppleve mer forutsigbarhet og føle at tryggheten blir ivaretatt. Det blir satt tydeligere tidsfrister for noen av de alvorligste lidelsene. Hvis en pasient lider av en spiseforstyrrelse, skal det gå fem dager fra henvisning til oppstart av behandling.

– Alle henviste pasienter vil få en koordinator og kontaktperson, som skal følge dem gjennom behandlingsforløpet. Usikkerheten skal vekk, og ventetiden skal ned, sier Høie.

Her kan du lese mer om